Farlig priskrig på operasjoner

LEDER: Vi er overrasket over at de private sykehusene ser seg tjent med en leder som antyder at de kan komme til å sluntre unna med kvalitet og pasientsikkerhet for å vinne fram i priskrigen på operasjoner. Har Leif Næss rett, er de på farlige veier, skriver redaktør Magne Lerø.

Flere private sykehus har de siste årene tjent seg søkkrike på å behandle ventelistepasienter som de offentlige sykehusene ikke har hatt kapasitet til å ta seg av. Mediene har avdekket en rekke tilfeller der det ikke er kjørt skikkelige anbudsrunder. Når enkelte klinikker har hatt en resultatmargin på over 30 prosent, forstår alle og enhver at noe ikke stemmer. Helseminister Ansgar Gabrielsen har bedt de regionale helseforetakene skjerpe seg. Vi går ut ifra at det er det Helse Midt- Norge nå gjør, når de går ut og ber om anbud fra i alt 14 private sykehus på ulike typer operasjoner.

Dette har gitt Privatsykehusenes Fellesorganisasjon (PRISY) bakoversveis.

– Dette er et råkjør på pris fra helseregionens side. Det kan helt klart komme til å gå ut over kvaliteten på operasjonene. Faren er at noen vil ta snarveier og fire på kvalitet og pasientsikkerhet, sier leder for PRISY, Leif Næss, til VG i dag. I et brev til departementet skriver organisasjonen at Helse Midt-Norge opererer i strid med faglige anbefalinger fra Departementet når pris gjøres til eneste tildelingskriterium. De hevder videre at Stortinget har forutsatt at det skal legges vekt både på kvalitet, effektivitet, fleksibilitet og tilgjengelighet for pasientene ved bruk av private aktører.

Administrerende direktør Paul Hellandsvik i Helse Midt-Norge aviser innvendingene fra PRISY. Han sier til VG at man må kunne forutsette at sykehus som er godkjent for å utføre helsetjenester for det offentlige holder en jevnt over høy kvalitet.

Her er PRISY-leder Leif Næss ute på farlige veier. Han bidrar jo til å så tvil om alle hans medlemmer er til å stole på. Vi er overrasket over at PRISYs medlemmer ser seg tjent med en leder som profilerer dem på denne måten. Store deler av befolkningen har neppe tenkt tanken at noen av de private aktørene kan finne på å sluntre unna med kvalitet og sikkerhet fordi man har lagt dette inn i sine kalkyler. Vi får da tro at leger ved de private klinikkene ikke lar seg presse til å gå på akkord med faglige krav til det de foretar seg.

Når Næss sier faren er til stede, får vi tro ham på det. Da må dette være et argument for tilbakeholdenhet med å sette kompliserte operasjoner bort til private aktører. Det kan i alle fall ikke brukes som argument for at helseforetakene av gammel vane skal velge den private klinikken som ligger nærmest. PRISYs medlemmer får finne seg i en skarpere konkurranse som vil gi dårligere lønnsomhet. Det vil overraske oss om ikke noen må kaste inn håndkleet.

Gullalderen for private sykehusklinikker bør være over hvis de ikke skjerper seg. Vi bør bli stående igjen med noen toneangivende aktører som faktisk klarer å tilby samme kvalitet som det offentlige, men til en rimeligere pris. Hvis ikke, så er det ikke liv laga for private klinikker som finansieres av det offentlige.

Mange kommuner som har satt driften av sykehjem ut på anbud, har konkludert med at deres eget sykehjem var billigst og best. Slik vil det være for en del operasjoner også. Men det bør være mulighet for private aktører å spisse sin kompetanse, holde kostnadene lavere og velge sikre og effektive løsninger slik at de kan levere kvalitet til en lavere pris enn de offentlige sykehusene. Da vil de få oppdrag, men selvsagt via anbud som viser at de er både best og billigst.