Mer varsom etter Tønne

LEDER: Medieprofessor ved BI, Guri Hjeltnes, mener pressen er blitt mer varsomme i kjølvannet av Tønne-saken. Det er bra. Det kan bli nødvendig å vise noe av den ervervede varsomhet etter hvert som T5PC-saken ruller videre, skriver redaktør Magne Lerø.

BIs nye medieprofessor, Guri Hjeltnes, mener pressen er blitt mer varsomme i kjølvannet av Tønnesaken. To år etter at hun selv jobbet med saken som medlem i det granskningsutvalget som Norsk Presseforbund nedsatte, har hun intervjuet presse og næringslivsfolk om hvilke konsekvenser saken han fått. Resultatene presenterte hun i en forelesning i går i forbindelse med at hun tiltrådte stillingen på BI.

Hjeltnes mener det er grunnlag for å si at man i mediene er blitt flinkere til å ivareta prisnippet om samtidig imøtegåelse av påstander, at man har skjerpet de etiske husreglene rundt om i redaksjonene, har fått større bevissthet rundt presentasjonen av sakene og at personfokuset er blitt svakere i tilsvarende saker.

Dette er det journalistene selv sier. Det betyr at mediene har lært noe av denne tragiske saken. Vi får tro det har skjedd en varig endring og at man ikke faller tilbake i gamle synder når man ikke lenger har Tønnesaken friskt i minne.

En del av næringslivslederne som Hjeltnes har snakket med, har i praksis «gitt opp» pressen. De er opptatt av å holde avstand til mediene og si minst mulig i alle situasjoner. Noen næringslivsledere er imidlertid opptatt av å ha et proaktivt forhold til pressen, fordi det kan dukke opp saken der man ikke kan unngå å forholde seg til mediene.

Dagbladet fikk kritikk fra Presseforbundets granskningsutvalg. Det var ikke så mye å utsette på innholdet i artiklene hver for seg, men både antall oppslag og presentasjonsform skapte et inntrykk av at Tønne var korrupt, ikke til å stole på og i lomma på mektige aktører. Det holder ikke å si at det var Tønnes feil, siden han ikke ville si noe til mediene. Dagbladet formidlet en solid forhåndsdom og forsømte seg med å hente fram opplysninger og kilder som kunne representere en motvekt. Her er det like mye Tønnes støttespillere som sviktet. De hadde fått spalteplass om de istedenfor å sitte på gjerde hadde tatt sjansen på å rykke ut til Tønnes forsvar.

Dagbladet gjorde feil, samtidig var det god journalistikk å avdekke Tore Tønnes relasjoner til Kjell Inge Røkke og hans involvering i advokatfirma BAHR. En del av kritikken som rammet Dagbladet, må ses i lys av det tragiske utfall denne saken fikk. Dagbladet kan ikke gis skylden for at Tore Tønne valgte å ta sitt eget liv, slik daværende NHO-president Jens Ulltveit-Moe hevdet. Det må Tønne selv bære ansvaret for. Og det skjedde ikke etter et oppslag i avisene, men etter at han ble kjent med at Økokrim mente han hadde forbrutt seg mot regelverket. Tore Tønne orket ikke kjempe lenger for å få omgivelsene til å akseptere sin egen oppfatning av at han ikke hadde gjort noe galt.

En sak er sjelden så enkel og ensidig som vi kan få inntrykk av når mediene starter kjøret. Nå ruller T5PC-saken i spaltene. 11 ledere er i Økokrims søkelys. Her er det temmelig sikkert noen skurker – og noen som opplever at de blir hengt ut som kriminelle, mens de selv mener at de ikke har gjort noe galt. Etter hvert som denne saken ruller videre, må mediene vise noe av den aktsomhet overfor en del av aktørene som de har lært av Tønnesaken.