Det virker som om tidligere styreformann Ole Lund ikke har gjort jobben sin. Denne saken handler nå like mye om styret i Statoil som om hvor mange millioner Fjell skal få. Statoil bør legge alle kort på bordet og ikke gjemme seg unna, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er nesten ikke til å tro at styret i Statoil har klart å bli såpass uenige med Olav Fjell om sluttavtalen hans at saken etter all sannsynlighet ender med frivillig voldgift. Et sluttvederlag på to årslønner og lønn i oppsigelsestiden, til sammen cirka 9 millioner kroner, er det enighet om. Men styret mener Fjell ikke har rett på en gunstig pensjonsavtale, som ifølge Dagbladet som først skrev om saken har en verdi på rundt 30 millioner kroner. Olav Fjell, representert ved sin advokat Harald Arnkværn, mener det står svart på hvitt i avtalen som han inngikk med Ole Lund som den gang fungerte som styreformann i Statoil. Og Lund er jurist, så han burde jo vite hva han setter på papiret.

Vi kan ikke forstå annet enn at det er Ole Lund som har tabbet seg ut. Han hevder at han hadde fullmakt fra styret til å inngå sluttavtale med Olav Fjell. Men to av de han satt i styret med og som fortsatt sitter der, Kaci Kullmann Five og Grace Reksten, må ha et annet syn. Det er for lettvint, som Trygve Hegnar skriver på lederplass i Finansavisen, at de to ikke har skjønt hva de har vært med på.

– Det tok trekvart år før Statoil aksepterte at Fjell hadde avtalerettslig rett til sitt sluttvederlag, sier Harald Arnkværn til Dagens Næringsliv i dag. Statoils nåværende ledelse må altså ha vært i tvil også på dette punkt. Og grunnen må være at styret mener Ole Lund har gått ut over sine fullmakter. Men en avtale inngått med en styreformann, skal det noe til for å komme seg ut av. Så de ni millionene får Fjell.

Nå står striden om Olav Fjell har rett til førtidspensjon mellom 60–67 år. Da må ansettelsesavtalen ses i sammenheng med sluttavtalen. Statoils advokat, Lars Holo i Arntzen de Besche, sier at Statoil har en meget god sak når man hevder at Olav Fjell ikke kan få både sluttvederlag og tidlig pensjon.

Uten å kjenne til de avtaler som er inngått, kan vi ikke ha noen formening om det er Statoil eller Fjell som har rett. Noe pensjon har han selvsagt opptjent i Statoil, men styret har tydeligvis ikke tenkt seg at Fjell om syv år, når fyller han seksti, skal få utbetalt over to millioner kroner i pensjon uansett hva han bedriver tiden med.

En styreformann må sørge for at det ikke er tvil rundt de fullmakter som gis. Ole Lund burde meldt tilbake til styret i Statoil umiddelbart. Formelt sett skal styret få en slik avtale til godkjenning. Det er styret som ansetter og avskjediger. Det skal opplyses om lønn og pensjon i styrets beretning. Dette kan ikke et styre delegere til styreformannen.

Ole Lund må ta ansvar for den tvil som er skapt. Det er beklagelig at det rammer Olav Fjell. Han er i sin fulle rett til å stå på en avtale. Det er Statoil som arbeidsgiver som har ansvaret for å skape klarhet. Statoil kan ikke la være å etterleve en avtale som er inngått med Statoils styreformann med henvisning til at han ikke har fullmakt. Det holder ikke.

Hvis Grace Reksten og Kaci Kullmann Five som fortsatt sitter i Statoils styre, mener at det er Ole Lund som har rotet, får de si det rett ut. Da er det Statoil som har problemet, og Fjell kan kreve sin rett. Det Ole Lund har avtalt, kan ikke styret i ettertid forsøke å gå tilbake på.

Styreformann Jannik Lindbæk måtte i går bryte tausheten. Men det han sa var lite og ikke til å bli særlig klok av. Han begrunner dette med at man kan ende i en voldgift. Dette holder ikke. Dette handler like mye om styret i Statoil som om hvor mange millioner Fjell skal få. Statoil bør legge alle kort på bordet. Nå er saken offentlig.