Hvis tallet på sosialklienter fortsetter å øke, blir det tomme ord når regjeringen sier at de vil prioritere kampen mot fattigdommen, skriver redaktør Magne Lerø.

Statistisk Sentralbyrå rapporterer at tallet på sosialklienter økte med 8000 personer i fjor. Og dette skjer to år etter at daværende sosialminister Ingjerd Schou presenterte regjeringens tiltakspakke mot fattigdom. Statsminister Kjell Magne Bondevik har flere ganger gjort det klart at kamp mot fattigdommen er en prioritert oppgave for regjeringen. Så langt er det lite som tyder på at regjeringens ord skaper hva det nevner.

Onsdag møtte representanter for Velferdsalliansen sosial- og arbeidsminister Dagfinn Høybråten. Han ville ikke love mer penger eller nye tiltak der og da, men henviste til statsbudsjettet som legges fram om få uker. Velferdsalliansen sier de var fornøyd med møtet og fikk inntrykk av at Høybråten ville ta tak i problemene. Men det er lettere sagt enn gjort å hindre at vi får en stadig voksende gruppe som lever på fattigdomsgrensen, når det skal konkurranseutsettes og effektiviseres over hele linjen og det kuttes i flere typer sosiale stønader. Da hjelper det lite på statistikken om regjeringen øker hjelpetiltakene for de aller fattigste.

Statssekretær Kristin Ravnanger (KrF) forsvarer regjeringens fattigdomspolitikk og sier til Aftenposten at det er forskjell på å være fattig og ha dårlig råd. Det er det helt sikkert, men når mennesker opplever at de må gå på sosialkontoret fordi de ikke har penger til det helt nødvendige, har man passert en grense. De fleste opplever det fortsatt som ydmykende å bli klient på sosialkontoret. Og det er et faktum at flere arbeidsledige, syke, eldre og uføre må oppsøke sosialkontoret fordi de opplever at trygden, pensjonen eller andre sosial tiltak ikke strekker til. Annet er det ikke å vente når det kuttes i uførepensjon, dagpenger og attføring. Når det er kuttet i disse utbetalingene, har det skjedd for å tvinge flere til å velge arbeid framfor passivitet. Men mye kan tyde på at kuttene i større grad fører til lengre køer på sosialkontoret enn at flere får seg jobb.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har bestemt seg for å utfordre regjeringen. De vil gjeninnføre feriepenger til arbeidsledige og tilby flere tiltaksplasser og bedre ordninger for de som blir midlertidig uføretrygdet.

Hvis regjeringen skal kunne hevde at de lykkes med sin fattigdomspolitikk, må man klare å snu strømmen av klienter til sosialkontoret. For å få flere uføretrygdede i arbeid, må regjeringen blant annet tilby arbeidsgivere tilskudd for at man skal tilby jobb til denne gruppen. Uten ordninger med lønnsubsidiering, vil det være andre som får jobben enn eldre som har vært arbeidsledige eller uføretrygdene en lenger periode.