Høyre lenger fra KrF

LEDER: Når Høyre markerer avstand til KrF, må også KrF svare med å kjøre fram egen standpunkter som skaper avstand til Høyre. Mens Jens Stoltenberg synes å gjøre framgang med å stable et regjeringsalternativ på bena, kan det bli mye staur som spriker i alle retninger som preger det borgerlige alternativ, skriver redaktør Magne Lerø.

Strategi handler om å foreta valg som kan være temmelig smertefulle, fordi det innebærer å prioritere, å si nei til noe og ja til noe annet. Strategi er kommunisert tydelighet, ellers blir det bare ord som fort blir glemt. Når Høyre denne uken har lagt fram det programmet de vil gå til valg på, har de valgt å markere avstand til KrF og adoptere flere standpunkter som Frp har vært ganske alene om å profilere seg på. Mer skattelette, inn i EU, flere gasskraftverk, ja til at homofile kan adoptere, vin i butikkene, lavere alkoholavgifter, nedleggelse av helseforetak og tvangssammenslåinger av kommuner blir viktige saker for Høyre framover. KrF er imot alt dette. Videre regjeringsdeltagelse har hengt i en tynn tråd for KrF de siste to årene. Etter at Høyre har lagt fram sitt program, er den nok blitt enda tynnere. Høyre kan ikke bevege seg inn på KrFs hjertesaksområder med utålelige standpunkter uten at det får konsekvenser. KrF har ikke noe annet valg enn å ta harde oppgjør med Høyre i valgkampen.

Når Høyre på denne måten velger å markere avstand til KrF, kan det føre til at flere KrF- sympatisører mener Frp også bør inviteres inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Det kan stilles spørsmål ved om avstanden til Frp nødvendigvis er så mye større enn til Høyre. Ved budsjettbehandlingen i høst viste Frp overraskende stor kompromissvilje, og KrF fikk betydelig gjennomslag for sine prioriteringer. Frp-frykten i KrF er mindre nå enn tidligere. På partiets landsmøte til våren, vil nok flere ta til orde for at Frp i alle fall må inkluderes i forhandligner om fortsatt regjeringsdeltagelse dersom det blir aktuelt å fortsette i en regjering.

Selv om det er blitt en del hakeslepp i KrF over å lese Høyres nye program, kan vi ikke utelukke at KrF vil oppgi regjeringsdeltakelse. Politikk er det muliges kunst. KrF får nå gjøre som Høyre: Nedtone regjeringsenigheten og satse maksimalt på egne saker. Det er nok en bedre strategi for å tiltrekke seg nye velgere enn å bli for opphengt i kompromisser og forsiktighet som må prege et parti som sitter i regjering. KrF har ikke noe annet valg enn å kjøre fram de sakene de mener tjener partiet på sikt og nedtone bestrebelsene på å stå fram med enighet med sine regjeringspartnere.

Det kan føre til at vi går til et valg der Ap, SV og Sp er opptatt av å samkjøre standpunkter så langt det er mulig og framstå som et troverdig regjeringsalternativ, mens KrF, Venstre og Høyre i større grad er opptatt av å markere egne partiprogrammer og nøye seg med at man nok blir enige om politikken som skal føres dersom man får flertall. Mens Jens Stoltenberg synes å gjøre framgang med å stable et regjeringsalternativ på bena, kan det bli mye staur som spriker i alle retninger som preger det borgerlige alternativ.