LEDER: Det er prisverdig at landets borgere støtter politiske partier og frivillige humanitære organisasjoner og er medlem av fagforeninger. Dette bør samfunnet kvittere for via skatteseddelen og ellers forlange full åpenhet knyttet til pengegaver, skriver redaktør Magne Lerø.
Demokratifinansieringsutvalget under ledelse av Rune Sørensen, må sies å ha gjort jobben sin. De har kommet med i alt 60 konkrete forslag som kan sikre at demokratiet utvikler seg i riktig retning i tiden framover. De vil øke den statlige partistøtten og vri den til fordel for små partier, ha full åpenhet om pengegaver til partiene, opprette et tilsynsorgan for politiske partier og gi skattefritak for gaver til partiene. Utvalget legger også fram fire ulike modeller for politisk tv-reklame, men uten å ta stilling til spørsmålet.
Høyre mottar store pengegaver fra enkeltpersoner og har vegret seg mot å offentliggjøre sitt giverregister. De har argumentert med at pengene er gitt under forutsetning av anonymitet. Dette tidsbestemte argumentet hadde relevans da de ble krevd at Høyre umiddelbart skulle offentliggjøre hvem som hadde støttet partiet og med hvilket beløp. Høyre har innsett at anonymitetsskansen måtte oppgis, og gjennom demokratifinansieringsutvalget er det blitt klart at Høyre vil legge seg på samme praksis som de andre partiene. Heretter skal partiene oppgi hvem som gir mer enn 10 000 kroner til det lokale parti, 20 000 til fylkespartiet og 30 000 til partiet sentralt. Disse grensene er satt for at det ikke skal bli for mye byråkrati knyttet til småbeløp.
Utvalget foreslår også at det skal gis skattefritak for gaver til de politiske partiene. Dette er Arbeiderpartiets representant imot av prinsipielle grunner. De ønsker ikke at det skal gis skattefritak for gaver i det hele tatt.
Skattefritak for støtte til politiske partier kan utformes etter samme modell som skattefritak for gaver til humanitære organisasjoner. Det er riktig og viktig at samfunnet via skatteseddelen kan stimulere mennesker til å ta ansvar ved å gi samfunnsbyggende aktiviteter støtte. Det er prisverdig at landets borgere er aktive og støtter politiske partier, frivillige humanitære organisasjoner og er medlem av fagforeninger. Dette bør samfunnet kvittere for via skatteseddelen.
Noen gir gaver til partier av gammel vane eller fordi de i det store og hele deler det syn partiet står for. Andre forventer en gjenytelse for den støtten de gir. Det sies jo helt tydelig fra LO-hold at Ap må forvente at pengekranen skrus igjen dersom partiet går inn for en betydelig dårligere pensjonsordning eller aksepterer at det innføres midlertidige ansettelser. Det som kan oppfattes som kjøp og salg av politiske standpunkter skurrer i idealistiske, demokratiske ører. Men vi kan ikke komme utenom forventninger og gjenytelse knyttet til gaver.
Demokratifinansieringsutvalget konkluderer med at man må akseptere gaver mot lovnader om gjenytelse så lenge slike avtaler er offentlig kjent
– Vi vil ikke forby slike gjenytelser. Så lenge velgerne vet om avtalene, er det ikke er demokratisk problem Da kan velgerne si at partier som inngår slike avtaler, vil vi ikke stemme på, sier Sørensen som presiserer at korrupsjon er noe helt annet. Det handler om å motta utilbørlige gjenytelser i det skjulte. Slike grenser må det være opp til domstolene å trekke opp.
«Pengene teller, men stemmene avgjør» har utvalget kalt sin rapport. Utvalget har levert viktige bidrag til at det fortsatt skal og kan være slik.