LEDER: Når Coop Norden produserer direktørfallskjermer på løpende bånd og leverer dårlige resultater, er det ikke rart ledere i de nøkterne samvirkelagene rister oppgitt på hodet over styre og stell på nordisk plan, skriver redaktør Magne Lerø.
De tre direktørene i Coop Norden som har fått sparken de siste årene, har fått med seg etterlønn og pensjonsavtaler for 75 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. Det er ikke rart ansatte i samvirkelagene her i landet rister oppgitt på hodet. Styremedlem Lisbeth Bull Huseby har store problemer med å forklare medlemmene hva hun har vært med på.
Sjefen for Coop Norden, Svante Nilsson, fikk sparken etter at han ikke fikk med seg styret med seg på den strategien han ville gå for. Etter to og et halvt år i jobben, åket han ut med en fallskjerm på 25 millioner kroner. Forgjengeren, Roland Svensson, fikk en sluttpakke verd 22 millioner. Coopdirektøren med ansvar for Sverige, Andreas Falkenmark, fikk med seg 16 millioner da han måtte gå.
I går møtte den norske Coopledelsen samvirkelagene i Midt-Norge, hvor korporasjonen står sterkest her i landet.
Eldar Hernes, som står i spissen for en av de mest lønnsomme lagene, gikk løs med storslegga på Coopledelsen.
– Jeg er forbannet og skuffet. Dette er ikke fallskjerm, men en hel safe full av penger. Jeg føler meg feilinformert og løyet rett opp i ansiktet av Coop Norden-ledelsen, og da tar jeg med Svein E. Skorstad som nå er konstituert som ny konsernsjef, sa Hernes, som siktet til den informasjonen medlemmene hadde fått om situasjonen i Coop Norden. Han forlangte opprydning i den ukulturen som preger Coop Norden.
Lisbeth Bull Huseby, som leder Coop NKL og sitter i styret for Coop Norden der de norske samvirkelagene eier 20 prosent, forklarte at Nilsson måtte gå fordi han oppnådde for dårlige resultater og skapte strid i Coop innad.
Samvirkelagbevegelsen i Norge har stått for nøkternhet. Mens Norgesgruppen, Rimi og Rema 1000 har gjort sine private eiere til milliardærer, har ingen beriket seg på den vekst og effektivisering som man har oppnådd i samvirkelagene. I den grad noen er blitt rikere, er det de som er medlemmer av samvirkelagene som får kjøpsutbytte ut fra hvor mye de handler for. På 90 tallet, med blant annet Icas inntreden på det norske matvaremarkedet, ble det nødvendig å tenke nordisk for å møte nye utfordringer. Dette endte med at samvirkelagene i Norden dannet en overbygning for å kunne hente ut synergieffekter og stå sterkere i forhandlinger med nordiske og internasjonale matleverandører.
Uenigheten innad i Coop går på hvor sterkt det nordiske sentralleddet skal være i forhold til de enkelte lands samvirkelagskjeder. Den avgåtte sjefen sto for en sentraliseringslinje som han ikke fikk organisasjon med på.
Den norske samvirkelagbevegelsen måtte ta svenske lederlønninger med på kjøpet da de dannet Coop Norden. Svein E. Skorstad økte lønnen sin med flere millioner da han ble en del av Coop Norden. Han har en årslønn på 4,2 millioner og er den best betalte «kjøpmannen» her i landet.
Medlemmene i de nøkterne samvirkelagene er provosert over at Skorstad tjener så mye. Men dette kan de ikke holde på å mase om. De må ha en nordmann i Coopledelsen, og han kan ikke tjene mindre enn de andre sjefene der. De liker det ikke, men forstår at det må være slik når de tenker seg om. Men da fallskjermen til Svante Nilsson og to andre direktører ble kjent, fikk lønnskritikerne en ny mulighet for å lufte ut frustrasjon.
Har man 6–8 millioner i lønn, to års fallskjerm og pensjonsordning, blir det fort 25 millioner av det. Coop Norden vil nok insistere på at de ikke tilbyr sine direktører mer enn det som er vanlig i Sverige. En ny Coopsjef får nok de samme gode betingelser, og Skorstad kan fortsette med å håve inn sine millioner.
Det er lite tvilsomt at uenigheten som nå er avdekket fører til at det nordiske Coopsamarbeidet rakner. Men det kan nok føre til større skepsis i de enkelte lands samvirkelagsbevegelse om å hive seg på det Coop Norden går inn for. For mange samvirkelagsmennesker her i landet er Coop Norden først og fremst «en dyr skuffelse» for tiden.