Leder: Lønnsom etikk

Risikoen er ikke større og avkastningen ikke dårligere. Etiske fond er ikke støtte. Det er lønnsom forvaltning, skriver redaktør Magne Lerø.

Mindre enn én prosent av investeringene til norske småsparere er i fond med etisk profil. Fremtiden i våre hender (Fivh) legger skylden på manglende engasjement og dårlig markedsføring. Daglig leder i Fivh, Arild Hermstad, sier til avisen Vårt Land at folk flest vil ha størst mulig avkastning og er i liten grad opptatt av etikk. Han mener også at det er for vanskelig å finne fram til de etiske alternativene.
Vi tror Hermstad tar feil når det gjelder interessen for å plassere penger i etiske fond, men han har helt rett i at de etiske fondene er for dårlig markedsført. Det innrømmer også kommunikasjonsdirektør i Storebrand kapitalforvaltning, Cathrine Torp.
I Sverige er interessen for samfunnsansvarlige fond sterkere enn i Norge – i det private markedet. Men Catrine Torp tror norske småsparere vil komme etter.
Det er all mulig grunn for både småsparere og institusjonelle investorer å plasser penger i de etiske fondene. Avkastningen er fullt på høyde, noen mener bedre, enn i et gjennomsnittlig «normalfond». Bare 10 av 384 fond er såkalte etiske fond. Det er jo noe av forklaring på at de etiske fondene har en lav markedsandel. Bente Thomassen i Banco Humanfond forteller at de har hatt en avkastning på 26 prosent de siste tre årene. Hun forteller at de selskapene de har satset på er solide og går svært godt. Hun tror også at flere vil få øynene opp for «etisk sparing».
Flere investeringsselskaper bør opprette etiske fond. Og det er ingen grunn til tilbakeholdenhet med å satse sparepengene eller overskuddslikviditet i fond med etisk profil. Risikoen er ikke større og avkastningen ikke dårligere. Etiske fond er ikke støtte. Det er lønnsom forvaltning.