Leder: Nasjonal sjefselvgodhet

Hvis Tom Ruud skulle bli toppsjef i Nordea i Norge igjen, ville han tatt med seg en del av det han har lært fra Nordea-toppledelsen i Stockholm. Ruud representerer tydeligvis noe annet enn den selvgodhet som preger norske ledere, skriver redaktør Magne Lerø.

Ukeavisen Ledelse offentliggjorde fredag resultatene fra AFFs nasjonale lederundersøkelse som viser at bare 19 prosent av norske ledere synes de har behov form mer internasjonal erfaring. Det er en tilbakegang på 4 prosent fra sist gang undersøkelsen ble foretatt. Det er bare 3 prosent som sier de har behov for mer innsikt i andre lands kulturer.

– Disse holdningene avslører en nasjonal selvgodhet, sier professor Tom Colbiørnsen som har gjennomført undersøkelsen. Dette lover ikke godt i en tid der vi vet at bedrifter i økende grad må konkurrere på internasjonale markeder.

Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å oppleve lederansvaret på en annen måte. Tom Ruud var sjef for Kreditkassen. Etter at banken ble innlemmet i Nordea, har Ruud sittet i konsernledelsen i Stockholm. Han forteller til Dagens Næringsliv i dag at det stilles helt andre krav til ledere i Sverige enn det gjøres i Norge.

– Jeg føler at jeg kjemper om plass på laget hver eneste dag. Det nytter ikke med 75 prosent, du må gi 100 prosent hele tiden. Kravene til profesjonalitet er høyere enn det jeg har opplevd noen gang før. Hvis du slurver litt eller prøver å ta snarveier, får du høre det. Akkurat det er nok lettere å komme unna med i Norge. Her i landet er vi nok mer opportunistiske enn vi er systematiske, sier Ruud. Han forteller at man i Nordea er opptatt av å gjøre en ting riktig med en gang og så sette det i system, mens vi her til lands jobber mer ad hoc.

– Hvis jeg skulle bli toppsjef en gang til i en norsk bedrift, er dette noe jeg ville tatt med meg, sier Ruud. Stillingen i Nordea er såpass krevende at han jobber rundt 60 timer i uken, og da er reisetiden ikke tatt med.

Tom Ruuds opphold over svenskegrensen gir uten tvil nyttige erfaringer. Vi trenger ikke bevege oss lenger enn til vårt naboland for å kunne lære noe som vi ikke lærer ved å oppholde oss her til lands. Det betyr ikke at Nordea-tenkningen skal kopieres i norske banker eller større bedrifter. Men noen kan vi ta med oss. Det vil i alle fall Ruud gjøre.

Tom Ruud sitter i toppledelsen. Liknende erfaringer som de Ruud har gjort, vil en gjøre uansett på hvilket nivå i organisasjonen en arbeider.

Det er meget bekymringsfullt om utenforlandet Norge også melder seg ut når det gjelder å få impulser fra andre land. I oljeindustrien er de tvunget til å ha et internasjonalt perspektiv på det de foretar seg. Men det er den ikke-oljebaserte delen av norsk næringsliv som for alvor vil merke en sterkere internasjonal konkurranse i årene framover. Da holder det ikke med norsk selvgodhet. Vi må lære av andre og få impulser til å forandre oss. Et positivt trekk er at mange søker utover landet grenser når det gjelde utdanning og etterutdanning. Men dette kan ikke helt erstatte det å være en del av kulturen i en bedrift utenfor landets grenser. Utfordringen for store grupper norske ledere er å skaffe seg internasjonale erfaringer og å holde fast på det som er et utvistelig gode i den norske måten å gjøre det på.