God Invest er et skrekkens eksempel på hvor ille det kan gå når man blander sammen tro og butikk. Agnar Dag Ulstein har regelrett lurt småsparere rett i konkurs, skriver redaktør Magne Lerø.

Da vi første gang hørte om God Invest, meldte skepsisen seg umiddelbart. Investeringsselskapets formål var å oppnå en så høy avkastning at aksjonærene fikk sitt og at det i tillegg ble midler som kunne gis som gave til kristent arbeid. Bare bekjennende kristne og kristne organisasjoner og menigheter fikk kjøpe aksjer. For et par år siden meldte problemene seg. I sommer endte det med konkurs. I den rapporten som bostyrer Anne N. Hovde nå har lagt fram, er det avdekket hvor ille dette faktisk var. Det er sjelden vi ser en slik salig blanding av idealisme, inkompetanse og frekkhet. Det initiativtaker og styreleder Agnar Dag Ulstein har kokt i sammen, nærmer seg bedrageri.

Å gå konkurs er i seg selv ingen umoralsk handling. Noen lykkes, andre mislykkes i forretningslivet. Vi har et detaljert regleverk som slår fast hvordan et selskap som styrer mot eller trues av konkurs, skal opptre. Det kan stilles spørsmål ved om God Invest har fulgt lover og bestemmelser. Det får eventuelt domstolene ta stilling til. Men der Agnar Dag Ulstein uten tvil har sviktet grovt er i forhold til aksjonærene. Det spørs om det ikke er ulovlig å gå fram som han har gjort.

Mange aksjonærer føler seg regelrett lurt. Ulstein har nærmest fremstilt kjøp av aksjer i God Invest som like sikkert som å sette penger i banken. Han har ikke informert om den risiko man løper når man investerer i aksjer. Normalt oppegående mennesker og profesjonelle investorer vet dette. Men småsparerer i det kristne miljøet på Vestlandet har ikke denne kunnskapen. Og når Ulstein kan få seg til å skrive at «dersom De ikke bidrar, vil de forringe muligheten for andre og hindre utbredelsen av Guds ånd», er det en form for utpressing.

– Sammenblandingen av et kristent budskap og investeringsopplysninger har for mange tilsynelatende gitt en tilnærmet blind tillit til konseptet og initiativtakerne, skriver bobestyrer Hovde i rapporten.

Bobestyreren har nå en stor pågang fra aksjonærer som ikke forstår at det meste av det de har investert er tapt.

For en tid siden ble pinsevennens «bank», Samspar, avviklet. Også her tapte privatpersoner og kristne organisasjoner mange millioner. Men her drev man tross alt ikke den form for forkynnelse eller markedsføring som har preget God Invest. Samspar fikk problemer på grunn av fallet i aksjemarkedet. Det var de ikke alene om.

I fjor ble Verdibanken etablert. Målet er å drive effektivt og lønnsomt slik at det blir god avkastning for menigheter og organisasjoner. Her sitter det folk i styret og ledelsen som vet hva de holder på med. Samfunnets regler sikrer at de som putter penger i en bank er garantert mot tap på en helt annen måte enn aksjonærer. Så dette bør kunne gå bra.

Butikk er butikk og tro er tro. Når man blandet dette som i God Invest, går det ofte galt. Og noen ganger riktig ille. God Invest er et skrekkens eksempel.