LEDER: NHO må velge. Vil de nedtone den konsekvente næringsnøytrale linjen, betyr det sterkere samarbeid mellom privat og statlig kapital, skriver redaktør Magne Lerø.
Styreformann Ketil Lyng i Prosessindustriens landsforening stiller spørsmål ved om næringsnøytralitet er en farbar vei fremover. Blant landets markedsliberalister, i NHO og Høyre, har det i et par årtier vært opplest og vedtatt at slik må det være. Ifølge Kåre Valebokk kan næringsnøytralitet settes som overskrift over industripolitikken de siste10–15 årene. Det går i korthet ut på at staten skal sikre stabile rammebetingelser, sørge for et skatte- og avgiftsnivå som gjør oss konkurransedyktige, ikke gå inn med støtte til enkeltbedrifter, men støtte forskning og utvikling og stimulere til innovasjon – blant annet gjennom Skattefunnordningen. Men prosessindustrien har nytt godt av billig kraft, delvis fordi de har hatt langsiktige avtaler. Dette er ikke i tråd med næringsnøytralitetstekningen. Det spiller ingen rolle om staten gir bevilgninger direkte over statsbudsjettet eller om man unnlater å kreve avgifter.
I forrige uke tok BI-forsker Eli Moen et kraftig oppgjør med næringsnøytraliteten. Hun hevdet at det vil ende med en nedbygging av all industri, og at vi ble sittende igjen med å leve av renter. Ifølge Moen er Norge et av de landene der en er mest opptatt av næringsnøytralitet.
Frp og Ap sier de langt på vei er enige med Moen. De vil at staten skal spille en mer aktiv rolle i å sikre næringslivet på lang sikt.
Det kan virke som om NHO er kommet i tvil om sin næringsnøytrale linje.
NHO-sjef Finn Bergesen jr. sier til Dagens Næringsliv at han ikke er tilhenger av en firkantet næringslivsnøytralitet.
– Det må være viktig å satse på områder der Norge har styrke – slik som maritim sektor, olje og energi. Klynger er bra. Vi bør kunne bli Europas ledende energinasjon – med økt bruk av gass til energiproduksjon, men også til industriell bruk i Norge. Å få bygd ut gassrør og liknende må være målsettingen, sier Bergesen.
Her kan Bergesen slappe godt av. Det er det ingen som mener det han advarer mot. Ikke engang SV vil sette penger inn i bedrifter som ikke er liv laga. Og det er tiår siden staten bestemte hvor selskaper skal satse.
Bergesen nevner Union, som eksempel på hva slags innblanding fra politikerne han ikke ønsker seg.
Bergesen får bestemme seg. Hvis han vil gå for favorisering innen en del næringer, må han også finne seg i at politikerne fatter interesse for hvordan bedriftene innen denne næringen opptrer. Union nyter godt av billig kraft. Næringsminister Børge Brende har gjort det klart at de ikke får med seg den billige kraften andre steder, dersom Union nedlegges.
Da denne saken ble kjent, argumenterte Union så dårlig for nedleggelse at man måtte forvente at politikerne kom på banen.
NHO er på rett spor hvis de nå vil nedtone en stringent næringsnøytral tenkning. Staten kan ikke nøye seg med å skape god rammebetingelser for industrien. Vi må utnytte de konkurransefortrinnene Norge har, i et samvirke mellom stat og industri. Hydro, Statoil og DnB Nor er eksempler på at det går utmerket når privat og statlig kapital går sammen.
Ifølge liberalistisk skrivebordsteori, er ikke dette måten å gjøre det på. Men i praksis fungerer det.
Politikerne blander seg ikke for mye inn i norsk næringsliv. Finn Bergesen jr. kan spare seg formaningen til politikerne om å holde fingrene fra fatet. Det er viktigere at han går i dialog om hvordan staten og næringslivet kan gå sammen – om å få fram slagkraftige enheter som kan konkurrere globalt, og der styring forskning og utvikling i hovedsak skjer her i landet.