LEDER: Så langt har regjeringen bevilget 100 millioner til hjelpearbeidet etter flomkatastrofen i Asia. Vi bør i alle fall kunne gi 10 milliarder. Det er mindre enn ekstrainntektene av den rekordhøye oljeprisen i 2004, skriver redaktør Magne Lerø.
Så langt har regjeringen bevilget hundre millioner i forbindelse med flomkatastrofen i Asia. Det var positivt å høre at Frp i helgen tok til orde for at regjeringen burde bevilge en milliard i katastrofehjelp. Trygve Hegnar uttalte at 10 milliarder ville være et mer passende beløp. Torstein Dahle, leder for Rød Valgallianse, mener vi bør gi 60 milliarder av oljefondet. Flere av de landene som er blitt rammet har gjeld til Norge. Tidligere har land som er blitt rammet av tilsvarende katastrofer fått ettergitt gjelden til de norske stat. Vi leser mellom linjene i det bistandsminister Hilde Frafjord Johnsen sier, at det også vil skje denne gang. Om vel en uke skal kreditorene til alle de kriserammende landene møtes.
Ingen kan i dag si hvor mange milliarder som trengs for å reparere det som er ødelagt. Dette lar seg heller ikke beregne. Det er behov for milliarder til kortsiktig nødhjelp og enda flere milliarder i langsiktig hjelp.
Katastrofen i Asia kan bli en studie i hva U-hjelpens ulike funksjoner. Det handler om krisehjelp, hjelp til å bygge opp bærekraftige lokalsamfunn og investeringer i turisme og næringsliv som bør kunne gi en normal avkastning.
Regjeringen skal i dag drøfte med de politiske partiene hvor mye Norge skal bevilge til nødhjelp og støtte til gjenoppbygging i landene. Norge bør gå foran og vise raushet. Å bestemme seg for at Norge vil gi 10 milliarder i krisehjelp, støtte i en femårsperiode og gjeldssanering, vil være et signal til de rike landene i verden om at man denne gang må bevege seg opp i en annen divisjon når det gjelder økonomisk støtte. Dette utgjør ikke mer enn en hundredel av oljefondet, og er mindre enn de milliardene vi har tjent i år på at oljeprisen har vært rekordhøy.
Om 10 milliarder er nok, kan vi ikke si nå. Men det er i alle fall et signal om at vi mener alvor når vi sier vi vil hjelpe.
En slik bevilgning vil være en håndsrekning til FN. FNs visegeneralsekretær, Jan Egeland, kritiserte mellom jul og nyttår de rike landene for å gi for lite til de fattige. Det falt USAs president George W. Bush tungt for brystet og han henviste til det USA har bevilget i krisehjelp. Det var ikke Egelands mening å kritisere den aktuelle gaven, men å peke på at USA og andre rike land gir for lite hvert år til nødhjelp og utviklingsarbeid i den fattige verden. Enkelte gir ikke mer enn 0,2 prosent av landets samlede inntekter.
Å tro at Jan Egeland og Kofi Annan vil oppleve at de rike landene overgår hverandre i å stille store pengesummer til disposisjon, er nok for godt til å bli sant. Men de rike landene bør gi så det svir slik at det blir tydelig for alle at hele verden går sammen om å reparere skaden etter verdens største naturkatastrofe.