Jens vil være industripartner

LEDER: Hvis Jens Stoltenberg vil gi mer støtte eller ha mer styring for å redde eksisterende arbeidsplasser, er han på en blindvei. Men mer støtte kan ha mening, dersom det fremmer nyskaping og industri som etter relativt kort tid gir god lønnsomhet uten støtte, skriver redaktør Magne Lerø.

Senere i dag lanserer Jens Stoltenberg Arbeiderpartiets næringspolitiske manifest. Til Dagsnytt sier han at Ap ønsker et sterkere partnerskap med industrien, og mener det vil føre til økt sysselsetting innen industrisektoren.

Næringsminister Børge Brende mener industrien har styrket sin stilling de siste årene, fordi skatter og avgifter er redusert og renten er rekordlav. Han hevder dette er et direkte resultat av regjeringens politikk, og peker på at antallet nyetableringer innen industrisektoren øker. Brende hevder både rente og skatter vil øke dersom Jens Stoltenberg kommer til makten – og da blir det tyngre å drive industri i Norge.

Det er Norske Skogs planer om å nedlegge Union som har brakt industripolitikk høyt opp på den politiske dagsordenen. Her har Brende engasjert seg så sterkt at det er vanskelig for Ap å peke på hva mer de skulle gjort for å redde Union fra nedleggelse.

Brende har god grunn til å hevde at regjeringens samlede politikk har hatt en positiv virkning for industrien. Det er Høyre som har satt sitt stempel på en næringspolitikk der næringsnøytralitet står sentralt. Det kan heller ikke nektes for at Høyre har satt av mindre både til arbeidsmarkedstiltak og ulike former for støtte til industrien, formidlet for eksempel via Innovasjon Norge. Høyre er redd for at bedrifter som det ikke er et marked for, blir holdt kunstig i live en periode dersom staten gir støtte. For at næringslivet skal utvikle seg og arbeidskraften trekkes til de bedrifter som det er et marked for, må noen bedrifter dø. Alle forstår at det ikke kan være et mål å holde liv i flest mulig bedrifter som eierne ikke mener det er marked for.

Ap har imidlertid et poeng når de peker på at det er behov for å gi støtte til omstillingstiltak som vil sikre ny lønnsomhet og å skaffe finansiering til nyetablering. I teorien skal de som har kapital i samfunnet ha interesse av å investere i bedrifter som kan bli lønnsomme. Men i praksis viser det seg at mange bedrifter som har vist seg å ha livets rett, aldri ville sett dagens lys om man ikke hadde fått midler fra SND eller Innovasjon Norge.

På samme måte som vi satser på forskning, må vi satse på å gi støtte til innovasjon. Det er kun i en fiktiv ideell verden at næringslivet selv, helt uten noe som helst støtte fra staten, sørger for at ulønnsomme bedrifter nedlegges og nye oppstår.

Jens Stoltenberg snakker om å gjeninnføre noe tilsvarende den gamle ervervsloven. Det betyr altså at han vil har mer kontroll og styring over næringslivet. Dette vil ikke føre fram. Det er positivt at Stoltenberg vil satse sterkere på støttelinje i forhold til næringslivet, men å forsøke seg på mer direkte styring er å begi seg inn på en blindvei. Så var da også den gamle ervervsloven i praksis en sovende bestemmelse.

Når vi hører Jens Stoltenberg og Børge Brende diskutere, virker det som om det er en betydelig avstand mellom dem i næringslivspolitikken. Det er det ikke. Jens vil gi litt mer støtte og skattlegge bedriftene noe hardere. Brende vil gi mer skattelette for næringslivet, men gi mindre støtte til omstilling og mindre kapital til nyetableringer.

Ap bruker gjerne noen hundre millioner mer av statens penger. De må ikke brukes til å redde eksisterende arbeidsplasser, men til å skape nye.