LEDER: Rosenborg er blindet av hybris og en destruktiv syndebukkultur. De tror problemer løses ved å kappe hodet av noen. Men sannheten er ikke mer oppsiktsvekkende enn at Rosenborg for tiden er et middels godt fotballag, skriver redaktør Magne Lerø.

I Trondheim er jakt på syndebukker i ferd med å bli en egen idrettsgren. Det er ille å se hvordan kulturen preges av at noen må legge hodet på blokken når det ikke går som fansen, ledelsen eller sponsorene forventer. 16 mai tapte Rosenborg 2–0 mot Viking. Det var visst spesielt ille. De ligger dermed på niende plass på tabellen. Man skal helt tilbake til 1991 for å finne tilsvarende dårlig start på sesongen.

Etter kampen uttalte trener Per Joar Hansen seg slik at det måtte tolkes som om han stiller sin plass til disposisjon. Gamlesjefen, Nils Arne Eggen – som fungerer som en slags rådgiver i kulissene for tiden – sa noen mer eller mindre velvalgte ord om at situasjonen er alvorlig for Rosenborg. I dag skriver VG at også Rune Bratseths stilling skal vurderes på et krisemøte mellom styre og ledelse i dag. Styreformann Ove Snurås synes å være åpen for omfattende hodekutting.

Nils Arne Eggen var en suksess som trener. Da han trakk seg, var Rosenborg i en posisjon der de kunne velge trener på øverste hylle. De valgte Åge Hareide. Men han lot seg friste til å tre ut av kontrakten og begynne som trener for landslaget. Da lykkes de ikke å få tak i en trenerkanon utenfra, og deres egen assistent, Ola By Rise, rykket opp. Men han fikk sparken etter kort tid fordi verken spillere eller ledelse var helt fornøyd. Roseborg tapte kamper som de ikke syntes de burde tape. Rise ble syndebukk. Han kjempet først for sitt liv som trener, og utfordret ledelsen. Til slutt tapte han den kampen også. Men han førte laget til topps i serien. I ettertid er det Rise som er blitt vinneren, og de som har makten i Rosenborg er taperne.

Nå er det samme i ferd med å skje med Per Joar Hansen. Han er blitt sett på som en overgangsfigur. At Rune Bratseth også nå trekkes inn i vurderingen er forståelig. Er man først på ville veier, tar det tid før man innser det. Og Bratseth selv er en del av hodekuttingskulturen.

Alle og enhver vet at Rune Bratseth ønsker seg Trond Sollied som trener. Men også Knut Thorbjørn Eggen og Tom Nordlie skal stå på prioriterte plasser. Når Rosenborg nærmest for åpen mikrofon «bestiller de beste», vitner det om en selvtillit som har slått over i hybris.

– Rosenborg preges for tiden av dårlige individuelle prestasjoner, og det ser ut til at det mangler disiplin blant spillerne, sier Knut Thorbjørn Eggen til Dagbladet. De spiller for dårlig fotball, med andre ord. De er for tiden bare et middels godt fotballag.

Rosenborg har lurt seg selv til å tro at de alltid skal være best. Når de taper flere klamper på rad, er det noen som skal ofres. Rosenborg kan umulig være et trivelig sted å være for tiden. Her er det ikke mye igjen av Eggens godfot-teorier. Rosenborg er eksempelet på teorien om at den som har suksess må hele tiden være forberedt på å gå på trynet. Men Rosenborg forstår det ikke. De tror de alltid skal være best.

Det Rosenborg trenger nå, er en leder som står fram og innser realitetene, tar en oppgjør med syndebukkulturen, skaper ro og gir støtte til de som skal trene og lede laget. De får finne seg i at de er et helt vanlig fotballag. I år får de si til seg selv at de er fornøyd om de unngår å rykke ned. Lederutfordringen i Rosenborg er ikke å gjøre et under med et middels lag i år, men å sørge for at man kan bygge tillit og legge grunnlag for at man igjen kan bli best.

Når de som har makten i Rosenborg slutter med å bestille suksess, kan resultatene bli bedre.