LEDER: Valgerd valgte en smart strategi. La Meyer får det som han vil, ta rollen som provokatør og få kjeft. På nytt har hun vist at hun ikke lar seg dytte ut på sidelinjen i saker hvor hun har et ansvar. I går kunne hun stå fram som bokbransjens redningskvinne, skriver redaktør Magne Lerø.

I snart et år har vi hørt at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland er feid av banen av moderniseringsminister Morten A. Meyers hardkjør mot bokbransjen for å få aktørene til å tilpasse seg en høyreorientert konkurransepolitikk. I går ble Svarstad Haugland utropt til vinner og redningskvinne. Liberaliseringen av bokbransjen ble langt fra så sterk bransjen hadde fryktet. Valgerd Svarstad Haugland har lykkes i å sette en stopper for forskrifter som ville ført til at vi om få år i praksis ville hatt fri pris på bøker. Det blir ikke det ragnarok som William Nygaard har advart mot i denne omgang. Et lettelsens sukk var å høre gjennom mediene i går. Både bokhandlere og forlag måtte skifte CD. Nå kunne en ikke lenger klage og protestere. Nå gjaldt det å vise en offensiv holdning og vise markedet at man var klar for å tilby kundene «bedre og billigere» bøker. Det var som om Morten A. Meyer kunne sagt det selv. I morgen lanserer De norske bokklubbene, som er fratatt privilegier verd millioner, sin offensive plan og sine gode tilbud for fortsatt å kunne selge bøker jevnlig til mange hundre tusen nordmenn.

Det var Victor Norman som først ga klar beskjed til bokbransjen at man måtte forberede seg på omfattende endringer. I det lengste strittet forlag og bokhandlere imot. Det gikk måned etter måned uten at de ble enige om et ny bransjeavtale. Det ble brudd i forhandlingene, men de ble tatt opp igjen. Da sendte Meyer og Svarstad Haugland et brev til forleggerforeningen og bokhandlerforeningen, der de gjorde det klart hvor skapet skulle stå. Det skulle være fast pris på bøker, men fri pris på skolebøker, og bokklubbenes enerett til salg av bøker med rabatt skulle avvikles.

Bransjen burde jo selv ha forstått at disse endringene måtte komme. Når Gyldendal og Aschehoug er blitt så dominerende i markedet – både på forlag og bokhandlersiden – kan ikke samfunnet overlate bransjen til seg selv. Sindre Guldvog i Cappelen har i flere år argumentert med at fri pris er det eneste forsvarlige i en bransje med sterk maktkonsentrasjonen på begge sider av forhandlingsbordet. Et stykke på vei vant han fram med sitt syn.

I bokbransjen er det ingen aktører som tjener mye penger. Det er heller ikke stort effektiviseringspotensial ut over det å konsentrere seg mer om det kundene helst vil ha og selge bøker der kundene er. Det vil bli færre distriktsbokhandlere etter at de ikke lenger har skolebøkene som melkeku. Det blir færre smale titler i bokhandlene, fordi de vil oppnå lønnsomhet ved å satse på de bøkene som selger best. Det igjen betyr at forlagen vil gi ut færre samletitler eller øke prisen på disse for at man skal få den nødvendige inntjeningen. Men bestselgeren vil bli billigere. Den samlede omsetningen i bokmarkedet vil trolig gå ned. Dette har sammenheng med bokklubbenes svekkede stilling. De selger bøker på negativ opsjon, månedens bok må avbestilles. Det vil bli færre medlemmer i boklubber og færre bøker solgt fordi de ikke blir avbestilt.

I går kunne regjeringen innkassere en politisk seier. Morten A. Meyer har i lang tid høstet applaus fra liberalistene og konkurranseoptimistene som helst ser at bøker selges som dagligvarer. Høyremannen Meyer har gjort sitt. Og kulturministeren har endelig gjort sitt, og fått mange takkens ord fra kultur-Norge.

Det ser ut til at de to ministrenes har valgt riktig strategi. Morten A. Meyer har fått lov å herje fritt og uhemmet med bokbransjen i lang tid. Noen ble vettskremte. De har trodd at det kunne bli som Meyer sa og at Valgerd Svarstad Haugland var kjørt av banen.

Men på nytt har Valgerd vist at hun ikke lar seg dytte ut på sidelinjen i saker hun har et ansvar for. Selv om vi nå har fått en bokavtale som store deler av kultur-Norge ikke ønsket, har kulturministeren styrket sin stilling. Hun valgte en smart strategi: La Meyer får det som han vil, ta rollen som provokatør og få kjeft. Selv trives hun best i rollen som redningskvinne.