LEDER: Etter at Carl I Hagen har lykkes med sitt politiske forbedringsprosjekt, er det fortsatt pest for Erna Solberg, og i alle fall for Per Kristian Foss, å slippe Hagen inn i regjeringen. Kolera er at Høyre blir stående utenfor en regjering, og der Frp får fire år på seg for å bli det ledende opposisjonspartiet, skriver redaktør Magne Lerø.

Carl I. Hagens store problem som politiker er at de han vil samarbeide med, ikke stoler på ham. Men det spørs om Erna Solberg lenger våger å tro at Hagen ikke mener alvor, når han sier han kan la de rød-grønne ta makten dersom de andre borgerlige partiene nekter å samarbeide med Frp. Pest for Erna Solberg, og i alle fall for Per Kristian Foss, er å slippe Hagen inn i en regjering. Kolera er at Høyre blir stående utenfor en regjering, og der Frp får fire år på seg for å bli det ledende opposisjonsparti.

Høyre, KrF og Venstre mener de har drøssevis av eksempler på at Hagen er uberegnelig, gjør det som passer ham og er hensynsløs i sin vilje til å utnytte en situasjon slik det tjener Frp best. Men Hagen må gis rett i at både han og Frp har «tatt seg sammen». Frp har tatt et oppgjør med sine «verstinger». Det er et seriøst og disiplinert parti som samles til landsmøte i helgen. Frp er ikke lenger noe som det ikke kan tas i med ildtang, noe en må sky som pesten. Carl I. Hagen har lykkes med sitt politiske forbedringsprosjekt. Hagen blir stadig mer spiselig, tross alt. I KrF er det krefter som ønsker at Frp skal tas inn i regjeringsvarmen. I helgen kan Hagen komme med nye frierier til KrF, ved å peke på at det er Frp som står KrF nærmest på hjertesaksområdet. Siv Jensen er til og med begynt å snakke varmt om u-hjelp.

I går kunne VG fortelle at næringslivslederne Stein Erik Hagen, Christian Bjelland, Christian Ringnes og Jonas Ramm mener tiden er inne for at Høyre og Frp regjerer sammen. Næringslivsfolkene kan ikke tenke seg noe verre enn Ap i regjering med SV og Sp. De ser at de borgerlige er i ferd med å tape regjeringsmakten til de rød-grønne.

Valgkampen har egentlig vært i gang en lang stund. De rød-grønne begynner å framstå som et troverdig regjeringsalternativ. De borgerlige er på defensiven. Høyres rike onkler ber Erna Solberg innse at hun må endre strategi for ikke å tape regjeringsmakten. De vil neppe oppnå noe mer enn at Erna Solberg fjerner sitt bastante nei til å ha Frp med i en regjering. Men det er kanskje nok – og det enste som KrF og Venstre kan godta.

Hvis Frp og Høyre får rundt 20 prosent av stemmene hver, KrF syv prosent og Venstre fire, bør Dagfinn Høybråten la Høyre og Frp danner regjering. KrF kan bli stående utenfor, kan slikke sine sår, forsøke å finne seg selv og setter grenser for hvor sterk høyredreining de vil akseptere.

Fram mot helgens landsmøte vil Carl I Hagen, mens han ennå har all makt i partiet, blankpusse strategien for regjeringsdeltakelse. Han vil sørge for at Frp ikke provosere regjeringspartnerne. Han liker neppe at John Alvheim i Dagbladet i dag fremstiller Høyres stortingspolitikere som kalde og ufølsomme.

Selv om Frp må kunne sies å ha innflytelse over den politikken som føres, må Hagen – i det han går inn i sin siste periode som partileder – innrømme at han ikke har oppnådd det viktigste: å komme inn i regjeringen. Det spørs om Frp orker fire nye år i den posisjonen de nå har. Framfor å klage i åtte år over at man ikke får bli med i en regjering, vil de trolig forsøke å forte seg noe. Til høsten kan derfor Hagen legge opp til et spill som kan ende med at de rød-grønne tar makten for en periode.

Nå er det Per Kristian Foss som styrer de store linjene i den økonomiske politikken. For Foss er den økonomiske politikken som Carl I. Hagen står for, minst like ille som Jens Stoltenbergs. Erna Solbergs oppgave er imidlertid å sikre Høyre makt. Og makten er det Carl I. Hagen som må sikre henne.