Når mektige frikirkepastorer sørger for at de tjener godt over en million har de glatt hoppet over Bibelens advarsler mot pengegriskhet og misbrukt sin posisjon, skriver redaktør Magne Lerø som også ønsker biskop Odd Bondevik lykke til med å overtale biskopene til å kreve lavere lønn.

Tidligere har det vært slik at man i alle fall ikke burde bli pastor dersom en ønsket en fetere lommebok enn folk flest. Men den tid er forbi. VG kan i dag fortelle at pastor Envald Flaaten i Levende ord i Bergen i fjor hadde en inntekt på 1,303 millioner kroner. Ikke langt etter følger pastoren i søstermenigheten Skjærgårdskirken, Glenn Rasmussen, med 1,177 millioner i inntekt.

Det strømmet inn 1 279 000 på biskop Gunnar Stålsetts lønnkonto i fjor. De andre biskopene har i gjennomsnitt 550 000 kroner i nettoinntekt.

Pastorene i Levende ord-menighetene har meget stor makt. De er i praksis overordnet menigheten. Når de klarer å drive fram et slikt lønnsnivå til seg selv, har de glatt hoppet over Bibelens advarsler mot pengegriskhet og misbrukt sin posisjon som åndelige veiledere. Istedenfor har de forlest seg på gammeltestamentlige tekster om en sammenheng mellom gudsfrykt og rikdom. Denne materialistiske vellykkethetsteologien finner vi de styggeste eksemplene på i USA. Den siger nå tydeligvis inn over norske frimenigheter som er preget av religiøs framgangsfilosofi.

Men fortsatt er det slik at det store flertall av pastorer i landet tjener mindre enn det utdannelse og erfaring skulle tilsi. Det finnes nok av eksempler på ansatte i menigheter som er underbetalte.

I de senere årene er biskopene i Den norske kirke blitt lønnsvinnere. For to år siden økte for eksempel biskop Gunnar Stålsett lønnen sin med 26 prosent. Han tjener nå over 700 000 i året. De to siste årene har han tjent noen hundre tusen ekstra på bøker han har skrevet. Det må han selvsagt få lov til.

Biskop Odd Bondevik i Møre sier at han egentlig mener at biskopene bør gå ned i lønn. Det er et kledelig standpunkt. Han bør ikke mene slikt offentlig uten å gjøre noe med det. Vi går ut i fra at han nå vil reise en sak på neste bispemøte.

Det er gode grunner at biskopene som advarer sterkest mot forbrukersamfunnet og materialisme, ivrer for hjelp til de svake og solidaritet med verdenes fattige, ikke bevilger seg lønnsøkninger i rekordklassen. De unnskylder seg vanligvis med at de ikke har krevd noe som helst. Det er Presteforeningen, hvor de er medlem sammen med prestene de er leder for, som forhandler med departementet. Og når det offentlige vil øke lederlønningene og lønne ut fra resultat, følger biskopene med på lasset.

Det er bortkastede penger å øke bispelønningene slik det har skjedd de senere årene. Man får ikke bedre biskoper av det, og det finnes ikke en eneste aktuell bispekandidat som ikke er interessert fordi lønnen er for lav. Biskopene har heller ikke fått økt ansvar, snarere tvert i mot.

Istedenfor ubevisst å følge med på ferden, bør Odd Bondevik nå sørge for at biskopene får et bevisst forhold til hva de vil tjene. Han kan argumentere med at det gir gale signaler innad i kirken, hvor mange har for lave lønninger, når de øverste sjefene får de største tilleggene, når antallet stillinger blir redusert eller kirker blir stengt fordi man ikke har midler til oppvarming, Hvis biskopene vil at kirken skal representere noe annerledes i forhold til dagens materialisme, bør de slå følge med Odd Bondevik noen hakk nedover på lønnsstigen. Eller så får de står fram og forsvare den lønnen de har. «Jeg kan ikke noe for at jeg tjener så godt»-snakk holder ikke.