LEDER: «Derfor hater de hverandre», skriver Dagbladet om Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen på første side i dag. Men det er ingen kilder som sier det. Det er noe avisen har funnet på. Dette er et eksempel på dumhet og uforstand i den politiske journalistikken, skriver redaktør Magne Lerø.

Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen lar nå sine journalister slå inn på de villeste veier i kampen om gode oppslag. I dag har avisen førstesideoppslag om Kjell Magne Bondevik og Carl I. Hagen, med tittelen «Derfor hater de hverandre». Artikkelen er en saus av et intervju og en kommentar som Dagbladets journalist, Kirsten Karlsen, har kokt i hop, stikk i strid med Vær Varsom-plakaten. Det er ingen kilder som sier at de to hater hverandre. Det står heller ikke i artikkelen. Det er noe noen i avisen, «de på desken», som det heter, har funnet på.

«– Dagbladets Kirsten Karlsen har fulgt det politiske spillet på nært hold i mange år. Hun kan fortelle en historie om trusler, beskyldinger, avvisninger og ydmykelse.» Slik innledes artikkelen som etterfølges av et stort bilde av Kirsten Karlsen. Her blir journalisten gjort til hovedsak og sannhetsvitne, slik vi til stadighet ser mer av. Hadde hun enda levd opp til det.

Kirsten Karlsen har intervjuet Hagen og noen anonyme KrF-kilder som vi ikke sier noe annet enn det vi har lest mange ganger før. Karlsen referer ikke til noen som sier at de to hater hverandre.

Dette er et av de groveste eksemplene vi har sett på at god, hederlig journalistikk, der det skilles mellom fakta, andres meninger og journalistens eller avisens oppfatinger, settes til side i kampen for å få en god og salgbar vinkel.

Det er klart det er en god sak å kunne slå opp på forsiden at landets statsminister og lederen for det største partiet, de to nestorene i norske politikk, i realiteten hater hverandre.

Men hvem i alle dager har sagt det?

Inge Lønning sier i et intervju i VG at det må være vellagret, gammelt hat som får Hagen til å uttale seg som har gjør. Men det er noe annet enn å påstå at de to hater hverandre.

Skal Dagbladet skrive om hat i politikken, må vi minst kunne forvente at man forsøker å belyse en påstand om at dette primært er en personkonflikt, og at det ikke handler om politiske realiteter. Hvis man hater et menneske, er det ofte følelsene og ikke rasjonell tenkning som styrer ens adferd.

Hvem er det som mener at når Bondevik ikke vi ha Carl I. Hagen med i en regjering, så skyldes det at han hater Hagen? Dagbladet velger å krabbe inn i statsministerens følelsesliv, framfor å ta de politiske realitetene på alvor. I sin holdning til Carl I Hagen har Kjell Magne Bondevik massiv støtte i sitt eget parti.

Carl I. Hagen er en følelsesstyrt politiker. Han er i praksis «eier» av Frp. Så når Hagen bestemmer seg, blir det slik. Men agerer han ut fra følelser koblet fra politisk strategi? VGs politiske redaktør Olav Versto drar også på bærtur når han i dag spekulerer i om problemene rundt Hagens «kårbolig» på Nøtterøy har gjort ham såpass sur og grinete at det har påvirket det han sier om Kjell Magne Bondevik.

Carl I. Hagen har vist at han er en av landets beste politiske strateger i rundt 30 år. Tror Versto at provokasjoner fra bryggeriarbeidere får ham til å sette kniven på strupen på Bondevik?

Det er all mulig grunn til å interessere seg for lederes følelsesliv. Vi vet at harde politiske kamper etterlater seg spor i følelseslivet, som igjen kan ha betydning for hvilke politiske standpunkter en inntar. Noen personligheter går ikke sammen er dette relevant å trekke inn. Det er forskjell på å utøve politikk i et klima preget av tillit, forståelse og vilje til å finne løsninger, enn i et klima preget av mistillit og egenmarkeringer.

Men å strø rundt seg med ubegrunnede analytiske, dog salgbare, lettvintheter slik Dagbladet i dag gjør, er å fordumme den politiske journalistikken.