LEDER: Skikklige anbud har ført til at samfunnet betaler nærmere 50 prosent mindre for private sykehustjenester. Når de store advokatfirmaene har en resultatmargin på 43 prosent, bør moderniseringsminister Morten A. Meyer anstrenge seg for å få tøffere anbud og mer konkurranse inn i bransjen, skriver redaktør Magne Lerø.

De 14 største advokatfirmaene skaffet seg en gjennomsnittlig driftsmargin på 43 prosent i fjor, skriver Dagens Næringsliv (DN). Advokatfirmaet Thommessen topper listen med 50,2 prosent. De gode resultatene betyr utbetalinger på flere millioner til hver av partnerne. I år vil hundrevis av advokater tjene betydelig mer enn det som er vanlig for toppsjefer i næringslivet.

De 14 største advokatfirmaene omsatte i fjor for 2,75 milliarder. Det er en økning på tre prosent. Resultatet har samlet sett økt med syv prosent. Det skal skyldes stram kostnadskontroll, ifølge DN.

Det har ingen tro på. Et firma som har en resultatmargin på 43 prosent kaver ikke med å spare. Og hva skal de spare på? Strøm? Husleie? Kopiering? Kantine? Det meste er jo personalkostander.

Forklaringen er nok at konkurransen blant advokatene er så liten at de kan operere med priser tett opp til det de drømmer om. Kunden betaler uansett, om det koster tusen, to tusen eller tre tusen kroner timen. Og advokatene oppgir ikke alltid timetall. De vil helst sende en faktura med en rund sum – et salær. Me n denne praksisen er i ferd med å endre seg. Advokatforeningen anbefaler nå spesifiserte faktura.

De fjorten største advokatfirmaene har fått kundene til å tro at de leverer bedre tjenester enn de hundrevis av advokatene som ikke jobber i disse firmaene og hvor timeprisene kan være det halve av det de store advokatfirmaene opererer med.

Når advokater opererer som den reneste seddelpresse, er det fristende å si at de er landets grådigste yrkesgruppe. At det er mange grådige advokater, er det ikke tvil om. Men de kan forsvare seg med at de kun opererer i et marked, og at de fakturerte det markedet er villig til å betale. Det er nok slik det er. Kundene bryr seg ikke med om å spørre hva det koster eller innhente anbud. De «gifter seg» med et firma, og betaler de regningene som kommer. Da blir det svindyrt.

I fjor var det bare enkelte private medisinske klinikker som kunne oppvise tilsvarende resultatmarginer som advokatene. Stokkan-klinikken hadde en resultatmargin på 44 prosent, og Volvat Medisinske senter tjente også gode penger.

Men så våknet helseforetakene. Om de våknet av seg selv eller om det er helseminister Ansgar Gabrielsen som har vekket dem, er ikke godt å si. I går kunne Aftenposten fortelle at Helse Midt Norge nå har kuttet prisen på private sykehustjenester med 30–50 prosent.

Nå snakker Stokkan-klinikken om at inntjeningen på oppdrag for det offentlige er marginal, og ved Volvat medisinske senter må de kutte kostnader og satse sterkere på det private markedet for å opprettholde en tilfredsstillende inntjening.

Det offentlige vil spare millioner på at man har jobbet skikkelig med anbud i det private sykehusmarkedet. Hvis moderniseringsminister Morten Meyer ber det offentlige se nærmere på hvilke advokatregninger de betaler, og sørge for at anbud går bredere ut enn til de 14 største advokatfirmaene, kan det offentlige også spare mye på advokatkostnader.

For samfunnet er det et poeng å få jekket ned advokatkostnadene for at privatpersoner skal ha råd til å engasjere en advokat. De store advokatformene bidrar til at advokattjenester ligger på et for høyt nivå. Men så lenge konkurransen uteblir, kan man gni seg i hendene i landets største private advokatfirmaer.