Dagfinn Høybråten nekter å bøye seg for alkoholliberalistene i EU. Det kan hende han blir stående tomhendt igjen. Men det er Høybråten som har rett, og han fortjener honnør for at han vil kjempe for den politikken han tror på, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten nekter å bøye seg for alkoholliberalistene i EU. Når han møter sine nordiske ministerkollegaer på mandag, klasker han i bordet en rapport som konkluderer med at alkohol skaper like mye død og bedervelse som tobakk. Høybråten har jobbet med avgiftsproblematikken knyttet til alkohol etter at statsminister Kjell Magne Bondevik i august fikk de andre nordiske ministrene med seg i et forsøk på å påvirke EU til å gi rom for å beholde et høyt avgiftsnivå på alkohol. I Sverige har en utsatt en betydelig reduksjon i alkoholavgiftene. I Finland og flere land i Baltikum vil politikerne sette opp igjen alkoholavgiftene etter at vold og skader av alkoholbruk har vokst faretruende som følge av nedsatte avgifter og økt forbruk.

Nationen har fått tak i Høybråtens 39 siders rapport. Her heter det at 1,8 millioner mennesker dør verden over hvert år som følge av alkoholrelaterte skader. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er alkohol den største risikofarene for folkehelsen. I EU er den liberalsistiske alkoholpolitikken nærmest å regne som en hellig ku. Men Dagfinn Høybråten gir seg ikke. Han vil åpne EU-ministrenes øyne og få de til å innse at det er nødvendig å demme opp for alkoholens skadevirkninger. Samfunnet har ikke råd til å betale for alle alkoholskadene.

– Det kan sies å være to tog i EU, et frihandelstog (lyntog) og et folkehelsetog (damplokomotiv), heter det i rapporten. Høybråten vil bremse lyntoget og få fart på damplokomotiver.

Han må slite for å overbevise danskene. Danmarks skatteminister Svend Erik Hovmand har sagt at de er rede til ytterligere avgiftskutt.. Det ligger an til avgiftskutt i Sverige på nyåret, og her hjemme har Høyre og Ap gjort det klart at det blir kutt i de norske alkoholavgiftene dersom de blir satt ned både i Danmark og Sverige. Også i KrF innser man at vi må følge etter et stykke på veien. Det nytter ikke å forsøke å opptre som om vi befinner oss alene på en alkoholpolitisk øy.

EU har innført store tollfrie kvoter som reisende kan ta med seg over landegrensene. Dermed blir det vanskelig å holde et betydelig høyere prisnivå hjemme. Det er ikke gjort i en håndvending å riste EU løs fra frihandelstenkningen av hensyn til folkehelsen.

Faren for at Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten blir stående tomhendt tilbake etter sitt alkoholkorstog mot EU, er til stede. På sikt tror vi engasjementet kan vi resultater.

Vi tror det blir økt forståelse for at alkohol må behandles annerledes enn brød og melk. Alkohol og tobakk må sidestilles, ikke på den måten at man ikke kan nyte alkohol på offentlig sted. Men alkoholbruk påfører andre mennesker enn de som selv drikker så store skader, at politikerne ikke kan definere alkoholbruk som en privatsak. Det er dette de har oppdaget i Finland etter at de satte ned avgiftene med rundt 40 prosent. Dette har kostet samfunnet svindyrt. Ved å avgiftsbelegge alkohol sterkt, tar i alle fall samfunnet inn midler som kan brukes til å dekke opp for skadene av vold, kriminalitet og svekket helse som følge av stort alkoholforbruk.