Leder: Hagen granskes for snusk

Stein Erik Hagen anklages for urent trav for å sikre sine milliarder i Ahold. Det er ikke godt å si om han har gått over streken med sin hemmelige brevskriving. God corporate governance har han i alle fall ikke bedrevet, skriver redaktør Magne Lerø.

Flere tusen Ahold-aksjonærer, med det amerikanske pensjonsfondet Copera som lokomotiv, har engasjert et kobbel jurister til å granske blant annet Stein Erik Hagens rolle i skandalene som rammet Ahold. Ettersom Ahold er registrert på New York-børsen har det amerikanske kredittilsynet (SEC) også innledet granskning. De vil ikke si noe om de har Hagen i kikkerten for å ha gjort noe ulovlig. Hagen har gitt sin forklaring til SEC. Den nederlandske aksjonærforeningen, VEB, har også planer om sivilt søksmål og krever en uavhengig granskning av eiernes rolle i regnskapsskandalen som rammet Ahold i 2003.

Hagen skal ha skrevet et brev til Aholds revisor om at selskapet hadde kontroll over ICA, som Hagen gjennom sitt selskap Canicas er storeier i. Dermed kunne Aholds regnskaper blåses opp. Samtidig skal Hagen ha skrevet et annet brev som ikke kan tolkes på annen måte enn at Ahold ikke har kontroll over ICA.

Da Stein Erik Hagen bestemte seg for å utløse Aholds kjøpsplikt på egne aksjer, startet krangelen om hva Hagen skulle få betalt for aksjene. I denne forbindelse mener SEC at Hagen truet med å offentliggjøre det hemmelige brevet om at Ahold ikke hadde kontroll allikevel. Spørsmålet er om Hagen har medvirket til å gi Aholdaksjene en verdi det viser seg ikke å være dekning for.

Stein Erik Hagen er en smart og dyktig forretningsmann. Han har ønsket å framstå som tøff, men hederlig. Han har ikke, som for eksempel Kjell Inge Røkke, beveget seg i lovens gråsoner. Rimi-Hagen er en saga blott. Nå vil han framstå som samfunnsstøtte, langsiktig investor og industribygger.

Det reises nå tvil om Hagens redelighet. Vi forstår at aksjonærer som har tapt millioner vil til bunns i saken. Her er det for mye som tyder på at ikke alt har gått for seg som det skulle.

Stein Erik Hagen velger ikke å kommentere saken offentlig. Det er sjelden en god strategi særlig lenge. Når man velger en slik strategi, skyldes det ofte at man ikke har full oversikt over det terrenget en befinner seg i. Da gir advokater råd om å si minst mulig. Da får en heller leve med spekulasjoner i mediene og svekket omdømme.

I striden med Ahold har Hagen uttalt offentlig at han følte seg truet på livet. Nå sitter store ord løst hos Hagen. Han kalte også ICA-sjefen en Judas, blant annet fordi han kom med det Hagen kalte et skambud på å kjøpe Hagens aksjer. Men det er ikke tvil om at striden med Ahold har vært meget belastende.

Med høy medieprofil rykket også Hagen ut og forlangte at Ahold skulle betale 9 milliarder for aksjene hans. En svensk voldgiftsdomstol avgjorde at Hagen skulle få 6,6 milliarder. Det var omtrent det Ahold ville gi. Det er lov å forsøke seg.

Det som plager Hagen nå, er at han ikke kan legge Ahold bak seg selv om pengene er kommet på konto. Vi aner ikke om Hagen har bedrevet urent trav for å sikre sine milliarder.

God corporate governance har Stein Erik Hagen i alle fall ikke bedrevet. Han bør komme ut med helstøpte forklaringer for å hindre at det fester seg et inntrykk at han har beriket seg på andre aksjonærers bekostning i strid med lover og regler både i Nederland og USA.

Leder: Finansministertakter fra Halvorsen

Når Kristin Halvorsen vil nedsette en kommisjon for å utrede en av SVs hjertesaker og ha høyremannen Kåre Willoch som leder, er hun virkelig begynt å trene seg på å agere som ansvarlig statsråd. Liberalistene frykter Halvorsens som finansminister, men hun kommer neppe til å gjøre mye skade, skriver redaktør Magne Lerø.

Trygve Hegnar og andre liberalister tror det bærer rett utfor stupet med norsk økonomi om Kristin Halvorsen ender opp på finansministerkontoret neste høst. Spørsmålet der i gården er hvor mye skade hun kan gjøre. Håpet er at fagfolkene i Finansdepartementet er så sterke at de vil sørge for at landet ikke begir seg ut i økonomiske eksperimenter for å tekkes landets sosialister. Det vil nok også Jens Stoltenberg vite og sette en stopper for. Frykten for Halvorsen er stor. Men når alt kommer til alt, vil SVs inntreden i en regjering Stoltenberg neppe snu opp ned på norsk økonomi eller føre til radikalt endrede rammevilkår for næringslivet. Vi er del av en internasjonal økonomi. Denne erkjennelsen er i ferd med å sige inn også over Halvorsens støttespillere. Et tegn på det er at det er et betydelig antall SV-ere som nå er for norsk medlemskap i EU.

Kristin Halvorsen lanserte en bok i forrige uke. Her tar hun til orde for at det bør nedsettes en globaliseringskommisjon.

– Den skal diskutere og foreslå hvordan vi i Norge kan bidra til politisk styring over økonomien. Hvordan hensyn til miljø, fordeling og kampen mot fattigdom skal settes foran økonomisk spekulasjon, sier Halvorsen til Aftenposten. Dette lyder som liflig musikk i alle SV-eres ører. Men Halvorsen vil ha stor bredde i kommisjonen, fra de politisk konservative til venstresiden og anti-globaliseringsbevegelsen.
Hun vil ha Kåre Willoch med, kanskje som leder. Halvorsen har merket seg Willochs advarsler mot rovdyrkapitalismen. Willoch er ikke fremmed for å påta seg en slik oppgave og han har allerede en av konklusjonene klar:

– Det er et stort behov for overnasjonale organer med overnasjonal makt. Og slike tradisjoner har ikke venstresiden tradisjoner for å like, sier Willoch som legger til at bevegelser som Attac har funnet de riktige problemene, men ikke nødvendigvis de riktige løsningene.

Noen vil komme med innvendinger mot at det lille utenforlandet Norge skal sette ned en egen kommisjon som skal behandle globaliseringen. Men slik kan en ikke tenke. Vi må tro at vi her til lands kan komme opp med fornuftige ideer og løsninger som vi kan lansere internasjonalt til alle som vil høre. Erna Solberg mente Kjell Magne Bondevik nærmest var naiv da han i august tok til orde for at Norge og Norden skulle engasjere seg for høyere avgifter på alkohol i EU. Men nå er de nordiske landene enige om dette. Saken blir satt på dagsorden i EU. Hva som komme ut at det, er for tidlig å si. Men det er et eksempel på at et lite land kan vinne fram med anliggender.

Når Halvorsen vil sette ned en slik kommisjon, tenker hun nok dette også som god indremedisin for eget parti. En slik kommisjon kan bidra til at debatten i SV føres på andre premisser og med en bredere utgangspunkt enn om det SV har tradisjon for.

Når Kristin Halvorsen lanserer kommisjoner for å behandle en av SVs hjertesaker og samtidig vender seg til hørefløyen med utfordring om å ta lederskapet, har hun begynt å agere som potensiell finansminister. Hun er ikke skremt av den tilbakegangen KrF har hatt ved å måtte bære maktens byrde. Etter et helt partiliv i opposisjon, vil Halvorsen nå sette alt inn på å føre SV inn i regjeringskontorene.

Leder: Finansministertakter fra Halvorsen

Når Kristin Halvorsen vil nedsette en kommisjon for å utrede en av SVs hjertesaker og ha høyremannen Kåre Willoch som leder, er hun virkelig begynt å trene seg på å agere som ansvarlig statsråd. Liberalistene frykter Halvorsens som finansminister, men hun kommer neppe til å gjøre mye skade, skriver redaktør Magne Lerø.

Trygve Hegnar og andre liberalister tror det bærer rett utfor stupet med norsk økonomi om Kristin Halvorsen ender opp på finansministerkontoret neste høst. Spørsmålet der i gården er hvor mye skade hun kan gjøre. Håpet er at fagfolkene i Finansdepartementet er så sterke at de vil sørge for at landet ikke begir seg ut i økonomiske eksperimenter for å tekkes landets sosialister. Det vil nok også Jens Stoltenberg vite og sette en stopper for. Frykten for Halvorsen er stor. Men når alt kommer til alt, vil SVs inntreden i en regjering Stoltenberg neppe snu opp ned på norsk økonomi eller føre til radikalt endrede rammevilkår for næringslivet. Vi er del av en internasjonal økonomi. Denne erkjennelsen er i ferd med å sige inn også over Halvorsens støttespillere. Et tegn på det er at det er et betydelig antall SV-ere som nå er for norsk medlemskap i EU.

Kristin Halvorsen lanserte en bok i forrige uke. Her tar hun til orde for at det bør nedsettes en globaliseringskommisjon.

– Den skal diskutere og foreslå hvordan vi i Norge kan bidra til politisk styring over økonomien. Hvordan hensyn til miljø, fordeling og kampen mot fattigdom skal settes foran økonomisk spekulasjon, sier Halvorsen til Aftenposten. Dette lyder som liflig musikk i alle SV-eres ører. Men Halvorsen vil ha stor bredde i kommisjonen, fra de politisk konservative til venstresiden og anti-globaliseringsbevegelsen.
Hun vil ha Kåre Willoch med, kanskje som leder. Halvorsen har merket seg Willochs advarsler mot rovdyrkapitalismen. Willoch er ikke fremmed for å påta seg en slik oppgave og han har allerede en av konklusjonene klar:

– Det er et stort behov for overnasjonale organer med overnasjonal makt. Og slike tradisjoner har ikke venstresiden tradisjoner for å like, sier Willoch som legger til at bevegelser som Attac har funnet de riktige problemene, men ikke nødvendigvis de riktige løsningene.

Noen vil komme med innvendinger mot at det lille utenforlandet Norge skal sette ned en egen kommisjon som skal behandle globaliseringen. Men slik kan en ikke tenke. Vi må tro at vi her til lands kan komme opp med fornuftige ideer og løsninger som vi kan lansere internasjonalt til alle som vil høre. Erna Solberg mente Kjell Magne Bondevik nærmest var naiv da han i august tok til orde for at Norge og Norden skulle engasjere seg for høyere avgifter på alkohol i EU. Men nå er de nordiske landene enige om dette. Saken blir satt på dagsorden i EU. Hva som komme ut at det, er for tidlig å si. Men det er et eksempel på at et lite land kan vinne fram med anliggender.

Når Halvorsen vil sette ned en slik kommisjon, tenker hun nok dette også som god indremedisin for eget parti. En slik kommisjon kan bidra til at debatten i SV føres på andre premisser og med en bredere utgangspunkt enn om det SV har tradisjon for.

Når Kristin Halvorsen lanserer kommisjoner for å behandle en av SVs hjertesaker og samtidig vender seg til hørefløyen med utfordring om å ta lederskapet, har hun begynt å agere som potensiell finansminister. Hun er ikke skremt av den tilbakegangen KrF har hatt ved å måtte bære maktens byrde. Etter et helt partiliv i opposisjon, vil Halvorsen nå sette alt inn på å føre SV inn i regjeringskontorene.