Leder: Utroskap som skandale

«Svennis» får fortsett som sjef for den engelske landslaget. Men han er ikke den eneste leder som har erfart at det å være utro med en ansatt kan få de alvorligste konsekvenser, skriver redaktør Magne Lerø.

Sjefen for det engelske fotball-landslaget, Sven-Gøran «Svennis» Eriksson, får ikke sparken. Bakgrunnen fro oppstyret er at Svennis skal ha hatt et forhold til Faria Alam, som er sekretær i fotballforbundet. Alam skal samtidig ha hatt et forhold til direktøren i forbundet, Mark Palios. Hvis vi skal tro alt de engelske tabloiden skriver, da. Palios har imidlertid blitt sex-skandalens første offer. Sist helg trakk han seg. Men styret i fotballforbundet konkluderte i går med at Eriksson fortsatt har tillit. Engelske aviser skriver i dag at han egentlig ikke har tillit og at fotballforbundet gjerne ville ha sparket ham, men de har ikke penger til det. Det ville kostet de et par hundre millioner å bli kvitt Svennis. Slik fortsetter spekulasjonene. Men det er ikke over med dette. Faria Alam skal ha solgt sin historie til mediene for noen millioner. Skandalepressen venter på avsløringene om Svennis’ prestasjoner som elsker.

Ingen slår engelskmennene når det gjelder sex-skandaler. Enhver kjendis som innleder et utenomekteskapelig forhold, må være forberedt på å havne på tabloidenes forsider. Her i landet ville vi aldri laget skandale av om en leder var utro. Stort sett lar mediene utroskap forbli en privatsak. Men dersom et utenomekteskapelig forhold får arbeidsmessige konsekvenser eller kan påvirke den jobben en leder gjør, melder mediene sin interesse.

Det går et skille mellom ledere som er valgt av folket og ledere som er ansatt i en bedrift. Når man stemmer på en politiker, gir man tillit til en person. Hvis en som har profilert seg på å være ærlig og pålitelig er utro, er fallhøyden stor.

En leder som innleder et forhold til en ansatt, beveger seg også ut i et minebelagt terreng. Det har mange næringslivsledere erfart. Utroskap er forbundet med løgn, fortielse og uærlighet. Dette bryter med den kultur en leder gjerne vil fremme. Utroskap i forhold til en ansatt er en form for dobbeltkommunikasjon som gjør at en leder taper tillit. Som regel reagerer en del ansatte meget sterk på at en sjef er utro med ansatte. En leder kan også ha sine fiender både internt og eksternt. Utroskap kan bli brukt i en maktkamp mot lederen.

De fleste mener utroskap er galt. Når det skjer mellom sjef og ansatte er det i tillegg eksempel på dårlig lederskap.

Leder: Advokatsalærer i fri galopp

Vi får stadig bevis på at advokater skriver fakturaer med gaffel og at de store advokatformane forsøker å suge ut det de kan fra sine klienter, skriver redaktør Magne Lerø.

Advokat Jonas W. Myhre i Wikborg Rein i Oslo krevde 3,5 millioner kroner i salær for en sak han førte for Høyesterett. Høyesterett kuttet honoraret med 1,5 millioner.

– Jeg mener mitt salærkrav etter forholden var rimelig i en så komplisert sak og i henhold til markedsmessige betingelser. Dette har ikke noe med grådighet å gjøre, sier Myhre til Aftenposten.

Dette er ikke noe annet enn et eksempel på at advokater skriver fakturaer med gaffel og at man forsøker å få så mye som mulig ut av sine klienter. Inntjeningskravene i de store advokatfirmaene er høye. Myhre, og andre med ham, forsøker å hente ut det markedet tåler. Det er ikke noe galt i det, i og for seg. Det er denne måten advokatfirmaene skaffer seg millioninntekter på. I dette tilfellet var det motparten som protesterte og Høyesterett skar igjennom.

I bedrifter er det nesten blitt regelen at man bare betaler advokatregningene uten å spørre om timesatser og medgått tid. Mange advokater ønsker ikke å fakturere medgått tid til avtalt pris når de bistår ledere i forretningssammenheng. De vil helst prise sine tjenester ut fra det de finner rimelig ut fra markedsmessige betingelser, som Myhre sier. Advokattjenester koster mye. Det er dyrt og forblir dyrt fordi bedrifter «gifter seg» med en advokatforbindelse og ikke henter inn anbud på de tjenester man har behov for. Når man ser hvor mange millioner hundrevis av advokater tjener, er det god grunn til å hevde at de er grådige. De tjener mer enn de fortjener.

Advokat Ola J. Strømsmoen i Steenstrup Stordrange er en versting i advokatklassen. Han er felt seks ganger for å ha tatt for høye salærer fra sine klienter og for ikke å opplyse om hvordan salærene er beregnet.

Strømsmoen sier til Aftenposten at heller ikke han er grådig, men at han bør bli flinkere med formalia. Når advokatfirma Steenstrup Stordrange lar dette skje gang etter gang, forteller det at ledelsen ikke gjør jobben sin. Nå sies det at Strømsmoen har fått en irettesettelse og at rutinene skal skjerpes. Hva annet skal de si? Det må vaskes med sterk lut i Steenstrup Stordrange dersom den ukultur som Strømsmoen representerer skal vaskes bort. Det kan føre til at det blir noen færre millioner igjen på bunnlinjen.

Leder: Heldigvis høyere flypriser

Det er godt at flyprisen øker. Det gir lavere priser på lang sikt, skriver redaktør Magne Lerø.

SAS Braathens setter opp flyprisene. Norwegian var ikke sene med å følge opp. En hundrelapp ekstra for de fleste som reiser med fly, gir sårt tiltrengte inntekter for lille Norwegian, som forsøker å klore seg fast i det norske flymarkedet. I det lange løp kunne neppe Norwegian fått det til å gå rundt med de flyprisene vi har hatt siden i vår. Norwegian-sjef Bjørn Kjos står fast på at selskapet skal gå med overskudd i annet halvår i år. Dermed ser det altså ut til at Norwegian vil overleve som flyselskap – i alle fall på kort sikt. Og det er bra for konkurransen i markedet. Dersom Norwegian måtte ha kastet inn håndkleet, ville SAS Braathens kunne økt prisene mye mer enn de nå gjør. Derfor bør vi være nå fornøyd med at prisene økes.

Priskonkurransen på flyreiser er fortsatt sterk. Men vi nærmer oss nå en grense for hvor billig det er mulig å frakte folk med fly. Ryanair varslet i sommer at de ville sette prisene ytterligere ned neste år, men da forutsatte de at de reisende droppet å ta med seg bagasje. Om det er marked for egne fly for folk som lar kofferten stå hjemme, tviler vi på. Men Ryanair må jo gjerne teste det ut.

– Konkurransetilsynet troppet opp hos SAS Braathens på forsommeren fordi de mente selskapet kunne drive med ulovlig priskonkurranse. Undersøkelse er ferdig til høsten. Da blir ikke vi overrasket om SAS Braathens får seg ei skrape. Den prisøkningen som nå kommer, kan oppfattes som en foreløpig 1–0 seier til Konkurransetilsynet. Konkurransedirektør Knut Eggum Johansen er i alle fall fornøyd med det som nå skjer.

Kommunikasjonsdirektør i SAS Braathens, Cathrine Foss Stene, er meget uklar når hun kommenterer det selskapet nå foretar seg. I en samtale med Dagen Næringsliv avviser hun at det har vært snakk om noen priskrig og at selskapet har tapt penger på priskrigen. Hun mener lavprisstrategien kun har gitt merinntekter fordi plassen i flyene er blitt bedre utnyttet. Foss Stene kaller ikke det som nå skjer for en prisøkning, kun en justering. Og det skjer for å bedre inntjeningen slik at selskapet kan ekspandere med flere ruter.

Det virker som om Foss Stene har Konkurransetilsynets granskning i tankene når hun uttaler seg. Vi velger å tro at når SAS Braathens nå øker prisene, er det for å sikre seg en fornuftig inntjening på det de driver med. Selskapet trenger sårt å tjene penger. Verken SAS Braathens eller Norwegian kan leve av mange kunder hvis de ikke betaler det det koster.

Leder: Beruselse til besvær

Når de nordiske regjeringssjefene samles om en liten uke, vil statsminister Kjell Magne Bondevik ta et oppgjør med EUs alkoholpolitikk. All forskning viser at det er en sammenheng mellom pris, tilgjengelighet og skadenivå, skriver redaktør Magne Lerø.

Derfor vil Bondevik at de nordiske landene skal danne en front mot lavere alkoholavgifter og lettere tilgjengelighet. Norge og EU, med land som Italia, Spania, Frankrike og Tyskland, representerer to alkoholpolitiske ytterligheter. Vi har vinmonopol, strenge skjenkebestemmelser og høye avgifter for å redusere alkoholbruken.

I de fleste EU-land får en kjøp alkohol hvor som helst og når som helst – og prisene er lave.

Både danske og svenske politikere vil nå ha lavere avgifter på alkohol. De vil ha slutt på grensehandelen, og de kjenner presset fra velgere som vil at øl og vin skal koste så lite som mulig. Blir avgiftene i Sverige satt ned, går det neppe lang tid før det må kuttes i de norske avgiftene.

Det virker altså som om det går EUs vei. Dette synes Dagens Næringsliv (DN) er strålende. DN skriver at det nå kan gå mot slutten på flere års alkoholpolitisk mishandling. DN tror folk vil drikke mer dersom prisen på vin og brennevin halveres, men mener vi heller får leve med noen flere slåsskamper, mer promillekjøring og flere leverskader. DN bruker også det siste metadondødsfallet som et argument mot den alkoholpolitikken som føres og mener at «portugisere, spanjoler, franskmenn og italienere ser ut til å trives med den alkoholpolitikken de har valgt».

Det er greit og som forventet at DN hyller den frie konkurranse og lave avgifter på mest mulig. Men avisen bommer stygt når den forsøker å gjøre EU til et alkoholpolitisk lykkeland. Alkoholbruk representerer et av de alvorligste helseproblemene i Europa. Det er spenninger innad i EU om alkohol kun skal betraktes som en hvilken som helst vare der markedet avgjør pris og tilgjengelighet eller om samfunnet skal gripe inn med regulerende tiltak for å begrense skadevikningene. Fri flyt av alkohol er dårlig samfunnsøkonomi.

Vi støtter Kjell Magne Bondevik i forsøket på å få Norden til å representere et alternativ til EUs alkoholpolitiske liberalisme. En slik markering vil det bli lagt merke til i EU.