LEDER: Den ukultur som forsvarssjef Sigurd Frisvold klager over brer seg i Forsvaret, har han selv bidratt til å utvikle. I Forsvaret følger man ordre når man er i krig med fienden, men egne regler ser ut til gjelde for intern krigføring der toppledelsen er med i striden, skriver redaktør Magne Lerø.

 

I går la Sam E. Harris, Jon Wiggen og Eli Setermoen fram en rapport om årsakene til budsjettoverskridelsen i Hæren. Langt på vei konkluderer de med at generalinspektøren for Hæren, Lars Johan Sølvberg, ikke hadde mulighet til å drive normal økonomistyring på grunn av rot i regnskaps- og rapporteringssystemene. Lars Sølvberg har altså fått sparken for ikke å ha maktet en oppgave som det ifølge utvalget var umulig å løse.

Denne rapporten passer ikke inn i det bildet forsvarssjef Frisvold og forsvarsminister Kristin Krohn Devold tegner av årsaks- og ansvarsforhold. Da gjelder det å så tvil om det arbeidet den uavhengige advokaten, revisoren og siviløkonomen har gjort, og hevde at de er kjøpt og betalt av Lars Sølvberg. Stortingsrepresentant Martin Engeset (H) grep i går slakterkniven og påstå at rapporten var et både var et «bestillingsverk og et makkverk fra en person som vil ha fokus bort fra egne misèrer, nemlig Generalinspektøren for Hæren». Engeset mener til og med det lukter vondt av hele affæren.

Det er forståelig at partifeller vil gi Kristin Krohn Devold støtte, men når Engeset skal hente argumenter fram fra posen sin, må han ha oppdaget at den var temmelig tom. Istedenfor griper han en neve skitt som han kaster på utvalget som understreker at de har laget en rapport på en profesjonelt og uavhengig grunnlag. Engeset, som er nestleder i Stortingets kontrollkomité, bør lese og tenke og så snakke om det saken handler om.

Forsvarssjef Sigurd Frisvold mener at granskingsutvalgets forklaringer på merforbruket i Hæren ikke holder mål. Det er jo et greit standpunkt. Men om rapporten ikke er lystelig lesning for ham selv, er det meget nyttig for Stortinget og offentligheten som vil ha en forklaring på hvorfor man ikke klarer å styre økonomien i Forsvaret.

Frisvold sier han nå vil slå ned på flere «alvorlige lekkasjer». Det er knyttet til påståtte brev han skal ha mottatt, innholdet i Hærens granskingsrapport og opplysningene om utlån av militært utstyr til Irak. Frisvold sier til Dagens Næringsliv at det er i ferd med å bre seg en ukultur i Forsvaret som ikke kan aksepteres.

Det er ikke vanskelig å gi Frisvold rett. Lekkasjer er ødeleggende for internt klima, og det fører til at ledelsen kommer bakpå i mange saker. I Forsvaret skal man handle etter ordrer. Vi tviler ikke på om at dette fungerer som det skal når man er i kamp. Men det ser ut til at man følger vanlige spilleregler for intern krigføring.

Lekkasjer er et uttrykk for at man ikke når fram med sitt syn internt, eller at man ønsker å svekke ledelsen. I en omstillingsfase hvor mange er frustrert og provosert, oppstår det lett lekkasjer. Det må ledelsen selvsagt forsøke å sette en stopper for. Men like viktig er det at man utøver ledelse på en måte som ikke provoserer fram lekkasjer. Da Frisvold og Krohn Devold ga Lars Sølvberg og Erik Hernes sparken samme dag som milliardunderskuddet i Forsvaret ble kjent, handlet de overilet og uklokt. De ble utpekt som syndebukker uten mulighet for å forklare seg. Den informasjonen vi har fått de siste ukene, underbygger vårt syn på at det var Sigurd Frisvold som burde tatt ansvar og trukket seg. Når man sparker to underordnede, slik det her ble gjort, provoserer man organisasjonen. Det oppstår et legitimt behov både for å forsvare seg og å finne årsakene. Skal man avvikle ledere, må dette gjøres på en skikklig måte. Først må man få fakta på bordet og la de ansvarlige få gi sin forklaring.

Ledere i Forsvaret er ikke marionettfigurer som man kan flytte på etter eget forgodtbefinnende. En organisasjon hvor det er så mye kaos i de vitale styringssystemene, krever en annen ledelse enn den Frisvold og Krohn Devold varter opp med for tiden.