LEDER: Politikernes går rundt grøten når de nøyer seg med å snakke om «balansekravet» for sykehusene. Enten må de øke bevilgningene, eller legge opp til at færre pasienter skal behandles eller legge ned lokalsykehus. Men de vil ikke ha bråk med lokalsykehus i et valgår, forståelig nok, skriver redaktør Magne Lerø.

Landets sykehus er klare for å kutte 1360 årsverk dersom politikerne holder fast på kravet om at man ikke skal gå med underskudd i år. I Oslo regner en med at 1000 stillinger må fjernes.

I Helse Vest skal 250 stillinger bort, og man håper det kan skje ved redusert bruk av overtid, avvikling av midlertidig ansatte og naturlig avgang.

– Folk blir vettskremte når de hører at vi skal legge ned spesielle behandlinger. Spørsmålet er om vi skal slutte med transplantasjoner eller kreftbehandling, sier administrerende direktør ved Rikshospitalet–Radiumhospitalet, Åge Danielsen, til Nationen.

Carl I. Hagen sier at FrP vil kreve mer penger til sykehusene ved behandling av revidert budsjett.
– For oss er det viktigere at folk får behandling enn et vi sparer penger, sier Hagen til Nationen.

Kjell Magne Bondevik er skeptisk til kravet fra FrP, og sier det er grenser for hvor mange ganger en skal skyve på kravet om at sykehusene skal i balanse. Han åpner imidlertid for å drøfte balansekravet med FrP ved behandlingen av revidert budsjett.

Det er ikke verre å få driften av sykehus i balanse, enn det er å få kontroll med økonomien i Forsvaret. Det er nærmest en regel at noen sykehus går i minus. Dersom man skal komme i balanse, betyr det nedleggelse av flere lokalsykehus og en sterkere sentralisering av landets sykehusvesen. Konsulentselskapet McKinsey gjennomførte i fjor høst en undersøkelse for Helsedepartementet som viser at det i Norge i gjennomsnitt er 61 000 innbyggere for hvert sykehus, mens det for eksempel i Sverige er 100 000. Det er hevet over all tvil at det er penger å spare på å konsentrere seg om større enheter. Men det vil ikke folk. De vil ha sitt lokalsykehus. En undersøkelse som MMI har utført for ukebrevet Mandag Morgen viser at to av tre sier nei til sentralisering.

Vi tror landet sykehusdirektører kan være temmelig sikre på at det blir mer penger ved revidert nasjonalbudsjett i vår. I et valgår vil ikke politikerne legge seg ut med det store flertall av folket. Regjeringen synes nok Carl I. Hagen har fått mer enn nok uttelling for sitt krav om at det må bevilges mer til sykehusene. Ap og SV vil også gi mer til sykehusene.

Denne saken illustrerer hvordan styringen av helsevesenet nå skjer. Politikerne forsøker å nøye seg med å snakke om «balansekravet», og overlater til de regionale helseforetakene å finne ut hvordan det skal kuttes.

Åge Danielsen er tindrende klar: «Vi kutter i pasientbehandlingen. Her er det ikke mer å effektivisere». Alternativet er at det legges ned noen lokalsykehus i Helse Sør. Da vil hele lokalsamfunn reise seg i protest, og det går politikk i saken.

Politikerne burde selvsagt diskutere saken og ikke gå rundt grøten med snakk om budsjettbalanse. Det må ta en politisk avgjørelse om vi skal ha den store floraen av lokalsykehus eller om vi skal legge opp til mer sentralisering. Dette er ikke et ansvar for de regionale helseforetakene. Det Stortinget i dag bevilger til sykehusene strekker ikke til i forhold til det antall pasienter som skal behandles.

Det er valgår i år. Da løser man sannsynligvis budsjettkrisen i sykehusene ved å utsette kravet om drift i balanse ennå et år og gi en tilleggsbevilgning. Men ved framleggelsen av statsbudsjettet for neste år, må en ha bestemt seg: enten økte bevilgninger, redusert pasientbehandling eller færre lokalsykehus.