Avvikling av helseforetakene

LEDER: Norge er ikke er større enn at sykehusene kan ledes sentralt. Mye taler for at dette vil gi bedre ressursutnyttelse, men vi bør vente til evalueringen i 2006 før vi gjør endringer, skriver redaktør Magne Lerø.

Høyre vil kvitte seg med helseforetakene. De mener det er oppstått en konkurranse foretakene imellom som fører til at vi ikke får den beste og mest effektive funksjonsfordelig på landsbasis. Partiet mener det er penger å spare ved å sentralisere sykehusdriften og i større grad gjøre bruk av private sykehus og klinikker.

Frp sier velkommen etter, mens Aps Bjarne Håkon Hanssen vil beholde helseforetakene.

– Noe av kritikken av helseforetakene har vært at veien er blitt for lang fra pasienten til beslutningstakerne. Men det vil bli verre hvis et sykehusdirektorat skal styre hele landet, sier Hanssen til Aftenposten. SV sier også nei til å legge ned helseforetakene.

Det er særlig mellom Helse Sør og Helse Øst, som deler Oslo og Østlandet mellom seg, det ser ut til å være et behov for en sterkere koordinering av ressursene. Men Ansgar Gabrielsen har ikke fått gjennomslag for å slå sammen de to foretakene. Det skaper en ubalanse i hele reformen dersom det etableres et gigantforetak. Fordelen med å gjøre det, er at det ville gitt erfaringer med å styre «halve landet» via ett foretak.

Vi tror ikke Høyre vil få gjennomslag for sitt foreslag, fordi det er ideologisk begrunnet. Både Høyre og Frp ønsker mer privatisering. Ap og SV vil heller reversere privatiseringsutviklingen. De mener det ikke er dokumentert at det blir bedre og billigere å slippe private til. Når en ser de store overskuddene flere av de private klinikkene har, er det lite som tyder på at private klinikker er bedre og billigere. Det blir stadig avdekket ulike former for samrøre mellom offentlig og privat drift. Kommer Ap til makten, vil de nok rydde opp ved å slå privatiseringsbremsene på.

Folk er opptatt av sykehus og helse. Velgerne og mediene framholder at det er «politikerne i Oslo», som har ansvaret. Det er vanskelig å skyve ansvaret nedover i systemet. Det er dannet en landsomfattende forening for lokalsykehus som sørger for at sykehussaker raskt flyttes opp på nasjonalt plan. Det ender fort med at helseministeren må på banen. Da må helseministeren passe på ikke å gripe inn i helseforetakenes ansvar, men allikevel håndtere den politiske situasjon som er oppstått. Helseforetakene betyr at det må bedrives en type indirekte styring.

I år har helseministeren gitt tydeligere styringssignaler enn noen gang tidligere. Styret i helseforetakene har fått mindre handlingsrom. Hvis helseministeren gir sterke styringssignaler og rammer på forhånd og blander seg inn i aktuelle saker, blir helseforetakene et administrativt mellomledd og ikke et effektivt styringsredskap.

Helsereformen skal evalueres i 2006. Det kan ligge an til at helsereformen blir en sak i valgkampen. Hvor viktig den blir, er avhengig av hvordan sykehussektoren utvikler seg i år. Blir det kriser, eller makter sykehusene å utføre sine oppgaver innenfor de budsjetter som er vedtatt?

Alle vil begrunne sin mening om helseforetakene med hva som er best for pasienten, selvsagt. Men om landets sykehus ledes av fem foretak eller ett direktorat i Oslo, spiller liten rolle for pasientene. Vi tviler på om en pasient i Sogndal føler seg tryggere eller bedre ivaretatt om det finnes et helseforetak i Bergen enn et direktorat i Oslo. Norge er ikke er større enn at sykehusene kan ledes sentralt. Men dette har ingen hast. Vi bør vente til evalueringen i 2006 før vi gjør endringer. I mellomtiden kan helseminister Ansgar Gabrielsen fortsette å gi tydelige styringssignaler om hva helseforetakene skal prioritere.