Leder: Sykehussjef med advokathjelp

Vi har liten sympati for Åge Danielsen som tvilholder på en gullpensjon ingen ønsker han skal ha. Men Helse Sør må ikke gjøre pensjon til det viktigste kriteriet for hvem som skal lede Radiumhospitalet – Rikshospitalet, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er et dårlig utgangspunkt for Åge Danielsen, sjef ved Rikshospitalet, å komme trekkende med høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner for å gjøre krav på toppsjefstillingen i det fusjonerte Rikshospitalet–Radiumhospitalet. Bugge Fougner kan sine saker bedre enn de fleste, og vi tviler ikke på at hun har et poeng når hun hevder at Danielsen både har rett på stilingen og å beholde den avtalen om gullpensjon han fikk i 2002. Men det synes som om denne saken handler om noe mer enn rettigheter og pensjon. Og det lover ikke godt når klimaet er slik at man må klaske en juridisk betenkning i bordet framfor sin arbeidsgiver som skal foreta ansettelsen.

Alle lederne i Helse Sør har nå sagt fra seg gullpensjonen, med unntak av Danielsen og direktøren ved Sørlandet sykehus. Styrelederen i Helse Sør, Erling Vanvik, har sagt offentlig at ledere som ikke gir fra seg gullpensjonen ikke har noe framtid som leder i Helse Sør.

Ifølge Dagens Næringsliv forsøker Helse Sør å presse Danielsen til å gi fra seg gullpensjonen. Men dette handler nok om mer enn pensjon. Helse Sør ga i fjor styret for Rikshospitalet sparken fordi de ikke kunne akseptere de disposisjoner Rikshospitalet ønsket å foreta. Rikshospitalet–Radiumhospitalet blir en gigant, og det stilles spørsmål ved om Åge Danielsen og Helse Sør er uenige om vesentlige strategiske spørsmål.

Åge Danielsen har en sterk posisjon på Rikshospitalet, og det ser ut til at han vil bli tatt godt imot som toppsjef også på Rikshospitalet. Mange har derfor regnet med at spørsmålet om hvem som skulle være toppsjef var avklart etter at sjefen ved Radiumhospitalet, Jan Vincents Johannessen, gjorde det klart at han ikke er interessert i stillingen.

I næringslivet vil man riste på hodet om en toppsjef i en fusjonsprosess gjør juridisk krav på toppsjefstillingen. Det er styrets plikt og ansvar å velge den lederen for et fusjonert sykehus som de mener er best kvalifisert. Da er det meget vesentlig at styret og den øverste daglig leder tenker likt om de overordnede spørsmål.

Hvis Jan Danielsen ønsker å tviholde på sin gullpensjon, har han rett til det. Å bruke gullpensjonen som eneste kriterium for at Danielsen ikke skal få toppstillingen i det fusjonerte Rikshospitalet-Radiumhospitalet, er uklokt. Hvis styret er opptatt av å markere sitt syn, får de heller la være å gi Danielsen lønnstillegg i årene framover.

Gullpensjonene har vært en betydelig belastning for Helse Sør. De kan nok leve med at Danielsen setter seg på bakbeina og tviholder på sin pensjon uten å havne opp i en pensjonsstrid igjen. Danielsen tjener på det pengemessig, men taper på det profilmessig. Det kan han antagelig leve med.

Det er fornuftig at Helse Sør har engasjert en hodejeger for å få fram aktuelle kandidater til stillingen. Styret må stå fritt til å ansatte den de mener er best skikket. Danielsen vil styrke sine muligheter for å få jobben, dersom han vil forhandle på pensjonsavtalen. Hvis styret mener de kan få en som er bedre kvalifisert til en lavere pris, velger de selvsagt vedkommende til ny sjef.

Vi har ingen sympati med en sjef som tvilholder på en rettighet ingen ønsker han skal ha med henvisning til at «avtalt er avtalt». Og vi har liten forståelse for Helse Sør dersom de gjør dette til det viktigste kriteriet for hvem som skal lede Radiumhospitalet–Rikshospitalet.