LEDER: Når Meyer sier han vil ha slutt på at folk bare «går gradene» i staten fortegner han virkeligheten i sin moderniseringsiver. Hvis staten skal få de topplederne man trenger, bør Meyer holde fingrene fra fatet og høre på departementsrådene, skriver redaktør Magne Lerø.
Rekrutteringen av departementsråder, ekspedisjonssjefer og etatsjefer skjer innenfor en liten krets. Om lag 70 prosent av de som ansettes er på forhånd kjente av de som foretar ansettelsen. Snever rekruttering kan hindre nytenkning, skriver Statskonsult i en rapport.
– Vi har hatt en tradisjon for at ansiennitet og faglig dyktighet har vært avgjørende. Det er viktig at ledererfaring og generelle lederegenskaper i større grad vektlegges. Vi må gå langt bredere ut og få større tilfang av kandidater, sier moderniseringsminister Morten A. Meyer til Aftenposten.
Departementsrådene er imidlertid ikke enige. De mener erfaring fra forvaltningen er viktig når de skal ansette sine nærmeste medarbeidere. Søkere som utelukkende har erfaring fra privat sektor, vurderes som lite aktuelle. De som har erfaring både fra offentlig og privat sektor, anses som meget godt kvalifiserte. Men har man først lederjobb i privat sektor, er det vanskelig å få de tilbake som ledere i staten fordi lønnivået er lavere, peker Statskonsult på.
Meyer sier han er villig til å vurdere økt lønn og flere frynsegoder for å få de beste lederne, og mener man må være mer presis overfor rekrutteringsbyråene på hva slags kvalifikasjoner man er ute etter. I dag er det ett rekrutteringsbyrå som foretar 40 prosent av ansettelsene. Meyer sier han ønsker at flere konsulenter kan trekkes inn når det skal ansettes ledere i staten. Her har han et poeng.
Det ligger i kortene et en moderniseringsminister må operere med ønskelister. Det er alltid noe som kan bli bedre og mer moderne. Men når det gjelder ledere i staten, har vi liten tro på at Meyer får sine ønsker oppfylt. Sant og si forstår vi ikke at dette er så mye å bråke med.
Det er departementsrådene som styrer ansettelsene nedover i systemet. Hvis politikerne ønsker å eksperimentere med ansettelser på toppnivå i forvaltningen, kan man forsøke å rekruttere ledere fra næringslivet for eksempel til stillingen som departementsråd. Når det praktisk talt ikke skjer, er det fordi det er avgjørende for en statsråd å ha en departementsråd som er ekspert på forvaltningen og er en god leder. Når departementsråden skal ansette sine nærmeste, ekspedisjonssjefene, vektlegges gjerne de samme kriterier i tillegg til spesifikk fagkunnskap.
En leder kun med erfaring fra næringslivet har ingen spesielle kompetanse til å være ekspedisjonssjef. Et departement og en bedrift er som natt og dag. Det er mange nok gode ledere med erfaring fra offentlig sektor til å fylle opp de relativ få topplederstillingene vi har i staten. Man får altså det man søker etter. Med Meyer liker ikke statistikken.
Meyer og andre med ham må slutte med å tro at man er spesielt godt kvalifisert til å være leder i forvaltningen fordi man har vært leder i en markedsorienter bedrift. Når Meyer sier han vil ha slutt på at folk bare «går gradene», er det nærmest en fortegnelse av virkeligheten. Det er jo for å finne de beste lederne at man trekker inn rekrutteringsbyråer. De jobber ut fra kvalifikasjoner, ikke ansiennitet.
Georg Kenning hevdet i sin tid at gode ledere kunne lede hva som helst. Meyer høres nesten ut som en Kenningdisippel når han snakker varmt om sine brede rekrutteringsvisjoner. Ingen tror lenger på Kenning. Hovedregelen er at en leder må ha god kjennskap til den bransjen en skal være leder i. Som toppleder i staten, bør man ha erfaring fra forvaltningen i tillegg til at man må ha gode kunnskaper om det fagområdet en skal han ansvar for. Med sin hang til kenningtenkning, opptrer Morten Meyer temmelig umoderne.