LEDER: Kulturdepartementet har havnet i gråsonen i forhold til de statlige anbudsreglene. Valgerd Svarstad Haugland bør forklare hvorfor styreleder Kjell Torkildsen også bør stå for salget av Norske Filmstudioer på Jar, skriver redaktør Magne Lerø.

Kulturdepartementet høster berettiget kritikk for den måten de har håndtert salget av Norske Films studioer på Jar. De kan ha gode grunner for å ha valgt den framgangsmåten de nå kritiseres for, men da må de si det rett ut. Ågot Valle (SV), som er leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, sier til Dagens Næringsliv at saken er hårreisende. Jørgen Kosmo (Ap) sier det er uhørt, og Carl I. Hagen (Frp) sier saken er håndtert på en uklok måte. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland sier at hun ikke vil forets seg noe nå, annet enn å svare på spørsmål Stortinget stiller. Dette blir for passivt når det skytes med såpass tungt skyts.

Kjernen i saken er at Kjell Torkildsen har fått oppdrag å selge lokalene til Norske Film på Jar, samtidig som han er leder av styret. Det er advokatfirmaet Haavind Vislie, der Torkildsen er ansatt, som formelt har fått oppdraget med å selge studioene. Det har ikke vært innhentet anbud. Ifølge statens regelverk skal det innhentes anbud når slike oppdrag skal plasseres. Og det er flere ganger slått ned på at styremedlemmer ikke bør utfører oppdrag for det selskap de sitter i styret for. Også i næringslivet advarer man mot at styreledere kommer i dobbeltroller. Styremedlemmer bør kun ha én hatt på seg.

I første omgang virker dette som en stygg sak, dersom vi vurderer den i forhold til statens anbudsplikt og anbefalte normer for god styreledelse. Men så ille er det ikke. Departementet har sannsynligvis rett i at et aksjeselskap som eies av staten (77 prosent) og Oslo kommune (11 prosent) ikke omfattes av de statlige anbudsreglene. Kjell Torkildsen gjorde det også klart, da han ble spurt om han ville påta seg oppgaven som styreleder, at det var en forutsetning at han ville ha kontroll på advokatarbeidet som knyttet seg til salget. Det er det ikke noen grunn til å kritisere Torkildsen for. Her er det spilt med åpne kort hele tiden. Styrets oppgave var å selge, ikke å drive virksomheten videre. Det var salget som var jobben, ikke styrelederansvaret.

Departementet kunne valgt å sette inn en annen styreleder, og deretter be styret om å innhente anbud på salg av studioene. Istedenfor valgte de å gi hele oppdraget til Kjell Torkildsen. Sannsynligvis fordi de mente at det i denne situasjonen var best og billigst.

Torkildsen vil ikke opplyse om hva han har fakturert for jobben eller hva det ligger an til at de samlede kostnadene blir. Da kunne vi ha hatt en mening om dette kunne sies å være en god og effektiv måte å jobbe på.

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland bør snarest gi en redegjørelse for saken. Det er skapt for mye politisk støy til at hun kan la saken ligge.

Vi er langt fra overbevist om at dette i realitetens er en såpass alvorlig sak som det virker i første omgang. Her er det i praksis snakk om hvorvidt styret, i kraft av styrelederens kompetanse, skal stå for salget av det de eier.