LEDER: Mens øksene slipes i Dagbladet, har mediehuset i samarbeid med styreformann Jens P. Heyerdahls 25 årige sønn kjøpt en bygård i Oslo for 14,5 millioner kroner. Det kan være god butikk for Dagbladet å satse på eiendom, men det er mange grøfter å falle i når styreformannens familie trekkes inn på denne måten, skriver redaktør Magne Lerø.
Mediehuset Dagbladet har kjøpt en bygård i Oslo for 14,5 millioner kroner. Styreformann Jens P. Heyerdahl d.y.s 25 år gamle sønn, Jens P. Heyerdahl d.a.y., skal betale halvparten av kjøpesummen. Sammen med Dagbladets eiendomssjef, Leif Stokke, skal gården nå pusses opp. Etterpå skal den selges eller leies ut. Hvis de er heldige med rask og god saksbehandling hos bygningsmyndighetene, ligger det an til at de kan gjøre god butikk på handelen.
Denne handelen har ikke avisen Dagbladet noe med. Avisen Dagbladet er nå et datterselskap i mediehuset Dagbladet, og konsernsjef Cato Hellesjø er nå styreformann i avisen Dagbladet. Han sier til dagens Næringsliv at styreformannen Jens P. Heyerdahl d.y. ikke har vært involvert i beslutningen om salget, og at de samarbeider med Heyerdahl d.a.y. ut fra den kompetanse han har. Medieprofessor Sigurd Allern sier at denne begrunnelsen er «usedvanlig søtt formulert». Det stilles selvsagt spørsmål om Jens P. Heyerdahl d.y. indirekte er den som styrer det som skjer. Spørsmålet er om de som skal ha ansvar for eiendomsdriften i Dagbladet føler seg fri til å ivareta Dagbladets interesser fullt ut, også i en eventuell konfliktsituasjon, dersom det er styreformannen sønn de har med å gjøre. En slik involvering av familiemedlemmer kan fort innebære at man beveger seg på grensen av hva som kan kalles god corporate governance.
Leder for journalistklubben i Dagbladet, Ulf André Andersen, og lederen av Dagbladets stiftelse, Eivind Smith, vil gjerne ha en forklaring. Vi antar de er skeptiske til at Mediehuset Dagbladet engasjerer seg i noe særlig mer enn Dagbladet og noen andre medier. Hvis mediehuset Dagbladet blir en aktør både i eiendom og finansmarkedet, frykter de at dette kan så tvil om avisens uavhengighet.
Journalistene i Dagbladet kan vente seg et svar der eierne sier at de vil forbeholde seg retten til å engasjere seg på beslektede områder til avisdrift. Det betyr nok ikke at Dagbladet vil bli et mini-Orkla, men det er sannsynlig at Dagbladet vil utnytte den kompetansen de har på eiendomsdrift og innen finans. Journalistene i Dagbladet må nok finne seg i at de nå arbeider i en sammenheng der den avisen de ar ansatt i, kun er en del av det man driver med.
Men det er neppe noen god idé at Dagbladet sprer seg på for mye. Det er medier de har kompetanse på. Men her konkurrerer de med de tre mediekonsernene A-pressen, Schibsted og Orkla, og på blad- og forlagssiden møter de konkurranse fra Hjemmet Mortensen, Bonnier/Cappelen, Gyldendal, Aschehoug, Aller og Damm/Egmont, Hegnar media og Dagens Næringsliv/ Mediehuset Handels- og Sjøfartstidende.
Så langt har vi sett lite til hva Dagbladets mediehussatsing innebærer. De plages mest med at opplaget på Dagbladet stuper. Når lønnsomheten i hovedvirksomheten raser nedover, er det forståelig at de vil gripe muligheter til å tjene noen kroner ekstra på en eiendomsinvestering eller en bedre forvaltning av de millionene de rår over.