Å vrake Støre løser ikke Aps problemer

De kan da umulig være så desillusjonerte i Ap at de vil skifte ut den erfarne Jonas Gahr Støre med den relativt uerfarne Tonje Brenna? Det er regjeringens politikk som er problemet. Det bør også Støre innse.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 03.12.2024 – 13:21 Sist oppdatert 03.12.2024 – 13:37

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Representanter fra sersjantnivået i Ap tar til orde for å bytte partileder. Stortingsrepresentant Stein Erik Lauvås står fram i Aftenposten og ber Jonas Gahr Støre trekke seg.

Han stortingskollega May Britt Lagesen sa til NRK før helga at det må gjøres endringer i partiledelsen. I TV2 ber lokallagsleder Jens Christian Vik i Sandefjord Ap Støre om å gå av.

Både TV 2Dagbladet og NRK viser til anonyme kilder høyt oppe i partiet som vil ha en ny partileder. Det pekes på Tonje Brenna som den mest aktuelle til å ta over.

Når krefter i partiet vil presse partilederen og statsministeren til å trekke seg, er krisen i Ap nesten ikke til å leve med. Mediene hiver seg på og bidrar til å forsterke krisen. Anonyme kilder stiller velvillig opp. Mediene lister opp hvem som ikke eksplisitt sier de vil støtte ham.

Ap lurer seg selv om de tror det er Støre som er årsaken til partiets tilbakegang

Støre fortsetter

Jonas Gahr Støre gjorde det klart i Politisk kvarter på NRK i dag at han ikke har planer om å trekke seg. Han er motivert for å fortsette både som statsminister og partileder.

Tonje Brenna sier til NTB at hun gir Støre sin fulle støtte og at det er uaktuelt for henne å ta over. Den andre nestlederen, Jan Christian Vestre, rykker også ut med støtte til Støre.

Kari Nessa Nordtun sier til VG at hun støtter Støre og at det er ingen i Ap som har sagt at de vil utfordre hans posisjon. Hun peker på at meningsmålingene viser at Aps løsninger ikke får tilstrekkelig gjennomslag hos velgerne.

– Det ansvaret ligger ikke bare på Støre, men også på oss andre i partiets styrende organer, sier hun.

At statsråder støtter sjefen sin, er som det skal være. Det ville vært en bombe om de ikke gjorde det.

Det betyr selvsagt ikke at det er utelukket at Brenna vil stille opp som leder dersom Støre trekker seg. Om Støre presses til å trekke seg, oppstår det en ny situasjon.

Hvis LO er av den oppfatning at Støres dager som partileder er talte, så er løpet sannsynligvis kjørt. Han er i alle fall avhengig at flere tillitsvalgte og medlemmer av sentralstyret står fram med støtte.

Støre er en hard negl. Han kan velge å holde fast på at det er landsmøtet som skal velge partileder. Da må han stå i stormen inntil valgkomiteen som skal settes ned i januar, eventuelt ber ham om å trekke seg.

Støre har ledet partiet i motvind i over to år. Det virker som om strategien er å stå i det. Han forsvarer regjeringens politikk, sier statsbudsjettet er blitt enda bedre etter enigheten med SV og at velgerne etter hvert vil slutte opp om den politikken regjeringen fører.

Annonse

Ikke nye grep

Det provoserer flere i Ap at Støre ikke vil snakke om krise og at han nøyer seg med å forsvare regjeringens politikk. Han ser ikke noe behov for å ta nye grep. I NRK i dag viste han til Aps forslag til partiprogram som viser veien videre.

Ap lurer seg selv om de tror det er Støre som er årsaken til partiets tilbakegang. Grunnen til at de går tilbake, er at de ikke treffer med den politikken de fører.

Om partiet skulle finne på å vrake den erfarne statsmannen Jonas Gahr Støre til fordel for den relativt uerfarne Tonje Brenna, har de for alvor mistet gangsynet. Brenna har ingen erfaring fra Stortinget. Hun trenger noen flere år som toppolitiker før hun kan ta over som partileder.

I boka Partiet kan vi lese om det som skjedde i kulissene da noen la planer for at Raymond Johansen skulle ta over for Støre. Det lykkes ikke.

Når et parti er i krise, er noen rede til å ta radikale grep og velger risikable løsninger med henvisning til at det ikke kan bli verre enn det er. Slik kan en ikke tenke om hvem som skal lede landet som statsminister. Ap har ingen på Støres nivå som kan bekle statsministerposisjonen.

Vi lever i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Tiden er ikke inn for å sette inn en statsminister med beskjeden utenrikspolitisk erfaring.

De som vil ha en ny ledelse i Ap, bør heller snakke om hvilke endringer de vil gjøre i regjeringens politikk.

Støre er en utenrikspolitisk mester. Nå må ha vise at han kan levere ny innenrikspolitikk som flere velgere kan slutte opp om

Hold en tale

Framfor å kjempe videre i motvinden og vise til regjeringens politikk, bør Støre sette krisestab. Han bør si at det regjeringen har levert, tydeligvis ikke er godt nok, og varsle en tale i januar om hvilke nye grep han akter å ta. 

Her kan han for eksempel si at de regionale helseforetakene skal legges ned for å få bedre styring av landets sykehus, han bør fortelle at regjeringen skal droppe bortimot hele anbudsregimet innen helse- og omsorgssektoren, at han vil bygge ned formueskatten og istedenfor innføre en høy avgift på arv over 15 millioner kroner, øke barnetrygden betydelig og la den inngå i skattegrunnlaget, legge ned Utdanningsdirektoratet og gi kommunene og lærerne større frihet, nedsette et utvalg som skal slanke landets tilsyn, gjøre det klart at vi skal kjøpe klimakvoter for milliarder om vi ikke når målet for egne utslipp, få fart på utbyggingen av vindkraft og droppe elektrifisering av sokkelen inntil vi er sikre på at vi har den kraften vil trenger til grønn industri … … for å nevne noe.

Støre er en utenrikspolitisk mester. Nå må ha vise at han kan levere ny innenrikspolitikk som flere velgere kan slutte opp om.

Giske tilbake – selvsagt er det noen som trekker seg

De som ikke kan godta at Trond Giske igjen blir sentral i Ap, bør trekke seg framfor å lage mer spetakkel. Og Giske må drive valgkamp på Aps program, ikke en rekke egne spesialstandpunkter.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 02.12.2024 – 13:20 Sist oppdatert 02.12.2024 – 13:34

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

De som ikke ville ha Trond Giske på topp i Trøndelag, mener han har brukt makt og udemokratiske metoder for å vinne nominasjonen. Giskes støttespillere mener valget av ham skjedde på demokratisk vis.

Det har ikke kommet fram eksempler på at vedtekter er brutt eller at de har foregått noe som ikke tåler dagens lys.

Nå må de tillitsvalgte i Ap gjøre som Jonas Gahr Støre, konstatere at Trond Giske kommer tilbake på Stortinget og mane til samarbeid. Vedtaket er fattet. Det kan ikke gjøres om.

I 1970 ga Albert O. Hirschman ut klassikeren «Exit, Voice, and Loyalty». Han beskriver de tre måtene medlemmer, velgere eller forbrukere kan reagere på når de møter noe de ikke er fornøyd med eller ikke kan godta:

Da kan og bør en si i fra, bruke sin stemme (voice). Hvis en ikke blir hørt eller når fram, har en mulighet for å trekke seg (exit). Hvis en kan leve med at en ikke er blitt hørt og ikke ønsker å trekke seg, må en å innordne seg, godta, være lojal (loyalty).

Uheldig på kort sikt

At noen trekker seg, kan selvsagt få uheldige konsekvenser, i alle fall på kort sikt. Men kirkegården er som kjent full av folk som trodde de var uerstattelige.

Det beste er at medlemmer innordner seg under de vedtak som fattes og er lojale. Drepen for en organisasjon er at de som ikke når fram med sin kritikk eller protest, nekter å ta et tap og forholde seg til et vedtak de er imot, men istedenfor fortsetter som før og legger opp til omkamper.

Men Trond Giske kan ikke drive valgkamp i Trøndelag på et annet program enn det Ap har vedtatt. Han må være lojal mot et program han mener han klare svakheter

AUF ville ikke ha Trond Giske som førstekandidat i Trøndelag. AUF-leder Gaute Skjervø har sagt at Giske ikke bør få førsteplassen i Trøndelag. Flere AUFere har trukket seg fra å stå på listen, de nekter å samarbeide med Giske.

Det Gaute Skjervø nå bør si, er at vedtaket er fattet, at han forstår at noen trekker seg, men at han og AUF vil forholde seg til at Giske er valgt på demokratisk vis til å representere Trøndelag. Hvis ikke har Ap et alvorlig problem.

I løpet av den siste uken har både Ingvild Kjerkol og Hadia Tajik tapt kampen om å få en ny periode på Stortinget. Marte Mjøs Persen valgte å trekke seg og overlate førsteplassen til Lubna Jaffery.

Annonse

Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt, Rigmor Aasrud og Eva Kristin Hansen er også ute av Stortinget til sommeren.

Anette Trettebergstuen har sagt nei til gjenvalg. Hun blåste ut på Facebook i helgen ved å skrive at Ap er i en dyp krise og at Jonas Gahr Støre må erkjenne det. Hun uttrykker seg på en måte som gjør hele ledelsen, inkludert Støre, til en del av krisen.

Trettebergstuen hevder at det for kort tid siden ville vært helt uhørt i Ap å kaste fylkesledere, sittende stortingsrepresentanter og nylige statsråder som ønsker gjenvalg.

Mens Giske er på vei inn på Stortinget, er noen av Aps dyktigste kvinner på vei ut. Trettebergstuen er bekymret.

Jonas Gahr Støre avviklet Anette Trettebergstuen, Anniken Huitfeldt og Ingvild Kjerkol som statsråder mot deres vilje. Kjerkol var den som mest tydelig ga uttrykk for at hun mislikte at hun ikke fikk fortsette som helse- og omsorgsminister.

Verken Huitfeldt, Tajik, Trettebergstuen eller Kjerkol har kritisert Støre på en måte som har gitt grunnlag for å hevde at de opptrer illojalt. De har akseptert at Støre må stå fritt til å sette sammen det laget han mener er det beste.

Men det ulmer i partiet. Det er etter hvert en god del sentrale politikere som ikke ser noen grunn til å stille opp for Støre. I helgen var det tillitsvalgte som pekte på at «alle andre enn Støre skiftes ut», og at partiet må vurdere om det er tjent med et lederbytte.

Nå er det avklart hvem som skal fronte partiet i neste års valgkamp. Det burde ikke være grunnlag for mer personstrid. Skal Ap ha mulighet til å krype oppover på meningsmålingene og vinne valget neste år, må de tillitsvalgte vise lojalitet.

Jonas Gahr Støre og Trond Giske, som sammen med Tonje Brenna og Jan Christian Vestre nå er Aps fremste politikere, tar til orde for samarbeid og samling om politiske saker.

Ledelsen i Ap kan ikke late som om Trond Giske representerer en fløy i partiet de ikke trenger å bry seg om. De må avklare hva de er enige og uenige om.

Velgerne tåler at Giske kan ha ett eller to standpunkter som ikke deles av Støre og de to nestlederne. Men Trond Giske kan ikke drive valgkamp i Trøndelag på et annet program enn det Ap har vedtatt. Han må være lojal mot et program han mener har klare svakheter. 

Skattekutt som vidundermedisin

Ingen er over og ingen ved siden av Frp når det gjelder skattekutt. Høyre halser etter, og til og med Rødt vil kutte skattene for folk flest.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 29.11.2024 – 10:40 Sist oppdatert 29.11.2024 – 13:42

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Før i tiden var det slik at de borgerlige maste om skattekutt, mens venstresiden snakket overbevisende om skattenes velsignelser. Høye skatter, særlig for de rikeste, er nødvendig for å sikre gode velferdsordninger, var omkvedet. De borgerlige argumenterte for at skattekutt bidrar til økt verdiskaping.

Vi har endt opp med at alle partiene er enige om at skatter må kuttes. Partiene vil ikke ta seg tid til å vente på at renta settes ned. 

Ap/Sp-regjeringen legger opp til et kutt i inntektsskatten for privatpersoner på 16,8 milliarder kroner neste år. Det er langt fra nok for opposisjonen. 

  • Frp kutter skatter for 60 milliarder kroner mer enn regjeringen, og kutter dermed inntektsskatt til enkeltpersoner med 27,5 milliarder kroner mer enn det regjeringen legger opp til .
  • Høyre nøyer seg med å kutte 18 milliarder kroner, 10 milliarder mer kutt enn regjeringen ser for seg.
  • Venstre vil kutter skatter for 22,4 milliarder kroner, det er 5,6 milliarder kroner mer enn regjeringen kutter. 

De åtte årene Erna Solberg var statsminister, reduserte hennes regjering formuesskatten, men fjernet den ikke. Nå garanterer Høyre at denne skatten skal bort, i alle fall på såkalt arbeidende kapital, om de får regjeringsmakten til høsten.

I det alternative statsbudsjettet Høyre har lagt fram, kuttes formuesskatten med 8. 13 milliarder kroner. På Klassekampens forside i dag kan vi lese at det betyr at de 4590 rikeste i landet vil få redusert skatt. 0,1 prosent av folket vil nye godt av 52 prosent av kuttet i formueskatten.

Skatt seiler opp til å bli et viktig tema i den kommende valgkampen

SV legger opp til at de som tjener under 800.000 kroner skal få mindre skatt. De som tjener over én million, vil få betydelige økninger i skatten. Partiet er med på å øke bunnfradraget på formuesskatten, men de vil innføre et nytt trinn med økt sats for formuer over 100 millioner kroner.

Formuesskatten, inntektsskatten og avgiftene skal økes med til sammen 34 milliarder kroner på årsbasis om SV får det som de vil. Ap kjenner presset fra Frp og Høyre og har lite å gi på skatteområdet.

Skatt seiler opp til å bli et viktig tema i den kommende valgkampen. Nesteleder i Ap, Jan Christian Vestre, har åpnet for at de kan vurdere å øke bunnfradraget for formuesskatten. Det kan være et tegn på at de presses over på defensiven i debatten om formuesskatt.

Nei til EU

Torsdag var det 30 år siden Norge for andre gang sa nei til EU. Meningsmålinger viser at oppslutningen om EU øker, særlig hos unge menn. Men det er fint lite som tyder på at vi beveger oss inn i en ny debatt om vi skal søke om medlemskap igjen.

Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at Norge bør søke et tettere samarbeid med EU når det gjelder helse og sikkerhet. Han har imidlertid ikke tatt til orde for en debatt om medlemskap. Det kan endre seg om Donald Trumps inntreden i Det hvite hus får handelsmessige konsekvenser for Norge som vi ikke klarer å løse alene eller at EU får en tydeligere rolle tilordnet Nato.

Annonse

Mer til Ukraina

Under koronapandemien overgikk partiene hverandre med å gi støtte. De ga for eksempel olje- og gassindustriene mer enn de hadde bedt om.

Utviklingen går sin skjeve gang i Ukraina. Stortinget samlet seg torsdag om å øke støtten til Ukraina til 35 milliarder kroner. Det er 20 milliarder mer enn det regjeringen la opp til. Det går bra. Vi holder oss fortsatt innenfor handlingsregelen.

SV og regjeringen sliter med å bli enige om budsjettet. Når vi bruker 20 milliarder mer enn det regjeringen så for seg i støtte til Ukraina, kan ikke SV forvente å hente ut mer fra oljefondet til sine hjertesaker. I helgen må partilederne på banen for å finne en løsning

Sykefraværet øker

Sykefraværet økte med 1,6 prosent i tredje kvartal, til 7,19 prosent. Det er på samme nivået som toppen under svineinfluensaen i 2009. Arbeidsminister Tonje Brenna sier som hun pleier: «Vi må ta grep for å få ned sykefraværet.» Men hun vet ikke hvilke grep som skal tas. Hun vet bare hvilket grep som ikke skal tas – å gjøre endringer i sykelønnsutbetalingen

Her er LO helt på linje. Men, hvis «full lønn under sykdom» skal ha status som en hellig ku de neste fire årene, sier NHO takk for seg til samarbeidet om et inkluderende arbeidsliv. Brenna innkalte partene til to krisemøter om IA-avtalen denne uka. Nytt krisemøte er berammet til onsdag.

Vi har denne uken snakket med de som mener vi vil få ned sykefraværet og samtidig utføre de samme arbeidsoppgavene om vi jobber 4 dager i uka: – Hvorfor skal vi jobbe oss syke, når det finnes alternativer? 

Mange liker denne tanken. En fersk undersøkelse viser at 7 av 10 kan tenke seg firedagers arbeidsuke. Men fortvil ikke, motstemmene er tydelige. Even Bolstad i HR Norge er veldig skeptisk. Han påpeker at vi allerede jobber mindre i Norge enn i andre land

Det er ikke bare fire dagers arbeidsuke som kan gjøre arbeidslivet bedre. Vi omtaler en undersøkelse som vise at også Kunst kan gjøre arbeidslivet bedre.

Annonse

Trond Giske og Hadia Tajik

Blir Tajik straffet for sin rolle i #metoo-oppgjøret? Morgenbladet stiller spørsmålet. Jeg skriver at Hadja Tajik er stjerna som sluttet å lyse. | Hadia Tajiks seier i #metoo-maktkampen mot sin rival, Trond Giske, ble begynnelsen på hennes fall fordi hun tråkket feil i sin måte å bruke makt på. Boken Partiet som kom ut for vel en måned siden, beskriver hvordan maktkampen foregikk. Hadia Tajik fikk stor støtte for sin kamp for kvinnene som varslet, men hun fikk også innbitte motstandere som mener hun tok seg til rette.

Jonas Gahr Støre lot være å hente henne inn i regjeringen da han hadde muligheten til det. Om et halvt år er en av Aps dyktigste politikere ute av norsk politikk.

I morgen blir det etter alle solemerker klar at Trond Giske før førsteplassen på stortingslisten til Trøndelag, og dermed er på vei tilbake til Stortinget. Jonas Gahr Støre kan ikke annet enn å ønske ham velkommen. Støre får det litt enklere når Hadia Tajik forsvinner ut av norsk politikk.

Om et halvt år er en av Aps dyktigste politikere ute av norsk politikk.

Hvorfor stemmer halve USA på Trump? Det frister å avskrive alt med absolutte forklaringer: dumskap, rasisme og fascisme. Men det blir for enkelt, og beskriver mer våre egne fordommer. La oss heller søke innsikt i moderne teorier om ledere og følgere, skriver psykolog og lederutvikler Steinar Bjartveit:  Trump er ikke en av dem, men han er likevel krigeren som kjemper deres sak.

Fylkesdirektør Tron Bamrud slo i bordet under en opphetet diskusjon på Dokka videregående skole. Det endte med at de ansatte sendte et varsel på han. Den slags må tas på blodig alvor. To konsulenter fra Ernst & Young skal vurdere varslingen. Prisen blir trolig på hundretusenvis av kroner. Et billigere og raskere alternativ hadde vært et enkelt forsoningsmøte der Bamrud hadde beklaget og sagt at han skal slutte med å slå neven i bordet.

Til slutt får vi nesten gratulere Kim Jong-un i Nord-Korea. Han har sendt raketter og en flokk soldater som skal bistå Vladimir Putin i krigen mot Ukraina. Putin takker med å sende hele 70 dyr, blant annet en afrikansk løve, to brunbjørner, diverse papegøyer og andre dyr som være kjekke å ha, til Nord-Korea.

Ha en god helg!

Magne Lerø

Hadia Tajik – stjerna som sluttet å lyse

Hadia Tajik valgte å gå rett i strupen på sin rival, Trond Giske. Hennes seier over Giske med #metoo som våpen, ble begynnelsen på nedturen som til høsten fører henne ut av norsk politikk, mens Trond Giske varsler tilbakekomst med bulder og brak.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 27.11.2024 – 11:45 Sist oppdatert 27.11.2024 – 12:44

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Etter at Hadia Tajik trakk seg som nestleder og statsråd våren 2022, har det flere ganger vært snakk om at hun kunne komme tilbake som statsråd. Noen av hennes mest trofaste støttespillere ymtet frampå om at hun burde kommet tilbake som nestleder. Hun trakk seg etter penderboligskandalen som LO-ledelsen mente var over grensen for hva som kunne aksepteres. Den viste seg å ikke være så ille som det virket som da mediene grep fatt i det.

Jonas Gahr Støre hentet ikke Hadia Tajik inn i regjeringen igjen, og i går kveld ble hun for alvor stemt ut av norsk politikk. Kamzy Gunaratnam gikk seirende ut av nominasjonskampen om andreplassen på Aps liste til stortingsvalget neste år. Etter 20 år i sentrale posisjoner i Ap, er Hadia Tajik til høsten ute av norsk politikk.

Nå skal hun søke seg en vanlig jobb, sier hun. Hun vil ikke mangle attraktive tilbud.

Hadia Tajik er en av landets dyktigste politikere. Hun kan formulere seg bedre enn de fleste, er drivende god i debatter og har vist seg som en effektiv og handlekraftig statsråd i to departementer.

Ledelsen i Oslo-partiet ville ha Hadia Tajik, men grasrota i partiet ville ha Kamzy Gunaratnam. Hun har driv og engasjement og er «hekta» på Oslo. Gratrota mener Kamzy (alle bruker fornavn på henne) representerer en fornyelse og at Oslo trenger en representant som ikke først og fremst forbindes med rikspolitikk. De mente det fikk holde med Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre.

Fem siste ledere fra Magne Lerø

Nestleder-feiden

Trond Giske og Hadia Tajik var nestledere i Ap. Det tok ikke lang tid før mediene kunne melde om spenninger mellom dem. De ble begge sett på som mulig kandidater til å bli partiledere og hadde begge sine støttespillere.

Tajik skaffet seg nestlederposisjonen fordi hun er dyktig. Men hun var for ung til å ha å sikret seg en sterk maktbase i partiet. Med Trond Giske var det motsatt. Han har et nettverk i partiet av en annen verden.

Trond Giske opptrådte på en måte som om han var første nestleder og i posisjon til å ta over som partileder. Er det noe dyktige kvinner med ambisjoner ikke liker, så er det menn som opptrer som en slags overordnet uten å være det. Selv om kvinner får en formell lederposisjon, er det ikke alltid menn gir en kvinne den autoritet posisjonen tilsier. Valgerd Svarstad Haugland opplevde at flere i partiet regnet Kjell Magne Bondevik som den reelle partileder flere år etter at hun var blitt valgt som leder.

Hadia Tajik opptreden i striden rundt Trond Giske viste at hun har i seg det som trengs for å nå toppen i partiet. Ap er som kjent ingen søndagsskole.

Giske var også kontroversiell blant annet fordi han utnyttet alle muligheter for å bygge opp sin egen maktbase. 

Det ble internt bråk da Trond Giske etter valget i 2017 skjøv da ut Marianne Marthinsen som finanspolitiske talsperson. Dette den gjeveste posisjonen en kan ha i et partis stortingsgruppe etter å være parlamentarisk leder. Trond Giske posisjonerte seg. Noen ble opptatt av å forhindre at han skulle vinne fram som partileder. De mente han opptrådte for splittende og kjørte over de som ikke var på hans lag.

Så veltet #metoo inn over landet. Dét endte med at Trond Giske ble presset ut som nestleder.

Annonse

To fortellinger

I boken «Partiet» som kom ut i høst, beskrives #metoo- oppgjøret med Trond Giske primært som en maktkamp mellom Giske og Tajik. Hadia Tajik spilte en avgjørende rolle med å få fram #metoo- varslinger fra kvinner i partiet.

Det var to fortellinger som utfoldet seg. Den ene handlet om Trond Giskes kritikkverdige opptreden overfor kvinner. Den andre fortellingen handlet om at Hadia Tajik, hennes støttespillere og Trond Giskes motstandere, brukte #metoo-anklagene for å bli kvitt Trond Giske som nestleder.

Hadia Tajik kom tilsynelatende styrket ut. Hun var en periode alene som nestleder. Da Bjørn Skjæran ble valgt som nestleder, var det ingen tvil om at det var Hadia Tajik som var den fremste av dem. Skjæran ble aldri sett på som en aktuell partileder.

Hadia Tajik hadde tilsynelatende styrket sin posisjon til å ta over som partileder etter Jonas Gahr Støre. Men med sin måte å bruke makt på, hadde hun skaffet seg sterke motstandere. 

Hadia Tajik opptreden i striden rundt Trond Giske viste at hun har i seg det som trengs for å nå toppen i partiet. Ap er som kjent ingen søndagsskole. Den som skal være partileder, må kunne bruke makt når det trengs. Der Jonas Gahr Støre i starten vaklet når det gjaldt hvordan varslene mot Giske skulle behandles, klinket Tajik til med en melding på Facebook der hun skrev at hun som jurist var rystet. Det ble oppfattet som om det var alvorlige, straffbare forhold det var snakk om.

Tajik leste også høyt fra varslene på møtet i sentralstyret, stikk i strid med det Støre hadde gitt beskjed om. 

Stoltenberg og Tajik – ulik taktikk

Hadia Tajik fikk solid støtte i mediene for sin kamp mot at det skulle ses imellom fingrene på seksuelle trakassering. Medienes kommentatorer målbar for det meste hennes syn. Der #metoo-bølgen rullet fram, var det lite rom for nyanser. Varslerne la premissene. De slapp til med sine versjoner. Alt handlet om at Giske måtte ta sin straff og trekke seg som nestleder.

Politikere må vite og bruke den makten de har med klokskap. Det er denne klokskapen det skortet på hos Giske, men som Jens Stoltenberg hadde rikelige doser av. Da Jens Stoltenberg havnet i strid med Thorbjørn Jagland om hvem som skulle være partileder, passet han selv på å ligge lavt. Det var andre som kjempet for ham. Stoltenberg visst at han ikke måtte framstå som sugen på makt. 

Han ville at partiet skulle gi ham den makten han ønsket seg. Det skjedde da Jagland trakk seg. Da kunne Stoltenberg tre inn uten nevneverdige protester mot at han hadde vært involvert i en ufin nevekamp mot Jagland.

Hadia Tajik valgte å gå rett i strupen på sin rival, Trond Giske. Hadia Tajik vant, men det seieren kostet for mye. Hun skaffet seg mektige motstandere i Ap. 

Hennes seier over Giske ble begynnelsen på nedturen. Nå er hun ute, og i helgen ser det ut til at Trond Giske er tilbake. Om han ender opp som en blek skygge av hva han en gang var, eller om han på nytt bygger seg en sterk posisjon i Ap, er det ingen som vet. 

Det lurer ikke minst Jonas Gahr Støre på.

Sparer 5 milliarder på å skrote fylkeskommunen

Frp og Høyre mener det haster med å redusere byråkratiet. Vinner Frp og Høyre valget neste år, vil fylkeskommunen bli en sagablott.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 25.11.2024 – 13:26 Sist oppdatert 25.11.2024 – 13:44

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Det er ikke noe nytt at Høyre mener vi kan klare oss med to forvaltningsnivåer, stat og kommune. De mener også at det ikke er behov for mer enn rundt 150 kommuner. Da de borgerlige hadde regjeringsmakten, fikk de redusert antallet kommuner fra 426 til 356. Det er da noe.

Frp henger seg nå på, ikke for å få redusert antallet kommuner, men på å få skrotet fylkeskommunen. De mener vi vil spare 5 milliarder kroner på det og effektivisere saksbehandlingen.

– Å legge ned fylkeskommunen er det største og mest effektfulle tiltaket vi kan gjøre for å redusere byråkratiet, sier Bjørnafjorden-ordfører Terje Søviknes (Frp) til NRK. De legger opp til at dette skal bli en viktig sak til høstens valg.

 De oppgavene dagens fylkeskommuner har, vil de fordele mellom kommuner og staten. De vil beholde fylkene som ledes av en statsforvalter, men redusere antallet.

Mer sentralisering, sier Vedum

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Frp og Høyre kjører på det gamle sentraliseringssporet med store kommuner som folk ikke ønsker seg.

Det virker som om Søviknes er opptatt av at dette ikke skal lanseres som en ny kommunereform. Han argumenterer med at større kommuner ikke skal etableres samtidig som fylkeskommunen demonteres. Kommunene må tid på seg til å finne ut av hvordan de vil forholde seg til at fylkeskommunen blir borte.

Kommuner kan gå sammen om å drive en eller flere videregående skoler eller drifte tannhelsetjenesten. En del av fylkesveiene kan med fordel overlates til Statens vegvesen.

Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland er blant dem som mener at Norge trenger tre forvaltningsnivåer. Han påpeker at ingen andre land i Europa som det er naturlig å sammenligne med Norge, kun har to forvaltningsnivåer. Droppes fylkeskommunen, tror han det vil svekke det lokale nivået og føre til en sterkere statlig sentralstyring.

Fylkeskommunene er ikke like viktig som den har vært. Vi kan klare oss uten

Velgerne har gjerne et tett forhold til kommunen de bor i, men ikke til fylkeskommunen. For to år siden sa rundt en tredjedel av befolkningen at de vil beholde fylkeskommunen. En nyere måling viser at 42 prosent vil avvikle fylkeskommunen. Hvis Høyre og Frp kjører dette fram som en effektivisering av forvaltningen og sørger for å gi større ansvar og myndighet til kommunene, kan det blir er flertall som ønsker en slik reform.

Annonse

Ingen vinnersak

Dette blir neppe en vinnersak for Høyre og Frp. Men det ligger heller ikke an til å bli en tapersak dersom de unngår å knytte det opp til omfattende sammenslåing av kommuner eller en sentralisering med mer makt til staten.

Det er ikke uvesentlig å banke igjennom en reform som gir 5 milliarder i årlig innsparing.

Skal Høyre og Frp bli troverdige på at de ikke vil ha sterkere sentralisering, må de legge opp til nedbygging av det statlige byråkratiet. De må kutte i tilsynene og direktoratene som flyter ut over alle breddegrader. Frp og Høyre bør for eksempel peke på hvilke oppgaver Utdanningsdirektoratet ikke lenger skal ha. Kommunene kan overta om de trengs. Det beste er om mer overlates til lærerne og skolene.

Vi trenger arbeidskraft særlig innen helse og omsorg i tiden framover. Vi bør ikke bruke flere årsverk i forvaltningen enn det som er nødvendig for å sikre innbyggernes innflytelse.

Fylkeskommunene er ikke like viktig som den har vært. Vi kan klare oss uten.

LO krever at Ap tar i bruk krise-ordet

Toppene i Ap og LO er lettere sjokkskadet, Kari Nessa Nordtun er landets beste sjef og krigen i Ukraina eskaleres.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 22.11.2024 – 11:35 Sist oppdatert 22.11.2024 – 13:07

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Denne uken har toppene i Ap og LO, lettere sjokkskadet, vært samlet til LO stats årlige Kartellkonferansen. På siste meningsmåling er Ap nede på 17,5 prosent og Frp litt over 25 prosent. Sylvi Listhaug seiler opp som statsministerkandidat. Erna Solberg har mistet noe av glansen.

I Ap har de motsatt seg å bruke ordet krise. Det er den slags Trond Giske får holde på med. Men i et intervju med NRK på Kartellkonferansen torsdag, tok LO-toppene Peggy Hessen Følsvik, Jørn Eggum og Mette Nord krise-ordet i sin munn. Støre får si hva han vil: Nå er det krise. Basta.

Nestleder Tonje Brenna følger opp i Vårt Land i dag med å si at det er krise, men at Støre er rett mann til å lede partiet. Fortsetter Ap med å ligge godt under 20 prosent på meningsmålingene, vil kriseforståelsen bre seg i partiet. Da trenger Støre støtte fra andre enn sine nestledere.

Budskapet fra Kartellkonferansen er at folk skal advares mot Frp. Det er neppe et sjakktrekk. De bør heller vurdere om den politikken de fører de vil tiltrekke seg flere velgere

Fem siste ledere fra Magne Lerø

Det kan ikke utelukkes at vi får en debatt om Støre er den rette til å lede partiet på nyåret. Peggy Hessen Følsvik, Jørn Eggum og Mette Nord avgjør om det skal bli en reell debatt. Det blir det neppe dersom de ikke har noen andre å sette i partileder- og statsministerstolen.

I Aftenposten beskriver Peggy Hessen Følsvik sitt skrekkscenario: Sylvi Listhaug som statsminister og Venstres Sveinung Rotevatn som arbeidsminister.

Budskapet fra Kartellkonferansen er at folk skal advares mot Frp. Det er neppe et sjakktrekk. De bør heller vurdere om den politikken de fører vil tiltrekke seg flere  velgere. Det later til at Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum mener den politikken som føres, er aldeles utmerket. Det gjelder bare å smøre seg med tålmodighet.

Men, å gå til valg der de to regjeringspartiene har mindre oppslutning enn Frp på meningsmålingene 10 måneder før et valg, er neppe en vinneroppskrift.

Det kan være Jonas Gahr Støre må sende Sp ut av regjeringen for å kunne innta en annen posisjon før valget. Trygve Slagsvold Vedum er leder for et parti som vil ha makt og ansvar. De må i tilfelle bæres ut av regjeringen, med mindre Ap kjører fram en ytterligere tilpasning til EU på energiområdet. Da pakker Sp-statsrådene seg frivillig ut av kontoret.

Frps store framgang ses av flere i sammenheng med Trumps valgseier, og at det blåser en høyrebølge over de vestlige demokratier.

Jeg skrev en leder for noen dager siden om årsakene til Listhaug og Trumps framgang. Det er ikke like mange fellestrekk som noen vil ha det til.

Verden er blitt mer skummel og vi blir stadig med avhengig av EU. Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik forteller til Aftenposten at han har gått fra å være EU-motstander under tvil, til å bli EU-tilhenger under tvil. Bondevik minner om at KrF spilte en avgjørende rolle med å få på plass EØS-avtalen. Nå er vi gjennom EØS-avtalen regulert så tett til EU at det ikke lenger er et stort poeng å stå utenfor. Det er blitt for lite selvråderett. Men heldigvis for regjeringen sa EFTA-domstolen denne uken at vi kan regulere innleie slik regjeringen har vedtatt

Jens Stoltenberg ble ikke sjef for Norge bank, eller rettere sagt: Han valgte å stå på Nato-post et år lenger, i håp om å få Putin til å ta til fornuft eller få banket ham ned i støvlene. Slik gikk det ikke. Nå blir Stoltenberg sjef for Bilderbergkonferansen. Ikke noe plaster på såret akkurat. I Klassekampen kan vi leser at Einar Gerhardsen aldri ville funnet på å menge seg med verdenseliten på en lukket konferanse.

Mens Stoltenberg rigger seg til i nye posisjoner som i det minste gir status og innflytelse, ser Elon Musk ut til både å lykkes og mislykkes. Donald Trump har gitt ham en posisjon der han skal få prøve seg som reformator av forvaltningen med øks. Men som medieleder har han havnet i bøtta. Stadig flere forlater Twitter, eller X som han byttet navn til da han for fire år siden overtok den sosiale plattformen. Du kan lese om Musk sine seiere og nederlag her: Mektige Musk øker sin politiske makt – men mister mediemakt.

Det nærmer seg jul og den årlige diskusjonen om skolene har lov til å sende elevene på skolegudstjenester. Skolesjefen i Trondheim har gitt beskjed til skolene om at endringen i paragraf 14 i skoleloven, der det heter at skolen «ikke skal være forkynnende», betyr nei til skolegudstjenester. Human Etisk Forbund er strålende fornøyd. Både biskop, menigheter og det kirkelige fellesrådet i Trondheim rister oppgitt på hodet.

Utdanningsdirektoratet har sagt at det ikke er noe forbud mot skolegudstjenester. Denne uken rydder kunnskapsminister Kari Nessa Nortun all tvil av veien. Hun ser gjerne at skolene sender elevene til julegudstjenester. Det er en god tradisjon, mener hun. Selvsagt er det lov.

Vi har evaluert over 60 toppsjefer i Dagens Perspektiv de seneste årene. Denne gangen var det Kari Nessa Nordtun tur.  Vi konkluderer med at hun er landet beste toppsjef. Du finner min kommentar til toppsjefanalysen her: Kari Nessa Nordtun: Stjerna som ikke vil skinne i toppen.

Krigen i Ukraina trappes opp. Joe Biden ga til slutt Ukraina tillatelse til å bruke langdistanseraketter mot mål inne i Russland. Russland har svart med å angripe Ukraina med en ny type hypersonisk mellomdistanserakett. De varslet USA på forhånd. Putin sier at om Nato vil eskalere konflikten, skal de få det som de vil. Han hevder også at USA og de land som tillater Ukraina å bruke langdistanseraketter, er i direkte krig med Russland.

Putin har også endret atomvåpendoktrinen. Tidligere varslet Russland at de er rede til å bruke atomvåpen om de trues av atomvåpen. Nå heter det at de er klare til å bruke atomvåpen dersom landet trues med omfattende bruk av konvensjonelle våpen fra en atomvåpenmakt.

Russland er blitt møtt med massiv kritikk for å ha endret doktrinen. Det er mer en formalitet. Russland er fullstendig underlegne Nato når det gjelder konvensjonelle våpen. Når det gjelder atomvåpen, er de på samme nivå.

Russland har stor framgang på slagmarken for tiden. Lite nytt vil skje før Donald Trump har inntatt Det hvite hus. Han har nærmest garantert at han skal få slutt på krigen. Jeg tror dessverre Ukraina og Nato må forberede seg på å tape krigen og har skrevet en kommentar om det

Vi minner om at tilfeldig «støy» forstyrrer beslutningene våre mer enn vi tror. 

Til slutt noterer vi oss at Donald Trump mener han er en vinner på alle arenaer han operer på. Han kan opplyse om at han ikke trenger Viagra, sin høye alder til tross. «I don’t need Viagra, I need a pill to make my erection go down», sier han. Slik er det med den saken.

Mektige Musk øker sin politiske makt – men mister mediemakt

Elon Musk troner på toppen i næringslivet og er i ferd med å skaffe seg betydelig politisk makt, men mediemakten han skaffet seg ved å kjøpe Twitter, skrumper inn.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 21.11.2024 – 10:33 Sist oppdatert 21.11.2024 – 12:09

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

ANALYSE:  The Guardian slutter med å legge ut redaksjonelt innhold på X, tidligere Twitter. De mener ulempene er større enn fordelene og peker på at X inneholder store mengder konspirasjonsteorier fra ytre høyre. De har hatt 80 ulike X kontoer med til sammen 27 millioner følgere.

Ifølge NTB ha spanske Vanguardia gjort det samme. Dagens Nyheter i Sverige mener X er blitt et ekstremt sted for meningsdannelse . – Etter at Elon Musk overtok, har plattformen i økende grad smeltet sammen med de politiske ambisjonene til Donald Trump og Musk, sier sjefredaktør Peter Wolodarski. Han legger til at de heller vil miste lesere enn å fortsette på et desinformasjonsnettverk.

Elon Musk kjøpte Twitter i 2020 og byttet navn til X. Målet var 1 milliard daglige brukere i løpet av 2024. Ifølge Fortune var det ikke mer enn 164 millioner brukere innom på valgdagen 7. november. Da Musk overtok selskapet, kuttet han kraftig i moderering av innhold fordi han mente det var i strid med ytringsfriheten.

Fortsatt nedgang

Flere medieanalytikere spår at nedgangen i antall brukere vil fortsette. En rekke kjendiser, fotballklubber, filmfestivaler og interesseorganisasjoner har lagt ned sine kontoer. Mange annonserer nye kontoer på Blue Sky og Threads. Disse opplever stor vekst, men de er fortsatt små sammenlignet med X.

Donald Trump har gitt Elon Musk en posisjon i regjeringen. Om Musk vil få spille en sentral rolle, gjenstår å se. Det vil avhenge av hvor mye makt Trump vil gi ham i arbeidet med å effektivisere offentlig sektor. Det vil også være avgjørende hvor dyktig Musk viser seg å være.

Det er også et åpent spørsmål om X i praksis vil bli et talerør for regjeringen eller kun for Elon Musk. Donald Trump har sitt eget sosiale medium.

Musk er et forretningstalent utenom det vanlige. Det er Tesla beviset på. Han har tjent uhorvelig mange milliarder og er blitt verdens rikeste mann. Butikk kan han.

Som medieleder er Elon Musk under pari. Nå vender er økende antall redaktører og journalister ham ryggen. Så langt har han mislykkes med X.

Annonse

Selvbilde i megaklassen

I likhet med Donald Trump har Elon Musk et selvbilde i megaklassen. Han er blitt synlig for all verden gjennom Tesla. Gjennom satellittsystemet Starlink har han sikret seg global innflytelse i kommunikasjonsmarkedet. Med X ville han ta en posisjon i det globale mediemarkedet. Ved å støtte Donald Trump har han skaffer seg en synlig posisjon på toppen i amerikansk politikk.

Musk har ikke erfaring fra eller spesielt god peiling på offentlig sektor. Han har neppe den innsikten som kreves for å reformere amerikansk forvaltning. Men Trump lar ham prøve seg. Det kan bli riktig ille. Eller han kan få til noe ved å bruke øksa på en måte ingen andre ville tatt sjansen på.

Verdens rikeste mann som har gått på trynet som medieleder, vil bli en politisk reformator. Ambisjonene er det ikke noe i veien med.

Magne Lerø: Helsebringende lederskap

Det er mye god helse i en god sjef. Men skal sykefraværet ned, er det først og fremst den enkelte arbeidstaker som må sørge for det.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 21.11.2024 – 10:33

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

Kravene og forventningene til ledere vokser. På en måte er det forståelig. Mange arbeidstakere kan fortelle at de har ledere som sørger for både gode resultater og trivsel på arbeidsplassen.

Noen ledere tar fatt i problemer med en gang, følger opp de som sliter, viser forståelse, finner løsninger og bygger fellesskap og som ansatte ønsker å høre til i.

La oss få flere slike ledere. Det gir god lønnsomhet, økt trivsel og folk blir mindre syke.

I den noe opphetede debatten om sykelønnsordningen vi har hatt de siste ukene, har flere pekt på at lederen spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å få ned sykefraværet. Det kan belegges med forskning som viser at arbeidsmiljøet er avgjørende for at folk ikke blir syke og at de som blir syke kommer raskere tilbake på jobb.

Det er særlig psykiske belastninger og muskel- og skjelettlidelser som er årsak til at folk blir borte fra jobben. Et godt arbeidsmiljø er tilpasset de ressursene en rår over, og det motvirker de faktorene som fører til sykefravær.

Så skal vi ned sykefraværet, får ledere og arbeidsgivere skjerpe seg. Det er her løsningen ligger.

I den noe opphetede debatten om sykelønnsordningen vi har hatt de siste ukene, har flere pekt på at lederen spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å få ned sykefraværet

Ledere må finne løsninger

Et stykke på vei er det riktig. Ledere og arbeidsgivere er klar over at de har et ansvar for å legge til rette for oppgaver og arbeidsmiljø som fremmer helse og motvirker sykdom.

Vi har alt for mange eksempler på at gode ledere kommer til kort fordi ansatte ikke er med på nødvendig oppstilling eller at oppgavene som skal utføres, ikke står i forhold til ressursene. Underbemanning sliter ut ansatte og øker sykefraværet.

Gode ledere må bite i det sure eplet, erkjenne at motvinden blir for sterk, de får ikke de ressursene som trengs, idealer må legges på hylla, en kan ikke annet enn å gjøre det beste ut av det.

Vi må regne med at underbemanning blir et økende problem framover, ikke bare i helsevesenet. Over alt vil de være virksomheter som ikke får tak i det antall ansatte som de trenger. Bedrifter har en mulighet for å tilpasse seg. Får en ikke tak i folk, kan aktiviteten bygges ned. Surt, men slik er det.

I offentlig sektor, og særlig innen helse, kan en ikke trappe ned som følge av ressursmangel. Folk har lovbestemte rettigheter til hjelp og omsorg. Ledere må finne løsninger, og ansatte tvinges i praksis til å strekke seg lengre enn de ønsker.

Annonse

Uklart om avtalen blir forlenget

I skrivende stund er det uklart om IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) blir forlenget. Avtalen ble inngått mellom staten og partene i arbeidslivet i 2001. Målet var å få ned sykefraværet med 20 prosent. Det har ikke skjedd. Sykefraværet har blitt høyere. IA-avtalen fungerer ikke slik hensikten var.

NHO har gjort det klart at de ikke vil forlenge IA-avtalen uten at det blir vurdert endringer i sykelønnsordningen. LO sier de ikke vil skrive under på en ny IA-avtale uten at det blir enighet om at ordningen med full lønn under sykdom forlenges i fire nye år.

Dagens IA-avtale er basert på at arbeidsgivere og arbeidstakere sammen skal finne tiltak som kan få ned sykefraværet. Forutsetningen for denne tenkningen er at en vestlig årsak til det høye sykefraværet er forhold på arbeidsplassen. Det skal det kunne gjøres noe med.

De siste 20 årene er det foreslått ørten tiltak for å få ned sykefraværet. Noen steder har det gitt resultater. Andre steder er det resultatløst. Det er ikke slik at vi kan liste opp fem tiltak som helt sikkert virker. Samtidig vet vi en god del om hva som preger arbeidsmiljøet der hvor sykefraværet er lavt. Det gjelder altså å skape gode arbeidsplasser. Her spiller ledere en nøkkelrolle.

I denne tenkningen er ikke ansvaret lagt på den enkelte arbeidstaker. Det er partene i arbeidslivet, lederne og de tillitsvalgte, som skal få ned sykefraværet.

Det er ikke slik at vi kan liste opp fem tiltak som helt sikkert virker

«Egenandel-tanken»

Det er også en annen tenkning som har vunnet fram i dagens sykelønnsdebatt. Her pekes det på at vi over alt i samfunnet bruker pris eller egenandeler for å regulere tjenester og rettigheter. Vi betaler egenandeler når vi oppsøker fastlegen. Det er lite som er helt gratis.

De som tenker i slike baner, er overbevist om at vi får ned sykefraværet om det ikke gis full lønn fra første sykedag og et år fram i tid. Hvorfor er det slik at vi skal kunne få full lønn når vi er syke, men ikke får mer enn 66 prosents lønn om vi etter et år må over på arbeidsavklaringspenger?

Innfører vi en karensdag, eller reduserer lønnen med 10 prosent når en er – eller med 20 prosent når en er syk ut over et halvt år – vil det føre til at sykefraværet går ned.

Flere vil gå på jobb om de taper penger på å være syke. Så enkelt er det.

Om arbeidsgiver må betale for eksempel 20 prosent av lønnen etter et halvt års sykemelding, vil det føre til at flere arbeidsgivere tar et initiativ for å få sykemeldte tilbake på jobb. Slik virker økonomiske intensiver.

Både arbeidstakere og arbeidsgivere strekker seg mot det de ikke taper penger på.

Annonse

Legenes ansvar

Den tredje gruppen i sykelønnsdebatten er de som vil gi legene et større ansvar for å få ned sykefraværet. Legene bør være mer tilbakeholdne med å gi sykemelding og de bør i større grad gi gradert sykemelding. Det kan være mye rett i dette også. Men fra legehold pekes det på at om noen ønsker sykemelding fordi de ikke orker å gå på jobben, vil de får det. Legen er på pasientens side. De er ikke satt der for å spare sykelønn for staten.

Ingen steder i verden har de en ordning der ansatte kan heve full lønn er helt år når de er syke. I søkkrike Norge har vi råd til slike rause ordninger.

LO kjemper innbitt for å beholde dagens sykelønnsordning. Det skal mye til før Arbeiderpartiet vil gjør endringer.

Venstre vil endre sykelønnsordningen. Frp er på gli. Erna Solberg sier vi bør beholde retten til full lønn ved sykdom. Men flere i partiet hennes vil vurdere dette. Om Erna Solberg blir statsminister, kan det ikke utelukkes at ordningen vil bli endret. I så fall varsler LO at de vil kreve full lønn under sykdom i tarifforhandlingene. Da går det mot streik.

Fenomenene Trump og Listhaug

Når Donald Trump vinner presidentvalget i USA og Sylvi Listhaug seiler opp som statsministerkandidat, er det et utrykk både for frustrasjon og demokrati. Om velgerne får det de ønsker seg, er høyst tvilsomt.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 20.11.2024 – 13:09 Sist oppdatert 20.11.2024 – 13:24

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Annonse

 Det er ikke vanskelig å forstå at Frp gjør det godt på meningsmålingene. De har en partileder som er på hugget og som treffer tidsånden.

Erna Solberg har mistet noe av gnisten. Hun er leder for et styringsparti og lar seg binde av å opptre ansvarlig. Det er ikke noe sjakktrekk i møte med store velgergrupper for tiden.

Det er mye frustrasjon og misnøye selv i verdens rikeste land. Mange merker ennå dyrtiden, og folk reagerer på at kommuner legger ned skoler og at kutt også rammer eldreomsorgen.

I denne situasjonen kan Sylvi Listhaug varte opp med skattelette og mer penger til skole og eldreomsorg. Hun svinger pisken over regjeringen som hun hevder sløser milliarder på batterifabrikker og havvind. Selvsagt vil Frp ha flere ansatte i politiet og slå hardere ned på kriminelle. Å kreve en strengere innvandringspolitikk, er ikke like sentralt lenger for Frp.

Regjeringen er fanget i sin egen systemtro, både når det gjelder helse og skole. De får ikke gjort noe med at det blir 100 færre sengeplasser i rusomsorgen og at skoler blir lagt ned. I Trondheim snakker Trond Giske om at regjeringen må legge om politikken. Ledelsen i Ap hører ikke på det øret.

Det finnes så store flokker med frustrerte velgere i USA og Europa at sjansen for å beholde makten utover første valgperiode er liten.

Tettere på EU

Ap varsler at de vil knytte seg tettere opp til EU. Det er klok politikk, men dette vinner de ikke velgere på. Sylvi Listhaug kommer til å rakke ned på eliten i Brussel og i samme slenger gi et spark til Aps store helt, Jens Stoltenberg, som nå skal menge seg med eliten på Bilderberger-konferansen.

Folk vil ha det tydelig og enkelt. Sylvi Listhaug leverer varene.

Det samme gjør Donald Trump. Demokratene er fanget av systemet. Kompromisser har lagt seg som et tungt teppe over dem. De klarer ikke stå imot Trump som framstår som sterk, tydelig og kompromissløs – og med en selvbevissthet av en annen verden. Denne uken holdt han en tale der han sier rett ut at det bare er han som kan få slutt på krigen i Ukraina.

Et flertall i USA tar sjansen og lar Trump prøve seg. Det kan ikke bli verre enn det er.

Både Trump og Listhaug må finne seg i at de betegnes som høyreorienterte, populister og at de viser manglende realisme. Det bryr de seg ikke om, og de bryr seg heller ikke om det kommentariatet i de redigerte mediene mener om dem.

Trumps valgseier har minimalt med Frp og Sylvi Listhaugs framgang å gjøre. Det er ikke en politisk bølge i USA som skyller inn over oss.

Trump kan få stor betydning for utviklingen i Europa, men ikke i den forstand at noen vil etterape den politikken han vil føre i eget land, i alle fall ikke før vi får se resultatene av den.

Det er en inspirasjon for høyresiden i flere land at Trump vant presidentvalget. Presidentene i Argentina og El Salvador er blant dem som har latt seg inspirere. Det samme gjelder Victor Orbàn i Ungarn, Georgia Meloni i Italia, Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wildert i Nederland.

Men landene som disse representerer vil bli tapere når Trump kjører fram sine tollsatser for å gjøre «Amerika great again». Flere økonomer advarer Trump mot å satse for sterkt på tollmurer og proteksjonisme. USA er et mektig land, men de kontrollerer ikke verdenshandelen slik som tidligere. Trump kan feilberegne effekten av de mottiltakene han vil møte når han ruller ut en politikk som han tror USA vil tjene på.

Annonse

Endringer i USA

USA har valgt Trump. Han har fått et mandat til å gjøre store endringer i det amerikanske samfunnet. Vi må vente å se hva det blir til i praksis.

Høyre og Frp ligger så godt an på meningsmålingene at de ser muligheten for å danne regjering uten å være avhengig av støtte fra Venstre og KrF. Uten de bremseklossene som Venstre og KrF representerer vil det i så fall være duket for store samfunnsmessige endringer.

Men det finnes så store flokker med frustrerte velgere i USA og Europa at sjansen for å beholde makten utover første valgperiode er liten

– Kari vil noe, hun søker ikke lederskap for posisjonens skyld

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er en toppleder som scorer høyt på de aller fleste kategorier i Dagens Perspsektivs toppsjefanalyse.Amanda Pedersen Giske / NTB

Toppsjefen – Kari Nessa Nordtun

Kari Nessa Nordtun suste inn i rikspolitikken med et stort smil og en avvæpnende sjarm som smelter alt fra barnehagebarn til næringslivsledere. Men, tro ikke at hun er noen nikkedukke.

Helene Kleppe

Publisert 20.11.2024 – 09:57 Sist oppdatert 20.11.2024 – 10:00

Del på FacebookDel på TwitterDel på LinkedInDel på e-post

Mobilen skal vekk, bøkene skal tilbake i barnas skolesekker, femteklassingene skal ha praktiske valgfag for å bli mentalt robuste og russen må ta eksamen før de kan sprette korken og sette i gang festen.

Pendelen har svingt fra digitalisering og iPad tilbake til ro i klasserommet, aktivitet og praktisk læring. Samtidig er det noe litt retrospektivt over Kari Nessa Nordtuns nye skole.

– De siste årene har vi sett historisk dårlige læringsresultater i norsk skole. Skolen har vært for stillesittende og teoritung. Nå gjør vi viktige grep for å snu utviklingen. Vi legger til rette for at skolehverdagen skal bli mer praktisk, variert og aktiv slik at motivasjonen øker og elevene lærer mer, sa Arbeiderpartiets kunnskapsminister, Kari Nessa Nordtun da hun tidligere i høst la frem Stortingsmelding 34 – «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. til 10. trinn».

Leder av utvalget om barn og unge sin skjermbruk, Robert Steen, overleverte rapporten til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sist uke. Og selv om de smiler på bildet, er det klart at kunnskapsministeren nok hadde ønsket flere innstrammende forslag om unges skjermbruk.

Toppsjefen

Ifølge regjeringens «toppsjef for utdanning» er også det 20 år gamle regelverket for barnehagene er modent for revisjon. Fokuset skal over fra full dekning til høyere kvalitet. Nordtun har også påpekt at det ikke betyr noe om barnehagen er offentlig eller privat – men at det er kvaliteten som betyr noe. Kritikerne lurer på om hun har fått med seg den politikken hennes egen regjering fører.

Dagens Perspektiv analysert Kari Nessa Nordtun som toppsjef. Vi har snakket med et bredt panel som kjenner Nordtun fra hennes mange ulike roller. Lederskapet hennes er satt under lupen. I toppsjefanalysen vurderer minst ti personer hennes lederskap ut fra ti lederskapskriterier. De gir poeng på en skala fra 1 til 10. Bidragsyterne – som alle er anonyme – er ansatte, ledere, kolleger, hodejegere, bransjekjennere, ledelsesrådgivere og/eller andre eksperter.

Kari Nessa Nordtun oppnår en totalsum på 87,5 poeng – noe som er den høyeste gjennomsnittsscoren blant Dagens Perspektivs 70 toppsjefanalyser

Om ledelse, politikk og medier