Styret som nummer to i Tine

LEDER: Tine-sjef Hanne Refsholt hastet av gårde til Lars Sponheim med Veritas-rapporten, flere dager før styret ble kjent med innholdet. Slik blir det når det er Lars Sponheim som holder sin vernende hånd over det Tine vi har i dag, skriver redaktør Magne Lerø

Da konstituert konserndirektør Hanne Refsholt fikk evalueringsrapporten fra Veritas i hendene, løp hun av gårde for å informere Landbruks- og matdepartementet (LMD). Det tok fire dager før styret i Tine fikk rapporten.

Professor Per Ove Røkholt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, sier til Nationen at Tine sliter med en dårlig styrekultur. Han poengterer at de første som skal ha informasjon er styret, og tviler på om det i et privat aksjeselskap hadde vært mulig å informere eksterne før sitt eget styre.

Styreleder Jostein Frøyland ble orientert, og hadde ikke noe å si på den framgangsmåten som ble valgt.

 Det var viktig for oss å få informert departementet. Rekkefølgen bare ble sånn, sier Jostein Frøyland.

Røkholt har selvsagt rett i sine formelle betraktninger, men når styreformannen har godkjent den framgangsmåten som er valgt, er dette ikke mye å lage et nummer av. Dette får de eventuelt ta på kammerset i Tine. BI leverte for noen måneder siden en rapport om styrearbeidet Tine. Ingen ting tyder på at Tines problemer skyldes rot i kommunikasjonen mellom styret og administrasjonen.

Den framgangsmåten som ble valgt forteller hvor avgjørende det er for Tine å ha tillit hos og støtte fra Landbruksdepartementet. Det er Lars Sponheim som holder sin vernende hånd over det Tine vi i dag har. Han har gitt Konkurransetilsynet klar beskjed om å holde seg unna «de landbrukspolitiske spørsmål». Det betyr at han mener Konkurransetilsynet skal ligge unna debatten om Tine skal skilles i et selskap for mottak av melk og et annet for produksjon av ost- og melkeprodukter. Slik vil Høyre og Konkurransetilsynet ha det. Men Lars Sponheim har satt foten ned. Tine blir ett selskap.

Tine frykter nok en smekk på fingeren når Konkurransetilsynet kommer med sin rapport. Uten Lars Sponheim ved roret ville Tine-skuta gått på grunn.

Noen har hevdet at Veritas-rapporten er verdiløs, fordi det er Tine selv som har bedt om den. Disse kritikerne har ikke forstått poenget. Tine har selv bestilt en rapport som de visste ville inneholde kritikk og forslag til forbedringer. De vil nå sette alle kluter til for å gjennomføre endringer i egen organisasjon. Nye rutiner skal på plass, og det blir helt sikkert laget et «konkurranseetisk dokument». Når Konkurransetilsynets rapport kommer, får Tine ta en ny runde med kritikk. Men de kan henvise til at «slik var det før. Nå er alt rettet opp og tingene fangerer som de skal». Lars Sponheim kan si at han er blitt godt orientert fra første stund om arbeidet for å kvalitetssikre rutiner og sørge for at man nå holder seg godt innenfor alle konkurranselovens bestemmelser.

Og med Sp i regjeringen fra høsten, kan Tine være trygg på at det ikke blir store omkalfatringer i landbrukspolitikken. Tine består slik vi i dag kjenner det, og må kjempe videre med rabatthungrige butikkjeder og med å vinne tilbake tapt tillit hos store forbrukergrupper.