Kjell Magne Bondevik har snart satt norgesrekord i å lure på om han skal si ja eller nei til norsk EU-medlemskap. Seieren til Georg W. Bush har beveget ham et skritt nærmere EU, for det betyr at EU får økt sikkerhetspolitisk betydning. Nå er det på tide han kommer ut av tenkeboksen som EU-tilhenger, skriver redaktør Magne Lerø.

Statsminister Kjell Magne Bondevik sier til Dagbladet i dag at seieren til George Bush kan føre ham nærmere et ja til EU.

– Dersom den politiske uenigheten mellom Europa og USA vokser seg enda større, og avstanden over Atlanteren øker, vil dette tvinge fram en debatt om et sterkere behov for satsing på EU og samarbeidet i Europa, sier Bondevik.

Dette er den mest sannsynlige utviklingen. Det mener i alle fall Espen Barth Eide, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

– Atlanterhavet har blitt bredere og kaldere med Bush som president. Bush har vist at han ikke er særlig interessert i Nato, utenom å bruke organisasjonen til å få flere internasjonale styrker til Irak, sier Barth Eide. Han tror derfor det sikkerhetsmessige samarbeidet i EU blir viktigere framover.

Jens Stoltenberg sier han deler Bondeviks vurderinger, mens Thorbørn Jagland tror vi vil se en mer ydmyk Bush i sin andre periode som president.

Kjell Magne Bondevik har snart satt norgesrekord i å tenke over om han skal være for eller imot norsk EU-medlemsskap. Nå bør han komme seg ut av tenkeboksen. Det er grenser for hvor mye tid en statsminister bør bruke på å bestemme seg. Alt tyder på at Bondevik kommer ut med et ja- standpunkt. Hvis Bondevik nå flagger et ja til EU og åpner for at vi kan sende en søknad i løpet av neste periode, åpner det for bevegelser i det politiske landskap. Det er sannsynlig at også flere vil bevege seg mot EU med den begrunnelse som Bondevik nå gir. Dermed kan ja-siden vokse seg sterk. Og da blir det vanskeligere for Jens Stoltenberg å legge EU-saken på hylla i hele neste stortingsperiode.

Klassekampen skrev i går at en internasjonal forskergruppering anser det som mest sannsynlig minst fire land kommer til å si nei til den nye EU- grunnloven som vil gjøre EU til en superstat. En utvikling av EU fra superstat til et forpliktende frihandelsforbund vil bevege ende flere fra nei til ja.

Sier Bondevik ja og KrF kommer på gli, tviler vi på om Jens Stoltenberg vil låse fast den norske holdningen til EU for fire år framover. Det kan være at til og med Kristin Halvorsen innser at det ikke kan være et absolutt krav for å delta i en regjering. Hun har etter hvert fått en flokk EU-tilhengere i eget parti som hun også må ta hensyn til.

For sosialøkonomen Jens Stoltenberg må det være mer fristende å få regjeringsvante KrF med seg som støtteparti framfor å gifte seg med Senterpartiet.