Vent med Israel-boikott

Det haster ikke for NRK å bestemme seg for om de skal boikotte Eurovision Song Contest dersom Israel får delta, delta sammen med de fleste land uansett eller stemme for at Israel skal utelukkes.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har ingen hast med å ta stilling til om Israel skal få delta i Melodi Grand Prix.Jonas Fæste Laksekjøn

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 02.10.2025 – 14:59 Sist oppdatert 02.10.2025 – 20:36

Annonse

Når det gjelder Israel og Gaza, er det krevende å føre en saklig debatt. Her forlanges det svar på spørsmålet om boikott – ja eller nei – nær sagt før samtalen har kommet i gang. Slik blir det ofte når en sak utfolder seg i en emosjonell setting. Når vi føler mye og sterkt, opphører fort evnen til nyansert refleksjon.

Dette ble tydelig demonstrert i Debatten på NRK, der spørsmålet var om Norge allerede nå bør gi klar beskjed om at NRK vil boikotte Eurovision dersom Israel får delta. Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen sa for et par uker siden at NRK ikke vil ta stilling til dette nå. De vil vente til EBU og medlemslandene får behandlet saken.

Mange mener NRK allerede vet nok til å si at de ikke vil delta dersom Israel får delta. Flere land har allerede inntatt dette standpunktet.

De som presser på for boikott – og i Debatten ble dette synet med fynd og klem fremført av Mads Gilbert – viser til at NRK i 2022, da Russland invaderte Ukraina, umiddelbart ga EBU beskjed om at Russland måtte utelukkes.

Folkemord

I opinionen er det mer eller mindre opplest og vedtatt at Israel begår folkemord i Gaza. Dermed mener mange at Israel og Russland må behandles likt.

Så enkelt er det ikke, ifølge Vibeke Fürst Haugen. Den russiske statskanalen har ingen fri stilling – den er en del av Putins maktapparat. Den statlige kringkasteren i Israel er ikke i lomma på Netanyahus regjering. Den er fri og formidler ulike syn på krigen i Gaza og palestinerne. Det er stor motstand i Israel mot krigen, og det har vært omfattende demonstrasjoner.

Det er ikke staten Israel som deltar i Eurovision, men den israelske kringkasteren. Dersom de ikke får delta, vil de hevde at EBU hindrer et medlem som står for den samme selvstendighet og ytringsfrihet som de andre statskanalene i EBU.

Russland er et diktatur. Israel er et demokrati. Den israelske statskanalen har demokratiet i Israel som sitt fundament. Som i flere andre land er demokratiet under press, men den israelske kringkasteren ser seg selv som en forkjemper for demokratiet.

Slik sett er det ingen grunn til å straffe den israelske kringkasteren.

Annonse

Press om boikott

Det er forståelig at Vibeke Fürst Haugen vil være i dialog med andre kringkastingssjefer og EBU før NRK tar en avgjørelse. Det er bra at hun står imot presset om å hive seg på boikottbølgen, og heller prioriterer en ansvarlig saksbehandling.

Situasjonen i Gaza kan bli bedre eller verre. Dette vil kunne påvirke avgjørelsen EBU og medlemslandene kommer til å fatte.

Norge bør uansett delta i Eurovision. Boikott er mest til innvortes bruk – det viser oss selv at vi gjør noe. Men det har ingen reell betydning for det som skjer i Gaza.

Like lite betydning vil det ha om Oljefondet trekker seg ut av alle israelske selskaper. Disse aksjene vil andre overta.

Fotballpresident Lise Klaveness mener Israel bør utelukkes fra fotball-VM. Det er en kjekk mening å ha, men det påvirker ikke den israelske regjeringen. Norge spiller etter planen landskamp mot Israel om vel en uke. Om vi kvalifiserer oss til VM, kommer vi selvsagt til å delta.

Det har vakt en del oppstyr i media at landslagstrener Ståle Solbakken ikke vil si det samme som Klaveness. Hvorfor skulle han det? Hans jobb er ikke å drive fotballpolitikk.

Ifølge The Times skal styret i Det europeiske fotballforbundet (UEFA) møtes for å diskutere hvorvidt israelske lag skal utestenges fra internasjonale turneringer. Meningene skal være delte.

FIFA har ikke sagt hva de mener. Først vil de høre hva UEFA konkluderer med. Det skal mye til om FIFA tar til orde for å utestenge Israel.

Israel kommer til å få spille i fotball-VM i USA dersom de kvalifiserer seg. Det vil Donald Trump sørge for.

Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest

De rødgrønne ønsket å bekjempe forskjellssamfunnet ved å skattlegge utleie av boliger hardere. Nå er utleie blitt ulønnsomt, og det er de med svak økonomi som rammes når leieprisene skyter i været.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 06.10.2025 – 10:23 Sist oppdatert 06.10.2025 – 10:36

Lesetid: 2 min

Annonse

På listen over de rike som skulle «tas», for å bruke den tidligere LO-lederens uttrykk, sto de såkalte ‘bolighaiene’ – de som tjener penger på å leie ut boliger. Nå er de «tatt». En av dem er Edgar Haugen, som eier Ragde Eiendom med 330 leiligheter til en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner. Nå skal han selge alt. Begrunnelsen er at økt skatt og reduserte fradragsmuligheter gjør at han taper på å leie ut boliger.

Det positive er at flere boliger kommer ut på markedet, noe som kan bremse prisveksten. Men det igjen fører til at det bygges færre nye boliger.

De som først og fremst rammes, er de som ikke har råd til å kjøpe bolig. De er henvist til leiemarkedet. Når tilbudet av utleieboliger synker, stiger prisene. Det spås en kraftig økning i leieprisene i Oslo og andre byer der det er press i boligmarkedet.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt
• Vedum mot Vestre i det helsepolitiske slaget

Nye leiligheter står tomme

Dagens Næringsliv henviser til tall fra analyseselskapet Plot.ai, som viser at 4200 nye leiligheter til en samlet verdi av 33 milliarder kroner står usolgte i sju norske byer. Kostnadsøkningen de siste årene har ført til boligpriser som ligger over det markedet er villig til å betale.

Politikerne mangler ikke vilje, men evne til å ta grep om boligmarkedet. Noen av tiltakene – som økt skatt – gir utilsiktede konsekvenser.

Formuesverdien på sekundærboliger er nå satt til 100 prosent av markedsverdi, og verdsettelsesrabatten er fjernet. Netto leieinntekter beskattes med 22 prosent som alminnelig inntekt, og fradragsreglene er strenge. Påkostninger – ofte nødvendige for å holde boligen attraktiv – gir ikke fradrag før ved salg. Renten er fortsatt høy, offentlige avgifter har økt, og vedlikeholdskostnadene stiger.

Tall fra Eiendom Norge viser at antall sekundærboliger har sunket med over 7000 på tre år. Mange utleiere velger å selge, og færre investerer i nye utleieboliger. Dette skjer samtidig som etterspørselen etter leieboliger øker – særlig i byene, blant studenter, unge voksne og tilflyttere.

Annonse

Skattesystemet må innrettes slik at boligmarkedet fungerer. Skal leiemarkedet fungere, må det være lønnsomt å leie ut.

Økte 8 prosent

I første kvartal 2025 steg leieprisene med over 8 prosent i Oslo, og i enkelte mellomstore byer som Tromsø og Porsgrunn var veksten over 15 prosent.

Regjeringen ønsker å styrke leietakernes rettigheter og sikre botrygghet. Det kan bety at insentivene til å tilby utleieboliger svekkes ytterligere. Resultatet er et ubalansert marked som verken utleiere eller leietakere er tjent med.

Når det knapt er mulig å tjene penger på utleie av boliger, har politikerne skaffet seg et problem. Paroler som «ingen skal kunne tjene penger på folks bolignød» er billig retorikk.

Skattesystemet må innrettes slik at boligmarkedet fungerer. Skal leiemarkedet fungere, må det være lønnsomt å leie ut. Det krever en helhetlig politikk som balanserer skattehensyn med behovet for et bredt og tilgjengelig boligtilbud.

Fra rødgrønt hold har det vært foreslått at det offentlige skal bygge boliger folk har råd til å bo i. Dette er ingen farbar vei. Statens oppgave er å sørge for at boligmarkedet fungerer – ikke å bygge boliger.

Løsningen ligger i å føre en strammere finanspolitikk som får ned renten, innføre økt eiendomsskatt for de dyreste boligene, gi tillatelse til bygging på flere tomter – også der det ideelt sett burde vært friområder – fjerne byggeforskrifter som gjør nye boliger langt dyrere enn i andre land, og redusere reguleringer som kan korte ned saksbehandlingstiden.

Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred

Seierherrer skriver som kjent historien, Mette Fredriksen skremmer med krig, NRK vil ikke svare om Gaza, helseforetak blir skrotet og Skjæran lover bedre tider for kommunene

Magne LerøAnsvarlig redaktørPublisert 03.10.2025 – 12:37 Sist oppdatert 03.10.2025 – 12:55

Lesetid: 6 min

Annonse

Det har vært Stoltenberg i alle kanaler denne uka – i forbindelse med lanseringen av boken Per Anders Madsen har skrevet om hans ti år som generalsekretær i NATO. Boken er skrevet i jeg-form, og det står at den er laget «i samarbeid med Madsen».

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt
• Vedum mot Vestre i det helsepolitiske slaget

toltenbergs innsats kan bli stående i et annet lys når andre forfattere kaster seg over historien og henter frem det Stoltenberg ikke har fortalt.

Slik har det vært i flere tiår for Stoltenberg. Han har hatt en tjener på hver finger. Likevel er det han som fronter og er sjefen – ikke minst i NATO. Madsen har jobbet med boken i fem år.

Men det er Stoltenberg som leverer innholdet. Hvor mange sider han har skrevet selv, er ikke avgjørende. Det er Stoltenberg i jeg-form både vi og forlaget vil ha.

Han har skrevet en åpenhjertig bok om det som har skjedd både i kulissene og i offentligheten i den perioden han var generalsekretær. Boken er et must for alle som er interessert i utenrikspolitikk.

Et nytt opplag er allerede trykket. På min vakt, som boken heter, kan komme til å selge godt over 100.000 eksemplarer før året er omme.

Som kjent er det seierherrene som skriver historien. Slik er det også med denne boken. Den bygger opp under heltefortellingen om Stoltenberg.

Han gjorde det som var rett – og det som måtte gjøres. Men han bedriver ikke selvskryt. Her er det ingenting som smaker av Trumps selvgodhet og hysteriske selvbilde. Det er diplomaten Stoltenberg vi møter, ikke en skråsikker, brautende sjef for verdens mektigste militære allianse.

NATO kan tape

Men krigen er ikke vunnet. NATO kan komme til å tape. Stoltenbergs innsats kan bli stående i et annet lys når andre forfattere kaster seg over historien og henter frem det Stoltenberg ikke har fortalt.

Stoltenberg er et politisk dyr. Han ser ut til å trives som finansminister, men det er neppe et blivende sted i årevis – særlig når han sier han vil lede sikkerhetskonferansen i München. Den jobben handler ikke bare om å være møteleder. Han får ikke tid til å opptre som en sikkerhetspolitisk diplomat når han må bruke masse tid på det politiske spillet rundt statsbudsjettet.

Det er mulig Stoltenberg blir sittende til han har funnet ut om det er mulig å snekre sammen et skatteforlik. Det vil være enda en blomst i knapphullet. Han liker den slags.

Det er også mulig at Jens Stoltenberg kommer til å spille en viktig rolle i europeisk sikkerhetspolitikk – på en annen fløy enn han har operert de siste ti årene.

Han understreker hvor viktig det er at Ukraina får den støtten de trenger. Til Aftenposten i dag sier han at Norge på sikt må ta opp samtalene med Russland igjen – og uten å måtte være underordnet USA.. Her er det igjen diplomaten og kompromissmakeren som taler.

Det er mange europeiske ledere som vil at Russland skal regnes som en livsfarlig fiende i årtier fremover. Andre ivrer for å normalisere forholdet når krigshandlingene tar slutt. Stoltenberg kan bli en av dem.

Annonse

Hauken Fredriksen

Danmarks Mette Frederiksen fremstår som den fremste hauken i NATO for tiden. I forkant av EU-møtet i København sa hun at vi nå står overfor den største trusselen siden andre verdenskrig. Hun sikter til dronene som flyr over Danmark og andre land, samt russiske krenkelser av NATO-lands luftrom.

Tidligere har militære eksperter sagt at Russland pønsker på å angripe ett eller flere av de baltiske landene, og at de i alle fall vil prøve seg etter at krigen i Ukraina er over.

Den tyske militærhistorikeren Sönke Neitzel uttalte i et intervju med den danske avisen Politiken at det er over 50 prosent risiko for krig mellom europeiske og russiske bakkestyrker i løpet av de neste årene.

I København hersket det nærmest en krigsstemning denne uken. Hundrevis av politifolk patruljerte gatene, og både Norge og Sverige sendte dronehjelp. En tysk fregatt la også til havn.

Jonas Gahr Støre sa ikke rett ut at Mette Frederiksen overdriver. Vi mistenker at det er det han mener, men også Støre må passe på å snakke om farer og økt beredskap.

Ideen om et felles europeisk droneforsvar fikk varm mottakelse i København. Det innebærer at EU tar et skritt videre mot å bli en forsvarsunion. Norge får følge med på lasset. Ikke engang Senterpartiet ser noe betenkelig i å samarbeide om droner.

EUs pengemangel

Men veien er lang. Det blir mye prat i EU for tiden, og mangelen på penger er et økende problem. Denne uken sa også Tysklands Friedrich Merz at de er lei alle reguleringene som pøses ut fra Brussel.

Medlemslandene i EU kan ikke annet enn å være for sterkere forsvar og økt sikkerhet. Men de virker mer opptatt av å montere flere bremseklosser enn gasspedaler på byråkratiet under EU-kommisjonen.

Annonse

Gaza-planen

Skinnet bør som kjent ikke selges før bjørnen er skutt. Det har Donald Trump aldri hørt om. Han la frem sin fredsplan i ultimativ form mandag og hevdet på ramme alvor at det var en merkedag i verdenshistorien. Alle han forventet skulle klappe, klappet. Vi er da alle for fred.

Nå har fristen han ga Hamas for å utslette seg selv gått ut. Lite tyder på at Hamas er rede til å danse etter Trumps pipe. Da får de med en krigersk Benjamin Netanyahu å gjøre.

Flere hundre aktivister har i flere uker seilt i noen titalls båter mot Gaza med medisiner og nødhjelp. I dag har Israel bordet den siste båten og ført den til land.

Den norske delegasjonen som nå er i israelsk varetekt, krever juridisk bistand fra norske myndigheter. Det bør de ikke bruke tid på. De kan gjerne hevde at Israels blokade er ulovlig og i strid med folkeretten, men de bør forstå uten juridisk bistand at Israel aldri vil tillate at hundrevis av aktivister kommer inn i et område der krigen raser.

De får komme seg hjem. Verdens fremste demonstrant for litt av hvert, Greta Thunberg, får finne noe annet å holde på med. Om det går som regjeringen planlegger, blir det snart flere muligheter i samiske områder i Finnmark.

NRK om Gaza

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har fått kritikk for at hun ikke har sagt at hun mener Israel bør utelukkes fra Eurovision Song Contest. Hun vil vente til EBU inviterer medlemslandene til å behandle saken.

Hun sier med rette at det er forskjell på Russland og Israel. Israel er et demokrati, og den israelske kringkasteren er uavhengig og en forsvarer av demokrati og ytringsfrihet. Men det er mulig EBU samler seg om å utelukke Israel fordi det blir så mye støy.

Fotballpresident Lise Klaveness mener Israel bør utelukkes fra fotball-VM. Det er en kjekk mening å ha. Landslagstrener Ståle Solbakken vil ikke si det samme. Hvorfor skulle han det? Hans jobb er ikke å drive fotballpolitikk.

Israel kommer selvsagt til å få delta i VM i USA. Det vil Donald Trump sørge for. Og klarer Norge å kvalifisere seg, vil Lise Klaveness holde seg for nesen og bli med.

Kommuner som sliter

Det handler mye om Ukraina, droner, Gaza og alle mulige slags krumspring fra Trump i mediene for tiden. Dette er det lite vi får gjort noe med.

I Dagens Perspektiv har vi heller de to siste ukene tatt for oss situasjonen for landets kommuner. De er alle under kraftig press, og halvparten av dem går i minus.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran sier han skal sørge for at det statlige presset på kommunene minker, men vil ikke si konkret hva det innebærer før Kommunekommisjonen leverer sin innstilling mot slutten av året.

Alle sakene vi har skrevet om situasjonen for kommunene kan du lese her.

Selv har jeg kritisert byrådet i Oslo for å redusere eiendomsskatten når de må kutte rundt en halv milliard i bevilgningene til bydelene.

Annonse

Skroting av helseforetak

Det ligger an til endringer i organiseringen av sykehusene. Helseministeren vil vente med å gjøre endringer til etter at utvalget som skal vurdere bedre samordning mellom stat og kommuner til beste for pasientene, har levert sin innstilling.

Det er ingen grunn til å vente med å skrote foretaksmodellen og skille mellom drift og investeringer når det er flertall for det på Stortinget.

Jeg skrev onsdag en leder som støtter Frps løsning: Behold sykehusene som egne styringsenheter, legg ned de regionale foretakene og opprett et sentralt organ – gjerne et direktorat – som kan koordinere og forberede saker før de legges frem for Stortinget.

Dette kan koke bort i kålen. SVs Marian Hussein fraråder samarbeid med Frp fordi hun tror Frp vil bruke modellen som en brekkstang for mer privatisering.

Sp liker ikke et sentralt organ. De vil ha regionale styrer og folkevalgt styring. Når både politikere på nasjonalt plan, fylkesplan og kommunalt nivå skal ha innflytelse over landets sykehus, ender det med økt byråkrati, uklarhet satt i system og økt pengebruk.

Hvis noen fristes til å sukke over Bane NOR før helgen, kan dere lese om at de presterte å bruke 1,45 millioner kroner på et hodejegerselskap for å skaffe ny direktør etter at Thor Gjermund Eriksen takket for seg fordi han mente det var umulig å drive skikkelig ledelse i selskapet.

Slik har det blitt i offentlig sektor. De skal ha beste kvalitet og vil bruke like mye av skattebetalernes penger som bedrifter som går med millioner i overskudd.

Bane NOR gir sløserisamfunnet et ansikt. Jernbanen og det nye regjeringskvartalet gjør det samme.

Ellers er det verdt å merke seg at Trump mener det vil være en fornærmelse mot USA hvis han ikke vinner Nobels fredspris. Han får gi oss en frist før straffetoll blir innført.

Til slutt minner vi om Håvard Raknes, som skulle hente en pakke fra Vinmonopolet på posten i en Joker-butikk. Det gikk ikke, for de viste til at det på pakken sto at mottakeren måtte kunne «stå og gå selv». Raknes satt i rullestol …

God helg!

kommunalpolitikk utenrikspolitikk jens stoltenber

Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt

Når Bane Nor betaler 1,45 millioner kroner til et hodejegerfirma for å finne ny toppsjef, sløser de med offentlige midler – drevet av en misforstått tro på at høy pris gir høy kvalitet.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 02.10.2025 – 10:53 Sist oppdatert 02.10.2025 – 11:05

Lesetid: 3 min

Annonse

Thor-Gjermund Eriksen gikk på dagen som konsernsjef i Bane Nor for snart to år siden. Han begrunnet avgangen med at det ikke var mulig å lede selskapet slik han ønsket.

Styret tror at Agnethe Johnsgaard-Lewis er den rette til å lykkes der Eriksen måtte gi tapt. Hun gikk i gang 1. september.

Ifølge Aftenposten brukte Bane Nor nærmere 1,5 millioner kroner for å få på plass ny konsernsjef. De brukte 400.000 kroner på hodejegere for å hente inn Eriksen for to år siden, i tillegg til 140.000 kroner på annonsering.

Denne gangen ble det ikke brukt penger på annonsering, men honoraret til hodejegeren økte med 262 prosent.

Valgte den dyreste

Alt er gjort etter boka. Bane Nor ba om tilbud fra flere rekrutteringsselskaper. Prisene varierte fra 375.000 til 1,3 millioner kroner. De valgte det dyreste – Russell Reynolds Associates, et internasjonalt rekrutteringsselskap med over 500 ansatte og kontor blant annet i Oslo.

Styreleder Per Sanderud sier at de har brukt et byrå med ekspertise innen topplederrekruttering, «på lik linje med andre store organisasjoner».

– Å rekruttere leder til et selskap som drifter viktig infrastruktur og har over 5000 ansatte, er ingen lett jobb. Vi fikk tilbud fra flere som kunne bistå med rekrutteringen og valgte ut fra hvem som forsto Bane Nors kompleksitet og behov best, sier Sanderud.

Han mener Russell Reynolds har et bredt og unikt nettverk, systematiske metoder og god markedskunnskap – og at dette økte sjansen for å finne den rette lederen.

Den beste Bane Nor kunne få, ifølge ekspertene, er altså Agnethe Johnsgaard-Lewis. Hun har ingen erfaring fra jernbane eller offentlig sektor, men har hatt ulike lederroller i Shell i Norge i 16 år.

Annonse

Politikere i alle partier gjentar mantraet om at kostnadene i offentlig sektor må ned, men uten at det går ut over tjenestene. Men de klarer det ikke

Åpenbart et minus

Det er et åpenbart et minus at hun verken har erfaring som toppsjef på dette nivået eller har jobbet opp mot politikere og forvaltning.

For alt vi vet, har styret vært i tvil, men valgte å stole på ekspertene i Russell Reynolds som mener hun vil klare jobben.

Stortingsrepresentant Geir Jørgensen, samferdselspolitisk talsperson i Rødt, kaller pengebruken galskap.

Per Sanderud (f. 1953) ble valgt til styreleder i juni 2025. Han er utdannet samfunnsøkonom og har erfaring fra flere departementer, blant annet som departementsråd i Samferdselsdepartementet (1997–2005) og Nærings- og handelsdepartementet (2005–2007). Med seg i styret har han personer med erfaring fra både næringsliv og offentlig forvaltning.

Det finnes en rekke rekrutteringsbyråer som kunne gjort jobben til en langt lavere kostnad. Når styret velger det dyreste, viser det at tankegangen fra privat sektor har spredt seg til statlige monopolbedrifter – og at de har slukt en kvalitetstenkning der det dyreste anses som det beste.

I offentlig sektor våger man ikke lenger å ansette en toppleder uten å engasjere et rekrutteringsbyrå til flere hundre tusen kroner. Per Sanderud har blitt en bærer av denne kulturen.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Vedum mot Vestre i det helsepolitiske slaget

Regjeringskvartalet

I sin mest ekstreme form har vi sett kvalitetskulturen utfolde seg i det nye regjeringskvartalet. Ingen har tatt ansvar for at pengebruken løp løpsk. Milliardene har rent i strie strømmer, drevet av meninger om hva som gir nødvendig sikkerhet og kvalitet. Det er bare det det må koste, er omkvedet.

Politikere i alle partier gjentar mantraet om at kostnadene i offentlig sektor må ned, men uten at det går ut over tjenestene. De klarer det ikke. Bane Nor er bare ett av mange eksempler. Direktørveldet i sykehussektoren er et annet.

Jernbanesektoren er et skrekkens eksempel. To selskaper er blitt til 10, med full pakke – som inkluderer toppsjef, HR-sjef, kommunikasjonssjef og noen direktører med ansvar for den spesielle kompetansen de skal dekke.

Trygve Slagsvold Vedum forsøkte som finansminister å redusere bruken av konsulenter. Han lyktes bare i beskjeden grad.

«Kvalitets- og sikkerhetskulturen» har satt seg dypt i offentlig sektor. Kultur er vanskelig å endre, og det er neppe politisk vilje til å ta grep som faktisk skaper endring.

Regjeringen kunne for eksempel ha sagt at offentlige etater og bedrifter ikke skal bruke mer enn en halv million kroner på rekrutteringshonorar ved ansettelse av toppsjefer. De kunne også ha forbudt bruk av informasjonsrådgivere til lobbyarbeid mot politiske beslutningstakere.

Men de systemtro politikere i Ap liker ikke slik overstyring. Skattebetalerne får heller ta regningen – for det som anses som best og som koster mest.

Leder

Vedum mot Vestre i det helsepolitiske slaget

Om det er én sektor som er mer enn nok utredet, er det sykehussektoren. I høst kan et flertall på Stortinget samle seg om et vedtak om å avvikle helseforetaksmodellen og opprette et sykehusdirektorat.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 01.10.2025 – 10:58 Sist oppdatert 01.10.2025 – 11:27

Lesetid: 3 min

Både partileder Trygve Slagsvold Vedum, nestleder Kjersti Toppe og tidligere kommunalminister Erling Sande reiste til Lærdal for å delta på et folkemøte med mål om å opprettholde aktiviteten ved det lokale sykehuset. Dette er en kamp Senterpartiet – og sannsynligvis et flertall på Stortinget – ikke akter å tape.

Spørsmålet om full sykehusdrift i Lærdal og Nordfjord skal etter dagens modell avgjøres av Helse Førde, som er underlagt det regionale helseforetaket Helse Vest. Helse Vest er igjen underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, der helseministeren utgjør foretaksmøtet – det øverste organet.

Stortinget skal i utgangspunktet ikke ha noen rolle i å bestemme hvor vi skal ha sykehus eller hvilke tjenester de skal tilby. Dette er prinsippet bak dagens helseforetaksmodell.

Helse Førde består av sykehuset i Førde, det medisinske senteret i Florø, psykiatrisenteret i Indre Sogn, Lærdal sykehus, Nordfjord sykehus og Nordfjord psykiatrisenter. De ser tydeligvis et behov for bedre samordning av tjenestetilbudet.

Stortinget og departementet kan ikke styre sykehusene uten et administrativt mellomledd. Det må opprettes et sykehusdirektorat, ledet av en nasjonal sykehusdirektør.

Sykehus skal bestå

Senterpartiet mener eksisterende sykehus skal bestå. Begrunnelsen er enkel: folk skal ha tilgang til sykehus nær der de bor. Innbyggerne skal ikke måtte reise milevis for behandling.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt

Selv om Stortinget formelt ikke skal blande seg inn i sykehusenes tjenestetilbud, har politikerne gjort det før. De har overprøvd både helseforetak og helseminister, som da de vedtok at det skulle være et fødetilbud i Kristiansund.

Helseministeren har også tidligere grepet inn i saker der helseforetakenes planer har skapt uro.

Denne gangen vil ikke Senterpartiet kjempe for enkeltstående sykehus. I stedet vil de fjerne hele styringsmodellen. De vil ta det de mener er problemet ved roten.

Det skal skje ved at Stortinget – ikke helseforetakene – skal bestemme hvor sykehusene skal ligge og hvilke tjenester de skal tilby. Og det skal skilles mellom drift og investeringer.

I dag må helseforetakene dekke investeringer over de årlige bevilgningene. Det betyr ofte at lokale helseforetak må kutte i driften for å dekke renter og avdrag på investeringer.

Annonse

Høyre og Ap forsvarer

Høyre og Arbeiderpartiet forsvarer dagens modell. De frykter at det vil koste mer dersom Stortinget skal ta beslutninger som i dag ligger hos helseforetakene. Det kan også være praktisk for en helseminister å kunne vise til helseforetakene i kontroversielle saker – selv om det ikke sies rett ut.

Poenget med helseforetaksreformen, som ble innført for over 20 år siden, var å hindre at Stortinget blandet seg inn i detaljer. Politikerne skal konsentrere seg om mål, overordnet styring og budsjettvedtak.

I beste New Public Management-stil skal de regionale helseforetakene utøve eieransvaret på vegne av staten og fungere som bestillere av tjenester fra sykehusene i regionen.

Helseminister Jan Christian Vestre er en mann med driv, vidløftige taler og ambisiøse mål. Han lover kortere ventelister, bedre psykiatrisk hjelp, flere institusjonsplasser innen psykiatri, flere sykehjemsplasser og bedre samarbeid mellom stat og kommune om pasientoppfølging.

I august nedsatte han Helsereformutvalget, som skal vurdere en ny ordning for ansvarsfordelingen mellom kommuner og sykehus. De skal også se på organiseringen av helsevesenet.

Vestre er ikke mot organisatoriske endringer, men han vil vente med debatten til utvalget har lagt frem sin rapport neste høst.

Det vil ikke helsepolitikerne i Senterpartiet. Ifølge Vedum er tiden overmoden for å skrote helseforetaksmodellen. Både Sp og SV presset på for dette under Hurdalsforhandlingene for fire år siden, men fikk ikke Ap med på laget.

Ingen sektor kan vise til flere rapporter enn sykehussektoren. Det trengs ikke flere utredninger før det fattes vedtak som gir retning.

Vedtak nå

Sp og de øvrige partiene på Stortinget – med unntak av Ap og Høyre – trenger ikke vente med å vedta at helseforetaksmodellen skal avvikles og at drift og investeringer skal skilles.

Dette kan tre i kraft fra 2027. Det gir tid nok til å etablere en alternativ organisering.

Stortinget og departementet kan ikke styre sykehusene uten et administrativt mellomledd. Det må opprettes et sykehusdirektorat, ledet av en nasjonal sykehusdirektør.

Det er mulig Vedum ikke liker tanken på et sentralt direktorat. Men fristes han til å gå i gang med å utrede en modell for bedre folkevalgt styring av sykehusene, risikerer han at alt koker bort i kålen.

Han må holde fast ved at det er Stortinget som skal fatte beslutningene om sykehustilbudet. Det gir tilstrekkelig folkevalgt styring.

Et sykehus må ha et styre. Det er ikke avgjørende hvem som sitter der, men det mest naturlige er en blanding av folkevalgte og eksperter på offentlig drift.

En fredsfyrste med våpen i bakhånd

Donald Trump høster applaus for sin opptreden som fredsfyrste. Men i rollen som kriger gir han Netanyahu rett til å knuse Gaza fullstendig dersom gislene ikke frigis og Hamas kapitulerer.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 30.09.2025 – 10:48 Sist oppdatert 30.09.2025 – 10:58

Lesetid: 4 min

Trumps fredsplan i 20 punkter er et stort framskritt sammenlignet med hans tidligere forslag om å deportere palestinerne og bygge et ferie- og forretningssenter på Gazastripen.

Han er så høy på seg selv – ikke minst etter at Emmanuel Macron har sagt at det er en intelligent plan – at det kan være han oppriktig tror han har gitt freden i Midtøsten raske bein å gå på.

Det som har skjedd, er at forretningsmannen Trump har kommet til sans og samling. USA har økonomiske interesser i flere viktige land i Midtøsten, og mulighetene er store. Han vil ikke lenger tillate at Hamas og Israel ødelegger for vekst og utvikling i regionen, som både USA og landene vil ha glede av.

Første skritt er å ta et nakketak på Netanyahu, deretter å få Hamas til å kapitulere.

Trump har fått støtte fra alle de åtte arabiske og muslimske landene – blant dem Egypt, Qatar, Jordan og Saudi-Arabia. Landene sier de er klare til å «jobbe positivt og konstruktivt» sammen med USA og partene for å sluttføre avtalen og sikre at den blir gjennomført.

Eide er positiv

Europeiske statsledere gir også honnør til Trump for planen. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier til NTB at Gaza-fredsplanen er et viktig første skritt, men at mye gjenstår. Han mener det vil være klokt om Hamas godtar planen.

I en uttalelse sier de palestinske selvstyremyndighetene at de ønsker den amerikanske presidentens «oppriktige og besluttsomme innsats for å få slutt på krigen» velkommen. De uttrykker også tillit til hans evne til å finne en vei mot fred.

Det er uklart om Hamas ser seg tjent med å innrømme sitt definitive nederlag, legge ned våpnene og få fritt leide ut av Gaza – om de ønsker det.

Den militante palestinske gruppen Islamsk Jihad, som kjemper sammen med Hamas på Gazastripen, sier Trumps fredsplan vil bidra til mer aggresjon mot palestinerne, og at Israel med planen forsøker å oppnå det de ikke klarer gjennom krigføring.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sier Trumps plan fullt ut innfrir Israels krav: Gislene skal frigis, Hamas skal legge ned våpnene, og de skal ikke lenger ha innflytelse over det som skjer i Gaza.

Der Trump og Netanyahu ikke er samkjørte, er i spørsmålet om hva som skal skje etter at Hamas har gitt opp kampen. Israel kan akseptere et internasjonalt styre, for eksempel ledet av Tony Blair, men de vil ha militær kontroll over både Gaza og Vestbredden i lang tid framover.

Annonse

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt

Palestinsk stat

Netanyahu er ikke med på at det skal etableres en palestinsk stat, men han utelukker ikke at palestinerne kan få en form for selvstyre – dersom de endrer holdning og kultur radikalt, sier han.

Donald Trump sto fram som en fredsfyrste i globalt format i går. Han hevdet at planen han har fått tilslutning til, er den viktigste dagen i menneskehetens historie. Han solte seg så voldsomt i sin egenproduserte glans at man kunne få inntrykk av at Trump, etter flere tiår med krig og konflikt, hadde skapt varig fred i hele regionen.

Om det bare var så vel. Dristige planer for fred kan man ikke annet enn å applaudere. Det vet Trump. Og det ble klappet – og klappes – inntil det eventuelt viser seg at Trump har bommet.

Netanyahu er klar på at hvis Hamas avviser planen, eller tilsynelatende aksepterer den og deretter motarbeider den, vil Israel «fullføre jobben» på egen hånd.

Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage sier til NTB at avtalen blir tredd nedover den palestinske befolkningen uten at de har vært representert i forhandlingene, og at det minner om det stormaktene gjorde etter første verdenskrig.

Tidligere prost Trond Bakkevig, som i mange år har drevet forsoningsarbeid i Midtøsten, skriver på Facebook at han har liten tro på at det blir fred uten at Hamas er part i saken. Han peker på at Trump nevnte de palestinske myndighetene i sin tale, mens Netanyahu snakket dem ned og usynliggjorde dem.

– Det skjedde også i Balfour-erklæringen i 1917 og i Folkeforbundets senere vedtak. Der ble flertallsbefolkningen bare kalt ved det de ikke var. Det blir ingen fred før alle som bor i området har de samme rettigheter – i én eller to stater, skriver han.

Hamas gir seg neppe

Dag Henrik Tuastad, Midtøsten-ekspert ved UiO, sier til VG at avtalen fremstår som et diktat både for Hamas og Israel. Han har vanskelig for å se for seg at Hamas legger ned våpnene og godtar amnesti.

– Det ligger ikke i deres DNA å gjøre det, sier han.

USA og Israel har fått med seg EU og arabiske land på å isolere Hamas. De blir betraktet som en terrorgruppe på linje med IS. Nå er det slutt på å forhandle med dem. De får 72 timer på seg til å overgi seg og slippe gislene fri.

Hvis ikke, vil Israel «gjøre jobben med å knuse dem», som Netanyahu sier – med USAs velsignelse.

Trump mener han nå har gjort det han kan i fredens tjeneste i Midtøsten. Han trekker seg tilbake – nå blir det enten slutt på krigen eller et blodbad uten like. Det er Hamas som har ansvaret.

Han har også trukket seg tilbake fra Ukraina. Det er Europas krig. EU-landene kan få kjøpe alle de våpen de vil fra USA – om de betaler det det koster.

USA er også gjerne med på saftige sanksjoner, dersom EU først slutter helt å kjøpe gass fra Russland og blir med på rundt 100 prosent straffetoll for Kina og andre land som kjøper russisk gass.

Trump vet at det han foreslår for Europa er fullstendig uaktuelt. Men han er så høy på seg selv – ikke minst etter at Emmanuel Macron har sagt at det er en intelligent plan – at det kan være han oppriktig tror han har gitt freden i Midtøsten raske bein å gå på. 

Velferdskutt og mer til de rike i Oslo

Oslo setter bydelene på slankekur og gir mest skattelette til dem med de fineste boligene.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 29.09.2025 – 11:11 Sist oppdatert 29.09.2025 – 11:36

Lesetid: 2 min

Annonse

Det hører nærmest til barnelærdommen at det ikke er enkelt å få både i pose og sekk. Det er selvsagt lov å prøve – noen ganger lykkes man.

Det er pinlig å høre byrådet forsvare kuttet i eiendomsskatten med at mange sliter økonomisk. Denne gruppen er de som klarer seg best økonomisk.

Høyre og Frp har i alle år hardnakket hevdet at det er mulig å få til dette på det økonomiske området: Full pose – betydelige skattelettelser, og full sekk – like gode velferdstjenester.

I vår presterte Høyre til og med å hevde at redusert formuesskatt ville gjøre det mulig å bruke mer penger på forsvar. Det høres temmelig corny ut, men om man tror på den såkalte «risle-teorien» (trickle down), gir det mening.

«Trickle down»-teorien bygger på at skattelettelser eller andre tiltak til fordel for bedrifter og de rikeste, vil føre til økonomisk vekst, økte investeringer og flere arbeidsplasser. Med vekst vil de samlede skatteinntektene til staten bli høyere enn skattelettelsene som ble gitt.

Økonomer uenige

Økonomer er ikke enige om effekten faktisk blir slik. Dette handler mer om politikk enn økonomi. Vi vil møte ulike varianter av denne tenkningen når Jens Stoltenberg vil forsøke å få politikerne til å stikke hodene sammen for å vurdere en skattereform som – om ikke alle, så i det minste de fleste partiene, kan samle seg om.

Frp har vært ivrigst  av partiene til å ønske å bruke oljepenger for å opprettholde gode velferdsordninger samtidig skattene kuttes merkbart. Partiet avviser at man må velge mellom velferd og skattelettelser.

Det gjør for så vidt også Høyre. I alle fall vil ikke Høyre ha på seg at skattelettelser rammer de svakeste i samfunnet.

Det er Høyre som har makten i Oslo. Med det budsjettet byrådet nå har lagt fram, viser Høyre hvordan deres politikk slår ut i praksis.

I Oslo kommune kan man ikke regne med noen «trickle down»-effekter. Her må utgiftene balanseres mot inntektene og de statlige overføringene.

Annonse

Avvikle eiendomsskatten

Høyre gikk til valg på å avvikle eiendomsskatten som de rødgrønne innførte. I 2023 betalte Oslos innbyggere rundt én milliard kroner i eiendomsskatt. Skattesatsen ble satt ned og bunnfradraget økt i 2024. Nå tas flere skritt som samlet gir en reduksjon på 160 millioner kroner neste år. Dermed ligger det an til at kommunen vil få inn 464 millioner kroner i eiendomsskatt i 2026.

Reduksjonen i eiendomsskatten skal byrådet hente inn ved å kutte 460 millioner kroner til bydelene. Det er hovedgrepet.

Det blir rimeligere månedskort, dyrere vann og avløp, og egenandeler på Aktivitetsskolen for foreldre med husholdningsinntekt over 1,5 millioner kroner.

Den rødgrønne opposisjonen protesterer heftig mot kuttene i bydelene. Flere av dem går allerede med underskudd med dagens bevilgninger.

Det blir opp til hver enkelt bydel å avgjøre hvor kuttene skal tas. Det vil ramme barnehager, barnevern, skolehelsetjenesten og hjemmetjenesten.

Oslo har problemer med utenforskap, og politikerne frykter at byen er i ferd med å utvikle et kriminelt ungdomsmiljø.  Når politikere og politi tar til orde for økt innsats for å forhindre at det utvikler seg svenske tilstander, er det påfallende at Oslo kommune ikke vil bidra mer.

Det minste de kunne gjort var å droppe det siste kuttet i eiendomsskatten som utgjør rundt 160 millioner kroner.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt

Mest til de rike

Det er de som har en bolig som har en verdi over 4,9 millioner kroner som betaler 1,7 promille i eiendomsskatt. Disse hører til byens privilegerte. Det er de som har de dyreste boligene som tjener mest på det budsjettet byrådet legger fram.

Det er pinlig å høre byrådet forsvare kuttet i eiendomsskatten med at mange sliter økonomisk. Denne gruppen er de som klarer seg best økonomisk.

Høyre kan ikke få både i pose og sekk. De velger å gi mest til de rike.

trickle down-teorien magne lerø leder høyre eiendomsskatt velferdskutt oslo kommune

Annonse

Gaza som tragedie og politisk teater

Trump herjer videre og sjokkerer i FN, Gaza som tragedie og politisk teater, Høyre i svime, likestilling i mulig revers og svindyr Norgesstrøm.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 26.09.2025 – 12:22 Sist oppdatert 26.09.2025 – 12:23

Lesetid: 6 min

Annonse

På Stortinget har de så vidt startet tørrtreningen denne uka. Innen onsdag i neste uke må alle representantene ha funnet kontoret sitt. Den 10. oktober er det konstituering og lørdag 11. er det offisiell åpning. Ikke lørdagsfri i år, med andre ord.

Tre siste ledere fra Magne Lerø

• Ulønnsomt å leie ut bolig – rammer de fattige hardest
• Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred
• Bane Nor gir sløserisamfunnet et ansikt

Om våpnene får hvile, er det pengene som rår der Trump turer fram.

Det er i FN det har skjedd denne uka. Her avvikles FNs hovedforsamling, og de har nå lagt bak seg det de kaller høynivåuken.

De som hørte Donald Trumps tale, som varte 56 minutter selv om han hadde fått tildelt 15, nekter for at det er et høyt nivå på det som skjer i FN for tiden. Men nok av politikere høyt på strå er det.

Trumps famøse tale

Jeg skrev om Trumps famøse tale onsdag. En ting er at Trump ikke har folkeskikk og tror han er USAs og verdens frelser. Verre er det at verdens statsleder må forholde seg til det han surrer i vei med. Det fører til at politikken frakobles det som skjer i realitetenes verden.

En av dem som støttet valget av Trump, er redaktøren i iNyheter, Helge Lurås. Nå har pipa fått en annen lyd. Han er rett og slett inkompetent, mener han.

– Trump har gjennom sin vingling og sine outrerte utspill som han ikke følger opp, undergravet sin egen autoritet. Det er bemerkelsesverdig hvor raskt han har ødelagt sin egen innflytelse på den internasjonale scenen, skriver han, og lurer på om det er alderen som tynger, en begynnende demens eller om det er narsissismen hans som tar fullstendig overhånd.

Annonse

Støre og Eide om Trump

Trump bløffer om Ukraina, men Espen Bart Eide synes nesten han må tolke det han sier i beste mening.

Jonas Gahr Støre tok avstand fra mye av det Trump sa. Selvsagt. Støre kunne sagt han var uenig i alt, og hatt sine ord i behold.

Slik opptrer ikke Støre. Han vet at det ikke tjener til noe. Men han passer på å holde seg langt unna Nato-sjef Mark Rutte som kaller Trump «pappa». Det er blitt hans lodd i livet å opptre som den lydige sønn.

Støre vil ikke være med på svartmalingen av FN heller, og tar avstand fra de som mener FN har utspilt sin rolle. Han mener det i forlengelsen av FN-møtet har kommet positive signaler og initiativ både om Gaza, Ukraina og Iran.

Gaza i FN

Det har for så vidt skjedd noe når det gjelder Gaza. 9 nye land har anerkjent Palestina som stat. Det blir ikke mer enn enda et slag i luften. Så lenge Trump aksepterer at Israel herjer på, blir det ikke fred. Onsdag fikk vi imidlertid for ørtende gang høre at Trump har en plan som vil gjøre slutt på krigen.

Jeg skrev denne uken at EU logrer for Trump i det meste, men ikke i Palestina-spørsmålet og at det bør bekymre Trump at Netanyahu er i ferd med å dra ham ned i grøfta. 

Det går jo an å tro at Trump leser Dagens Perspektiv og har merket seg dette. I alle fall kom det et nytt og positivt, om vi kan bruke et slikt begrep midt i elendigheten, signal fra ham torsdag. Han gjør det klart at han ikke vil tillate at Israel annekterer Vestbredden.

USA har god kontakt med araberstatene som ikke har det minste imot at Israel knuser Hamas. Det er ikke utelukket at forretningsmannen Trump vil presse Israel til å godta en form for selvstyre for palestinerne på Vestbredden mot å få attraktive handelsavtaler med landene i Midtøsten.

Om våpnene får hvile, er det pengene som rår der Trump turer fram.

Wall Street Journal skrev på lederplass for noen dager at anerkjennelse av Palestina som egen stat er et politisk teater for et vestlig publikum, for å straffe Israel, men som i realiteten tjener Hamas. De peker også på at de arabiske landene øker handelen med Israel.

Annonse

Russland provoserer

Selv om Russland nekter for at de krenker Nato-lands luftrom med fly og droner, tror vi ikke på dem. Det er bare å skyte dem ned, sier tøffingen i Det hvite hus.

Nato-sjef Mark Rutte sa i forrige uke at det ikke var så enkelt. Men når «pappa-Trump» velger en hard linje, sier Rutte at Nato-land kan skyte ned russiske fly og helikoptre i alliansens luftrom hvis nødvendig.

Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug tror ikke det vil bryte ut krig mellom Russland og Nato dersom Nato skyter ned russiske fly.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er derimot skeptisk til nedskyting i norsk luftrom.

Forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen, sier det er ukokt å velge en krigsretorikk i møte med Russlands mulige provokasjoner. Ingen er tjent med å øke spenningen mellom Nato og Russland. Det øker faren for at situasjonen kommer ut av kontroll.

Høyre i svime

I Høyre er de fortsatt i svime etter valget. De er i villrede om hva de skal finne på for å bli store og mektige igjen. Det eneste som er klart, er at de blir uten sin store stjerne i 21 år, Erna Solberg. Hun skal riktignok fortsette som parlamentarisk leder.

Ine Eriksen Søreide ligger an til å overta, sier de som mener å ha god innsikt i det som skjer i kulissene i partiet. Vel og merke, hvis hun selv vil. Det er de som mener at hun ikke vil seg selv så vondt.

For det er flere i Høyre som mener hun ikke er typen til å gjenreise partiet. Hun er, i likhet med Tina Bru, som snytt ut av nesa til Solberg og er mer en flink fagperson enn en smart leder som kan begeistre og hive seg ut i en nytenkning Høyre sårt trenger.

Nå er i alle fall valgkomiteen i arbeid. Lurer de på hvem de bør satse på, er det bare å spørre Trump. Han svarer på slikt fra hofta. Men da får de jammen velge den han vil ha.

Likestilling i mulig revers

Det er knapt noe det har vært større politisk enighet om enn likestilling. Men tidene ser ut til å forandre seg.

Det var Ingrid Olina Hovland, innstilt som ny leder for KrFU, som startet debatten på Politisk kvarter. Hun hevdet dagens likestillingspolitikk har gått ut på dato, at menn og kvinner selv må få bestemme hvordan de vil ta ut fødselspermisjonen og at kjønnskvoteringen må skrus tilbake.

Hun er ikke alene. Tre andre kvinner som mener mye av det samme, møtte fire kjente kvinner som har kjempet fram likestillingen på NRK debatten torsdag. Det var et hav av avstand mellom dem.

De erfarne kvinnene var nesten irritert over at de unge ikke forstår at de står i fare for å skru utviklingen tilbake med å avvise de tiltak som er kjempet igjennom.

Det handler ikke bare om likestilling. Det er en ideologisk overbevisning som ligger til grunn for flere, blant andre Hovland. Hun mener staten ikke skal blande deg inn i livet til enkeltindivider og familier De vil ha frihet til å velge sitt eget liv. Politikerne skal holde fingrene fra fatet og konsentrere seg om de oppgavene en stat må ha.

Annonse

Svindyr Norges-pris

Fra onsdag av kan alle få gleden Norgespris på strøm. Vi mistenker energiminister Terje Aasland for å håpe på at mange ikke benytter seg av muligheten. For dette blir svindyrt for staten.

Det kan komme tik å koste over 10 milliarder i året, spår kraftanalytikere.

For fornybarbransjen er det full krise. Det nedbemannes kraftig i selskaper som tilbyr varmepumper og tiltak for å redusere strømforbruket.

NHO melder om frykt for at strømmen blir dyrere for bedriftene.

Men billig strøm vil vi ha. Det er blitt like viktig for politikerne som billig mat.

Og Norgesstrømmen som regjeringen innførte som lyn fra klar himmel i vinter, uten å ha vurdert konsekvensene, sikret at regjeringen vant valget i høst. Den seieren mener de nok i Ap er verd en del milliarder.

Kongen om Durek

Så snart en journalist ser kong Harald, dronning Sonja, kronprins Håkon eller kronprinsesse Mette Marit, iler de til med et spørsmål om hva de synes om Durek og Märthas Netflix-dokumentar, om hun fortsatt kan kalle seg prinsesse eller om hva de mener om Marius og rettssaken.

Denne uken er vi blitt litt klokere. Kongen har sett dokumentaren og sier vi får leve med det. Han later ikke til å ha noen planer om å frata sin datter prinsesse-tittelen. Men hverken Kong Harald eller Kronprins Haakon liker at ikke de nygifte ikke holder seg til avtalen om å ikke utnytte kongetilknytningen kommersielt.

Aftenposten kan over en hel side fortelle at kronprinsparet ikke akter å ta permisjon de fem ukene som er satt av til rettssaken mot Marius. De vil jobbe som normalt og svarer «ingen kommentar» til en haug av journalister som ikke får seg til noe annet enn å spørre hva de mener, tenker eller føler om det som foregår i en rettssal der de ikke er til stede.

 God helg!

Leder

NHOs valg – gründere eller milliardærer?

Når NHO skal medvirke til et skatteforlik, må de bestemme seg for om det er gründerne eller milliardærenes interesser de skal prioritere.

Magne LerøAnsvarlig redaktør

Publisert 25.09.2025 – 11:42 Sist oppdatert 25.09.2025 – 11:44

Lesetid: 3 min

Under valgkampen la NHO vekt på at de representerer hele landets næringsliv i kravet om å bedre rammevilkårene for næringslivet og fjerne formuesskatten – i det minste den delen som beregnes ut fra arbeidende kapital.

Da valgresultatet var klart, sørget NHO-sjef Ole Erik Almlid for at organisasjonen ikke ble sittende fast i en blåmandagsstemning. Allerede dagen etter valget fortalte han at han hadde snakket med Jonas Gahr Støre, og at NHO nå var klar for dialog om et skatteforlik.

Almlid har valgt en offensiv linje, fremfor å bli hengende fast i en sutrete retorikk med spådommer om at store deler av næringslivet nå går den veien høna sparker.

Det er rimelig enkelt å samle en hel flokk til protest. Det er langt vanskeligere for en medlemsorganisasjon å velge hvilke interesser som skal prioriteres. Det ligger an til intern kamp i NHO når de skal i dialog med LO, regjeringen og andre partier om innholdet i et mulig skatteforlik.

Gode og fleksible ordninger for betaling av arveavgift vil ikke ha de skadevirkningene som dagens formuesskatt, kombinert med høy utbytteskatt, har

Advarer gründere 

Birger Steen, næringslivsleder og teknologiinvestor med internasjonal erfaring fra blant annet McKinsey, Schibsted og Microsoft, tiltrådte i januar som sjef for den internasjonale forskningsstiftelsen Norsar.

I Dagens Næringsliv i dag advarer han gründere mot å bli dratt inn i kamper som føres av laksemilliardærer, hjørnesteinsbedrifter med generasjonsskifte på agendaen, eller finansielle investorer. De kjemper andre kamper enn gründerne.

– Tek- og vekstkapitalmiljøet har en ekstremt god historie, som i valgkampen ble overskygget av at det ble blandet inn i en slags misnøye-med-alt-blokk, særlig knyttet til formuesskatten, sier Steen.

Han anbefaler gründermiljøet å være tydelige på hva vekstbedrifter konkret trenger av endringer og tilpasninger.

Steen viser til utenlandske investorer som tidligere har vært aktive i Norge, og understreker at muligheten for å hente inn forsterkninger fra for eksempel India og USA er kritisk viktig. Men kombinasjonen av exitskatt på papirverdier og norsk opsjonsbeskatning fører til at kapitalen slike bedrifter trenger, havner i andre land.

– Vi som jobber med start-ups og vekstbedrifter bør i denne diskusjonen fokusere på disse spesifikke problemene, og i størst mulig grad holde kjeft om egne politiske oppfatninger som ikke berører vekstselskaper. Jeg er personlig for 50 prosent arveavgift, og tror det er mye smartere å hente pengene der enn i formuesskatt, basert på en tro på meritokratiet. Men slike poenger blir lett til avsporinger og utvanner hovedbudskapet, sier Steen.

Annonse

Utvalg for arveskatt

Skatteutvalget som la fram sin innstilling i desember 2022, foreslo å gjeninnføre arveavgift for å erstatte deler av formuesskatten med et bunnfradrag på 2 millioner kroner. De argumenterte for at en arveavgift ville være mer effektiv og gi færre uheldige virkninger enn formuesskatten.

Vi fikk aldri en reell debatt om arveavgift som alternativ til formuesskatt, forståelig nok ettersom verken Ap eller Sp har arveavgift på sitt program. Det har heller ikke de borgerlige partiene.

Debatten har i to år dreid seg om formuesskatt, delvis i kombinasjon med størrelsen på utbytteskatten og skatt ved utflytting.

NHO er i posisjon til å legge premisser for debatten om beskatning av landets bedrifter og aksjeeiere. Spørsmålet er om de våger.

Hvis NHO i praksis ikke beveger seg, ender vi opp med litt lavere formuesskatt – ellers blir det som i dag.

Det politiske flertallet er nok mer opptatt av å gjøre endringer som gagner gründere, fremfor å gi skattelette til landets rikeste. Så det er et godt råd Birger Steen gir til landets gründere.

Jens Stoltenberg, som ivrer for et skatteforlik, bør raskt få klarhet i om Høyre og NHO vil være med. Han sier at alle partier må – eller i alle fall bør – være med. Det er lov å drømme.

Regjeringen har gitt signaler om at den vil gå i dialog med næringslivet for å forbedre skatteregimet. Det betyr at regjeringen vil legge opp til endringer, selv om de ikke får til et forlik.

Dagens system kan flikkes på: litt mindre formuesskatt, litt mindre utbytteskatt, litt mer bedriftsbeskatning og litt mer skatt på eiendom. Det vil ikke bety all verdens – og det vil ikke føre til at de rike i Sveits setter kursen hjemover. Det vil neppe heller stoppe gründere fra å melde overgang til Sverige for å realisere sine visjoner.

Hvis NHO i praksis ikke beveger seg, ender vi opp med litt lavere formuesskatt – ellers blir det som i dag

50 prosent arveskatt

Det som kan skape nye muligheter for norsk næringsliv, er å droppe hele formuesskatten og heller innføre en betydelig arveavgift. 50 prosent, som Steen foreslår, er nok å ta for hardt i.

Det går an å lage unntak for gårdsbruk og boliger med en verdi under 10 millioner. Det er også mulig å gi mange års utsettelse på å betale arveskatt ved overtakelse av familiebedrifter.

Det bør også innføres ordninger med lav skatt ved overføring av verdier fra privatpersoner til stiftelser med næringsformål.

Poenget med arveavgift er å bryte tradisjonen med å overføre gigantverdier til barn som kanskje ikke har forutsetninger for verdiskaping, slik foreldrene har vist. Fellesskapet skal i det minste få sin del i form av arveavgift.

Gode og fleksible ordninger for betaling av arveavgift vil ikke ha de skadevirkningene som dagens formuesskatt, kombinert med høy utbytteskatt, har.

Boka med det beste perspektivet – og et verk uten sidestykke i norsk litteratur?

Nok en bok skaper usikkerhet rundt hva en roman er, Anne Holt pensjonerer ikonisk krimhelt og en brun pub i Sandvika fikk fart på skrivingen til Vigdis Hjorth.

Andreas Øverland har debutert som forfatter med Jeg vet ikke, jeg var ikke der høsten 2025. Men er boka en roman?Martin Rustad JohansenMagne Lerø

Publisert 25.09.2025 – 08:32 Sist oppdatert 25.09.2025 – 16:27

Annonse

NOTERT OM BØKER

Hvert nummer av Samtiden inneholder en bokseksjon med spalten «Notert om bøker». Denne var på trykk i Samtiden 5-2025.

Boka med det beste perspektivet?

Om det i år blir delt ut en pris til den forfatteren som har det beste perspektivet, vil den garantert gå til biologen Dag O. Hessen som på Cappelen Damm har gitt ut boken Fugleperspektivet – erobringen av naturen. Det er fugler det handler om, men også om viktigheten av å bevare våre naturlandskap for fremtidige generasjoner. Ingen har bedre oversikt over endringene i naturen de siste århundrene enn trekkfuglene. Mennesker setter spor – og naturen endrer seg.

Hessen har studert trekkfuglenes ruter i 1825, 1925 og i 2025. De viser drastiske endringer. Han kombinerer vitenskap med personlige historier, blant annet fra Jæren og Sunnmøre, gir et innblikk i fuglenes forunderlige verden og viser hvor sårbar naturen er.

Når dikt og fortelling blir roman

Merkelapper finnes overalt. I forlagsbransjen opereres det med sjangere: skjønnlitteratur, roman, sakprosa, dikt, noveller, fortellinger, biografier, memoarer og reiseskildringer.

Noen bøker er det ikke lett å sette en merkelapp på. Flere bøker kan betegnes som sjangeroverskridende.

Noe som driver fram denne utviklingen, er innkjøpsordningen. Er en bok meget godt skrevet, har såkalte litterære kvaliteter og er noe mer enn en analytisk fagbok, kan forlag og forfatter regne med mest støtte om boken betegnes som en roman og meldes opp i innkjøpsordningen for skjønnlitteratur.

I Samtiden anmelder vi alle som debuterer med en roman. I høst debuterer Andreas Øverland med Jeg vet ikke, jeg var ikke der. Forlaget betegner boka som en roman. På Fabel kalles den en roman. Norli bruker merkelappen «moderne litteratur». Gyldendal bruker også betegnelsen fortelling. Flere medier bruker «skjønnlitteratur». Ved første øyekast kan det se ut som om det er en diktsamling vi har foran oss.

Men det er egentlig en historie fortalt i diktets form. De hører sammen og handler om en mor som går til grunne i sitt eget hjem, med sønnen som eneste vitne. Boken er et brutalt dokument over et menneske i forfall.

Vi valgte å ikke oppfatte den som en roman – og har derfor ikke anmeldt den. Vi anmelder ikke noveller eller fortellinger heller. Det vil vi gjøre neste år om økonomien tillater det.

Annonse

Anne Holt avvikler Hanne Wilhelmsen

Det er som det skal være at Anne Holt er ute med en ny krim. Men det er noe spesielt med Diamanter og rust som lanseres midt i september:

Det er hennes 13. bok om etterforskeren Hanne Wilhelmsen. Det blir den siste.

Anne Holt og Hanne Wilhelmsen har vært parhester i over 30 år. Det er på tide at i alle fall etterforskeren får pensjonere seg, mener Holt. Forlaget likte ikke at hun ville droppe sin helt. Men Anne Holt sto på sitt. Alt til sin tid. Holt er blitt 66 år, men hun har ikke tenkt å innvilge seg forfatterpensjon. Hun er alt i gang med sin neste krim – uten Wilhelmsen ved sin side.

Men først er det Diamanter og rust, en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg – en siste gang.

Pris til en bok uten sidestykke

Oktoberprisen gis ut til «et yngre, betydelig forfatterskap som har utvist et særlig litterært mot». I år går den til Leander Djønne. Han får den for boken Alt et som kom ut 12. september. Oktober trenger ikke vente på anmeldelser. De er sikre i sin sak. Djønne debuterte med Oskespiralen i 2022. Den fikk han Lytternes romanpris for.

Alt et er ifølge omtalen «en mørk og grensesprengende roman om destruktive krefter, trolldom, hamskifte og hevn». Det handler om et tvillingpar på 12 år som må flytte til besteforeldrene, som bor på en avsidesliggende gård. De utsettes for vold, overgrep og fornedrelser.

– Det er en roman fylt av en kraft jeg ikke har lest maken til før, et vilt og mørkt raseri og samtidig en voldsom livskraft, sier Oktobers forlagssjef Ingeri Engelstad. 

Hun mener Djønne har skapt et verk uten sidestykke i norsk litteratur, der han sprenger realismen, utvider romanens grenser og henter inn språk, bilder og forestillinger fra Bibelen, sagalitteraturen og folketroen.

Tidligere vinnere av Oktoberprisen er blant andre Kathrine Nedrejord, Lars Ramslie, Matias Faldbakken og Maria Navarro Skaranger.

Annonse

Hjorth på rekordtid

Det var ikke meningen at Vigdis Hjorth skulle komme ut med ny bok i år. Men imellom bokturneer i utlandet i sommer, senket skriveånden seg over henne. Hun skrev og skrev og overrasket seg selv over å komme i mål med en ny roman lenge før tiden.

Det gode mennesket i Sandvika utspiller seg på en brun pub i Sandvika og handler om økonomi, spill og klasse – i et eksistensielt perspektiv som hennes romaner gjerne har.

Vigdis Hjorths romaner er gitt ut i 40 land.