LEDER: Kristin Halvorsen befinner seg i et populistisk drømmeland med sitt snakk om sekstimersdagen. Men arbeidsgivere og arbeidstakere bør kunne bli enig om kortere arbeidstid for de som jobber mest skift i helsesektoren, skriver redaktør Magne Lerø.

I forbindelse med behandlingen av ny arbeidsmiljølov ligger det an til at Stortinget ikke vil gi syke- og hjelpepleiere redusert arbeidstid på lik linje med skiftarbeidere i industrien. Flertallet vil først vite hva det koster. Saksordfører Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) sier til Dagens Næringsliv at han har sympati for forslaget, ikke minst ut fra et likestillingsperspektiv. SV og Senterpartiet har bestemt seg for å gi syke- og hjelpepleiere redusert arbeidstid, mens Høyre har gjort det klart at de i lovs form ikke vil redusere disse gruppenes arbeidstid.

Syke- og hjelpepleiere som jobber tredelt turnus – dag, kveld, natt – arbeider i dag 1,9 timer mer hver uke enn de som går i helkontinuerlig skift i andre uker.

Arbeidsgiversiden i offentlig sektor hevder at det vil koste kommunene to milliarder, og helseforetakene 0,9 milliarder, å likestille syke- og hjelpepleierne med skiftarbeidere. Den prislappen er de ikke villige til å betale.

Dette er noe partene i forhandlinger bør finne ut av. Stortinget bør ikke gi seg i kast med å definere reglene for når syke- og hjelpepleiere skal få redusert arbeidstid. Framfor å lage lovformuleringer, bør Stortinget gi signaler om at de er rede til å gi en viss kompensasjon for en slik endring.

Arbeidsgiverne må merke seg at kravet om redusert arbeidstid har sterk støtte i Stortinget. Ved forhandlingen til våren burde en derfor være innstilt på å gi noe på dette området. Syke- og hjelpepleierne bør også fire på kravet om at dette skal gjelde alle som er i turnus. Grad av natt- og kveldsarbeid må være avgjørende.

Å jobbe skift er en belastning. Det er gjort forsøk som kan tyde på at det blir mindre sykefravær av å redusere arbeidstiden. Det må en også ta med i regnestykket.

For enkelte er skiftarbeid en større belastning enn for andre, mens andre igjen gjerne jobber mange kvelder og netter i en periode mot å ha mer fri på dagen. Man bør komme fram til ordninger som sikrer at de som jobber mye kveld og natt en periode får kompensert det i form av lavere arbeidstid.

Kristin Halvorsen ser ut til å ville gjøre seks timers arbeidsdag til en sak i valgkampen. Hun har bena såpass på jorda at hun ikke går inn for at dette skal innføres i kommende periode. Men hun vil ha forsøk. Det spørs om hun får Jens Stoltenberg med på det. Med sitt snakk om sekstimersdagen befinner hun seg i et populistisk drømmeland. Vi trenger rett og slett den arbeidskraften vi har her i landet. Det må imidlertid ikke hindre at vi finner fram til ordninger som gir de som har en stor arbeidsbelastning redusert arbeidstid.

Småbarnsforeldre er under press. Det går an å mene at de som har barn under 10 år skal få en ferieuke ekstra på sommeren. En ekstra ferieuke for syke- og hjelpepleiere over 55 år, kunne kanskje ført til at flere jobbet lenger.

Istedenfor å tenke rettigheter til alle, må politikerne tenke i stimulanser og insitamenter som har gode samfunnsmessige effekter totalt sett.