Militær hoderulling

LEDER: Kristin Krohn Devold burde latt Sigurd Frisvold gå av og fått en ny sjef med autoritet og kompetanse til å rydde opp i Forsvaret. Selv har hun mistet kontrollen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det virker som om forsvarsminister Kristin Krohn Devold har like lite kontroll med hvem som bør sparkes på grunn av budsjettsprekken som forsvarsledelsen har over den økonomiske situasjonen. Sjefen for Forsvarets Logistikkorganisasjon, Erik Hernes, og generalinspektøren for Hæren, Lars Sølvberg, har fått spraken fordi de ikke har holdt budsjettet. De sier selv at de ikke ble klar over dette før i desember og henviser til at styringssystemene ikke har fungert. Og systemene har ikke de ansvaret for.

En forutsetning for at en leder skal kunne holde budsjettet, er at styringssystemene fungerer. I løpet av de siste årene har Forsvaret lagt om budsjett- og økonomistyringssystemene og lagt opp til en utstrakt bruk av internfakturering. Man har satt sin lit til at datasystemet Golf skulle gi den oversikt over planer og resultater som er nødvendig. Men Golf er blitt en hodepine for mange. Innføring av et nytt styringssystem skjer samtidig som det nedbemannes over en lav sko. Forsvaret har mistet mange kompetente medarbeidere, og det er blitt færre til å utføre oppgavene. Man er blitt mer sårbare på styringssiden.

Siden det nå er kun Hernes og Sølvberg som får sparken, må forsvarledelsen ha oss til å tro at de to er spesielt sløve og inkompetente i forhold til å styre en virksomhet ut fra budsjett. Vi er ikke sikker på om disse to fortjener å bli gjort til syndebukker under de rådende forhold. Hvis noen skal sparkes, er det forsvarssjef Sigurd Frisvold. Det er han som har det daglige ansvar for forsvaret. Han har godtatt den nedbemanning og omstilling som politikerne har krevd, og har påtatt seg ansvaret om å levere i henhold til bestillingen. Å nedbemanne offentlig virksomhet i stor målestokk er ingen spøk. Det er blitt tatt tøffe tak både i Posten og i Avinor. Men her har de maktet å ha kontroll med økonomien. Forsvaret har ikke maktet det.

En budsjettsprekk på én milliard av et budsjett på 30 milliarder, må ikke nødvendigvis føre til at noen får sparken. Sykehusene har drevet med relativt like store underskudd uten at det har fått konsekvenser, men da er det blitt varslet lenge før. Man har hatt kontroll, men pekt på at man trenger mer penger for å få gjort det man er pålagt.

Det påfallende i denne saken er at underskuddet kommer som julekvelden på kjerringa. Når grunnen er at systemet og styringen ikke fungerer, må den som har ansvaret både for system og alle kostnadsaktivitetene ta ansvaret og overlate plassen til en ny leder som kan gjøre det bedre.

Kristin Krohn Devold sier hun har ansvaret og skal ta ansvaret. Flere ganger i høst har hun bedyret at hun har kontroll med økonomien og omstillingsprosessen i Forsvaret. Det er det nå få som tror hun har. Hun mangler konsistens i sin ledelse og framtrer ikke lenger med troverdighet. Hun blir sikkert sittende som minister, men det er fordi Ap ikke vil overta regjeringsmakten. Og Kjell Magne Bondevik vil ikke kaste en minister for en spesialøvelse for Høyre, omstilling i offentlig sektor, i et valgår. Krohn Devold valgte feil da hun ba Sigurd Frisvold om å bli sittende. For henne handler det antagelig om sympati og rimelighet. Hun syntes vel ikke hun kunne bli sittende og gi «partneren» sparken. Men Forsvaret hadde nå trengt en ny sjef som kunne gått i gang med å rydde opp. Det virker ikke som om Frisvold har taket på situasjonen. Frisvold og Krohn Devold er ikke lenger et slagkraftig tospann. De bærer taperstempelet. De to har makt, men svekket autoritet. Vi må leve med Kristin Krohn Devold fram til høsten. Men det haster med å få på plass en ny og handlekraftig forsvarssjef som kan rydde opp og si ifra dersom politikerne bestiller omstilling som ikke kan leveres uten svekke forsvarsevnen.