LEDER: Kåre Valebrokk har hast med å få plusstall i Kanal 24. Det spørs om han greier det uten å presse politikerne til å se at kartet (konsesjonen) ikke stemmer med terrenget (markedet), og at en sterkere samordning mellom Kanal 24 og TV 2 er nødvendig, skriver redaktør Magne Lerø.

Tiden er inne. Nå skal Kanal 24 knyttes enda tettere til TV 2. Radio er en del av TV 2s langsiktige strategi. TV 2-sjef Kåre Valebrokk tar nå over som styreleder. De som hadde trodd tv-kanalen var i ferd med å miste lysten på å putte mer penger inn i Kanal 24, har tatt feil. TV 2 er rede til fortsatt å dekke underskudd, fordi de mener man snart vil oppnå lønnsomhet. Med Valebrokk som styreleder, blir det nå tatt flere grep.

TV 2 eier i dag i underkant av 50 prosent av Kanal 24. De kan konvertere lån, og dermed sikre seg en eierandel på 62 prosent. Det kan være at TV 2 etter hvert vil ønske å kjøpe ut de andre eierne, men det blir neppe i denne omgang.

Valebrokk vil ikke sitt som styreformenn i et underskuddsforetak særlig lenge. Han kjenner presset fra TV 2-eiere som konfronterer ham med at det så langt har kostet mer enn forventet, og at det ennå er smått med lys å se i tunnelen. Valebrokk varsler en større reklamekampanje for Kanal 24 på TV 2. Det kan hjelpe noe. Vi må videre kunne forutsette at TV 2 vil bruke sine beste folk for at Kanal 24 skal få flere lyttere – og dermed økte annonseinntekter. Valebrokk vil nok også presse på for å få tatt ut større synergier mellom TV 2 og Kanal 24. Da det ble kjent at TV 2 gikk inn i Kanal 24, uttalte Valebrokk seg på en måte som skape et inntrykk av at han snarest mulig ville gjøre kanalen til et underbruk av TV 2. Kulturministeren har minnet om at konsesjonen er gitt på betingelse av at Kanal 24 har en egen nyhetsredaksjon, og står for en relativt stor andel egenproduksjon. Noen synergier har man fått til, men langt fra nok i forhold til den kostnadsbesparelsen Valebrokk ønsker seg.

For noen måneder siden ble det kjent at Kanal 24 og P4 hadde var i samtaler om en fusjon og en sterk samordning av driften av de to radiokanalene. Her satt også kulturminister Valgerd Svarstad Haugland foten ned. Begrunnelsen var den samme: Konsesjonen forutsetter at Kanal 24 framstår som en egen kanal, med den profilen som er angitt i konsesjonstildelingen.

Da Kåre Valebrokk ble sjef for TV 2, var det ikke fordi han hadde greie på tv. Han var knapt nok en normal tv-seer. Valebrokk er bokmann og avismann. Men TV 2-eierne var overbevist om at Valebrokk var den beste til å gi kanalen en tung og troverdig journalistisk profil, og til å lose i land fortsatt konsesjon for TV 2. I det store og hele har Valebrokk innfridd forventningene.

Nå spørs det om Valebrokk klarer å bringe Kanal 24 fra minus til pluss. Han må forsøke å få politikerne med på den mest velvillige tolkning av konsesjonsvilkårene. Det kan åpne seg nye muligheter dersom det blir skifte av kulturminister etter valget.

Det er forståelig at politikerne ikke ønsker en sammenslåing av P4 og Kanal 24. Det kan ende med at begge kanalene kommer under TV 2s kontroll. Det er imidlertid markedet og ikke politikerne som i siste instans må avgjøre om vi skal ha to reklamefinansierte radiokanaler eller ikke.

TV 2 ønsker å være et mediehus som tilbyr sitt programinnhold gjennom reklamefinansiert tv, betalings-tv, internett og radio. Dette må politikerne forholde seg til. Når vi ser alle de kanalene som velter inn over oss, er ikke NRK det eneste man må være opptatt av å beskytte. TV 2, slik vi kjenner det i dag, driver god kommersielt tv med et allmennkringkastingspreg, slik konsesjonen forutsetter. Det er ingen ulykke om TV 2 får et sterkere grep om Kanal 24. Ingen kan i dag få lønnsomhet i å drive en liten reklamefinansiert radiokanal som skal være uavhengig av alt og alle. De opprinnelige eierne i Kanal 24 forsøkte det, men mislykkes. TV 2 kom inn som en reddende engel.

Det må være mulig å gå i dialog med Kulturdepartementet om en sterkere samkjøring mellom TV 2 og Kanal 24. Det er behov for å se nærmere på om den konsesjonen som er gitt, svarer på det som er realistisk å få til. Hvis kartet viser seg å ikke stemme med terrenget, er det kartet det må gjøres noe med.