LEDER: Når den som har hovedansvar for økonomistyringssystemene i Forsvaret sier at det fortsatt er slik at de bare styrer etter saldoen på bankkontoene, vet vi at de ikke har nødvendig kontroll. Da må ikke Kristin Krohn Devold enda en gang si til Stortinget at hun har full kontroll, skriver redaktør Magne Lerø.
– I dag fungerer det slik at Forsvaret bare styrer etter saldoen på bankkontoen. Det er først når vi får byttet ut hele systemparken at vi tilfredsstiller økonomireglementet helt, sier programlederen for Forsvarets omstridte økonomistyringssystem, Jon Rikter Svendsen, til Dagens Næringsliv. Klarere kan det ikke sies at de ikke har full kontroll. Skal de få full kontroll, må de skaffe seg del to av Golf-programmet, og det vil koste mellom en halv og en milliard kroner. Forsvarssjef Sigurd Frisvold sier han ønsker seg et slikt totalsystem. Men saken om å innføre en ny logistikkløsning og et nytt system for intern regnskapsføring, har ligget til behandling i Departementet siden september i fjor. Stortinget har ennå ikke fått saken til behandling. Det kan tidligst komme på budsjettet for 2006.
Utvalget som har gransket budsjettsprekken i Hæren, peker på at Forsvaret har svært store problemer med økonomi- og personellsystemet Golf, og anbefaler en full gjennomgang av hele programmet.
Sjefen for Hæren, generalinspektør Lars Sølvberg, sier at styringsdataene de har fått i år, er fortsatt like gale som i 2004.
– I januar har vi registrert en rekke feilposteringer. Forskjellen er bare den at vi nå ser gjennom sløret. Vi vet at styringsdataene vi får ikke er virkelige, og kan dermed gripe inn og korrigere dem på andre måter, sier Sølvberg til Dagbladet.
Når vi samholder disse opplysningene med det faktum at det nå er langt færre personer i Forsvaret som skal bedrive oppfølging og kontroll og at man har mistet vesentlig kompetanse i den omfattende omstillingsprosessen, må vi regne med at regnskapsrotet fra 2003 og 2004 fortsetter inn i 2005.
Kompetanse, system og rutiner er nøkkelen for god økonomistyring. Uten at dette er på plass, er det å ha budsjettansvar i Forsvaret den reneste risikosport. Nå kaver både forsvarssjef og forsvarsminister med lekkasjer, med å holde den interne uroen under kontroll og som aktører i det politiske spillet om skyld og ansvar. Alle ressurser burde vært satt inn på å få på plass forutsetningene for god økonomistyring.
Et krav til ledere er at man har kontroll med kostnadene. Noen ganger kan det skje at man mister kontrollen av naturlige årsaker. Det minst glupe en da gjør overfor sine overordede i en slik situasjon, er å late som om man har kontroll eller insistere på at man har det. Man kommer lengst med å legge kortene på bordet og be om tid til å løse problemene. Noen ganger vil gode løsninger være forbundet med ekstrabevilgninger eller nedskjæringer som ikke ligger i det vedtatte budsjettet.
Kristin Krohn Devolds feil synes ikke å være at hun har underslått opplysninger for Stortinget. Hun har krevd omstilling, kostnadskutt og budsjettkontroll i tråd med det Stortinget har vedtatt. Og det sitter langt inne for en høyrestatsråd å innrømme at det ikke er mulig å kutte i offentlige budsjetter slik som forutsatt. Bare spør helseminister Ansgar Gabrielsen, som nå utfordres til å ta ansvaret for at hundrevis av ansatte ved sykehus i Oslo sies opp fordi man skal i budsjett.
Kristin Krohn Devold er en sterk, tøff og modig leder. Men det nytter ikke å bestemme seg fram til en budsjettkontroll når system, kompetanse og rutiner ikke er på plass, og aktiviteten ikke er avstemt i forhold til bevilgningene.
Det politiske spillet får nå gå sin gang. Men det haster for Stortinget å ta stilling til om man vil investere inntil en milliard ekstra på styringssiden for på få kontroll med økonomien. Og vil man ikke øke bevilgningene, får man spare på krutt, antall øvelser eller sende litt færre soldater til tjeneste når FN ber om det.