Haga som politisk strateg

LEDER: Åslaug Haga leder med glød og et smittende engasjement. Hun må bare håpe på et utall harde konfrontasjoner med Høyre, slik at velgerne kan forstå hvorfor de har sagt sin gamle samarbeidspartner takk og farvel. Men det kan bli ugreit for Haga å leve i skyggen av mektige Ap, skriver redaktør Magne Lerø.

Senterpartiets leder Åslaug Haga er kampklar. Oppgaven er å drive partiet ut av skyggenes dal, sikre seg selv en plass på Stortinget, vinne fram i harde forhandlinger med Jens Stoltenberg om den politiske kursen for en ny rød–grønn regjering, og få fire viktige statsrådposter i en regjering ledet av Jens Stoltenberg. Klarer Haga dette, skriver hun seg inn som en av de store strateger i partiets historie.

Anne Enger Lahnstein sa i sin tid takk og farvel til Høyre, satset og vant på sentrumsalternativet. Det er i sentrum Sp helst ville vært, men de har for lengst innsett at sentrumsalternativer er en saga blott. Sp kunne da valgt å holde seg i nærheten av Høyre. Når det gjelder den viktigste saken for Sp, EU-saken, er det ikke stor forskjell på Ap og Høyre. Sp har foretrukket å gå i spann med Høyre i etterkrigstiden, fordi de har delt Høyres verdikonservative profil, og i den økonomiske politikken har de hatt sammenfallende syn på for eksempel eiendomsretten.

De siste ti årene har Sp sett at den markedsorientering som Høyre står for, fører galt av sted i forhold både til landbruket og distrikts-Norge. Å motarbeide markedskreftene er blitt en flaggsak for Sp. Dermed havner de i frontkollisjon med Høyre. Det passer Åslaug Haga utmerket. Hun trenger noen kraftige oppgjør med Høyre for at velgerne skal forstå at det var nødvendig for Sp å skifte side.

Sp har ikke mer enn rundt fem prosents oppslutning på meningsmålingene. De synes ikke å ha fått særlig uttelling på at Sp, Ap og SV sier de vil danne regjering sammen etter valget. Den eneste måten Sp kan øke sin oppslutning på, er å få oppmerksomhet om sitt eget program. De vil forplikte seg på et program for en samarbeidsregjering før valget. Sp vil ha full frihet til å kjøre fram egne saker i valgkampen. Det samme ønsker SV. Derfor fikk vi i går en hard duell mellom Kristin Halvorsen og Åslaug Haga om oljeboring i Barentshavet.

Den jobben Åslaug Haga har gjort som Sp-leder så langt, står det respekt av. Hun har forankret de strategiske valgene i eget parti i god tid før landsmøtet. Sp har lansert et program med egenart og tydelighet, og Åslaug Haga framstår som en offensiv og dyktig leder. Glød og et smittende engasjement preget henne under landsmøtet sist helg. Partiet står samlet, de har gjennomført et landsmøte som motiverte for innsats og det er full enighet om at de har en leder frambærer partiets politikk på en utmerket måte. Utgangspunktet skulle vært det aller beste forn Sp.

Men det skal ikke bli enkelt å krype oppover mot titallet på meningsmålingene. Lite tyder på at Sp vil få hjelp ved at EU-saken kommer høyere opp på dagsordenen i månedene framover.

Sp har valgt side. Det valget har de tatt for lang tid framover. På lang sikt kan det være at Sp ville vært mer tjent med å bygge seg opp utenfor regjering. Det er ikke sikkert en plass i regjeringen i skyggen av Ap vil gi nevneverdig uttelling hos velgerne. Men lysten på makt og taburetter er stor, så det skal noe til at Sp velger å stå utenfor en regjering fordi de ikke når fram i forhandlingene om de politiske grunnlaget for en regjering.