Det er ingen grunn for Jan Petersen og Lars Sponheim å ikke gi bøndene rett. WTO-avtalen betyr en smertefull omstilling for norsk landbruk. Det er ingen vei utenom noe som bøndene synes er omtrent like ille som EU, skriver redaktør Magne Lerø.

Hadde Erna Solberg vært landbruksminister, ville bøndene fått klar beskjed om at de må forberede seg på en smertefull omstilling etter at det ble enighet om en ny WTO-avtale i Genève i august i år. Solberg legger ikke fingrene imellom og velger konfrontasjon framfor å gå rundt grøten. Utenriksminister Jan Petersen har en motsatt stil. Han passer på ikke å utfordre mer enn høyst nødvendig. Landbruksminister Lars Sponheim trives best med direkte tale, men han vet også når det er taktisk lurt å si minst mulig og være mest mulig uklar.

I Stortinget i dag må Jan Petersen og Lars Sponheim gjøre rede for hvilken betydning WTO-avtalen får for bøndene i Norge. Bøndenes organisasjoner har anklaget Petersen og Sponheim for å tildekke konsekvensene av WTO-avtalen.

Professor Jens Brunstad ved Norges Handelshøgskole i Bergen skriver i «NHH – Silhuetten» at regjeringen bagatelliserer konsekvensen av WTO-avtalen. Han mener Jan Petersen og Lars Sponheim driver strutsepolitikk og underslår at avtalen vil føre til en radikal omlegging av norsk landsbruk. Bøndene beveger seg fra å være matprodusenter til å bli landskapsforvaltere.

– Jo tidligere vi tar tak i problemene og innfører gjennomgripende reformer, jo større innflytelse vil vi ha på den retning utviklingen tar, skriver Brunstad.

WTO-avtalen innebærer at det blir betydelige tollreduksjoner på landbruksprodukter. Når markedene i de rike landene blir åpnet, vil det gi nye muligheter til bønder i relativt fattige land. Norske produkter vil bli utkonkurrert fordi prisen blir for høy, men en del norske kvalitetsprodukter vil klare seg.

WTO-avtalen innebærer at en stor del av de subsidiene som i dag bevilges over statsbudsjettet til bøndene, må avvikles. Hvis man vil gi bøndene støtte for at de skal holde kulturlandskapet i orden, rammes ikke det av WTO-avtalen. Det er direkte støtte til matproduksjon som skal bygges ned.

Det er ingen grunn for Jan Petersen og Lars Sponheim å gå stille i dørene når det gjelder å beskrive konsekvensen for norsk landbruk. Vi kan like lite hindre denne utviklingen som vi kan hindre at arbeidsplasser flyttes fra Norge til land der det er billigere å produsere. Norge kan ikke melde seg ut av den globale verdensøkonomien enten det gjelder industriprodukter eller landbruksprodukter.

Vi er for så vidt i gang med å tilpasse oss utviklingen innen jordbruket. Antall småbønder går ned og det blir større driftsenheter for å kunne redusere kostnadene. Det finnes også mye innovasjonskraft blant norske bønder. Vi tror det vil komme flere norske kvalitetsprodukter på markedet. I forrige uke ble det offentliggjort en undersøkelse som viste at en stadig økende del av forbrukerne er lei standardmat som skal være billigst mulig. Norsk forbrukere har penger nok. Vi tror flere av dem vil kjøpe «dyrere norsk» for smakens skyld.

Det er ikke noe poeng å berolige bøndene med at det ikke er sikkert det blir så galt. God WTO-ledelse vil være å si klart ifra at bøndene går tøffe tider i møte. Når en har samme virkelighetsforståelse, blir det enklere å samarbeide for å finne ut hvordan en skal møte utfordringen. Bøndene på sin side må slutte å irriterte seg over WTO-avtalen. Toget har gått. Det er slik rammebetingelsen blir. De som mener det er like galt som å bli med i EU har helt rett. De som mener at det nå ikke er et poeng å stå utenfor EU har også rett.