LEDER: Igjen har Kjell Inge Røkke skapt et inntrykk av at han opererer på kanten av lovverket når det gjelder å sikre egne økonomiske interesser. Fiskeren fra Molde som ble milliardær, kan ikke leve med at britiske arbeidere må gå på sosialen og hevde at «Røkke har stukket av med pensjonen vår», skriver redaktør Magne Lerø.
31. mars i år, seks dager før en strengere lov som skal sikre pensjonister utbetaling i henhold til den avtalen de har, solgte Kjell Inge Røkke Kværners britiske virksomhet (tidligere Trafalgar House) til fem mann i den tidligere toppledelsen for 1 pund. Dermed regner han med å komme unna forpliktelsen på 2 milliarder i framtidige pensjonsutbetalinger til over 30 000 pensjonister og 1700 nåværende ansatte i selskapet. De nye eierne kan ikke garantere for de framtidige utbetalingene, og protestene fra de ansatte vokser i styrke. Tidligere direktør i Trafalgar House, Gael Lewis, sier til Aftenposten at han skal kritisere denne transaksjonen til de som står bak skammer seg og garanterer for framtidige pensjonsutbetalinger.
I Norge er bedrifters pensjonskasse nærmest sikker som banken. Pensjonskassene er organisert i egne selskap, som ikke stryker med om hovedvirksomheten går konkurs, og myndighetene passer på at det til enhver tid er nok penger i kassene til å dekke framtidige utbetalinger. Slik er det ikke i alle europeiske land. Etter hvert som antallet pensjonister øker, vil problemene melde seg. Myndighetene er derfor opptatt av å sikre pensjonistene penger, og innføre den typen regler som vi har her i landet. Det var i fjor den britiske regjeringen kunngjorde at en ny lov ville bli innført og «The Pensions Regula» etablert.
En talskvinne for The Pension Regula sier til Dagens Næringsliv i dag at det ikke er avgjørende om salget skjedde seks dager før loven ble innført. Hun hevder at myndighetene gjorde det klart da de lanserte den nye loven at den i realiteten ville gjelde fra samme dato, for nettopp å hindre transaksjoner for at noen skulle fri seg fra pensjonsforpliktelsene.
John Rafle, en britisk pensjonsekspert, sier at det er tvil om hvor langt makten til The Pension Regulator rekker, men at tilsynet neppe vil gi seg uten kamp.
– Kværner bør være bekymret for at de fremdeles kan være ansvarlige for pensjonsforpliktelsen i Storbritannia, sier Rafle.
Kjell Ingen Røkke har neppe sprettet champagnen for å feire at han for evig og alltid er kvitt de britiske pensjonsforpliktelsene. Men den transaksjonen han har gjort, er neppe uten betydning. Det kan nå ligge flere runder i retten før en eventuell utbetaling kan skje. Og desto lenger tid det går fra noen gjør krav på at Kværner skal betale, desto sterkere vil Kværner kunne stå. Nå er det andre som har det faktiske ansvar for å drive den virksomheten som pensjonsutbetalingen skal skje fra. Og ettersom tiden går, kan det skapes usikkerhet om hvor stor den forpliktelsen Røkke kan gjøres ansvarlig for, egentlig er.
I kampen med småaksjonærene viste Røkke at han er rede til å gå mange runder i rettsapparatet før han betaler. Det kan være han velger samme strategi her også.
Men denne saken har også en samfunnsetisk side. Det er neppe tvil om at Røkke har solgt selskapet for å sikre lønnsomheten i egen virksomhet.
I en situasjon hvor du må ta grep for å redde et selskap fra konkurs, kan en måtte påføre noen tap. Røkke var i denne situasjonen. Hvis et salg av den britiske delen av Kværner hadde skjedd da selskapene ble omstrukturert, og det ble argumentert med at dette var lovlig og nødvendig for å sikre en videre drift, kunne han ha møtt en viss forståelse. Nå er Røkkes pengebinge fylt opp, og Aker Kværner gjør det meget bra. Hvis vi ender i en situasjon der Røkke/Kværner er god for flerfoldige milliarder, men britiske pensjonister må gå på sosialen fordi de ikke får penger fra «gamle Kværner» som Kjell Inge Røkke en gang eide, da blir det virkelig grunn for å snakke om at man unndrar seg sitt samfunnsansvar.
Fiskeren fra Molde kan ikke leve med at britiske arbeidere hevder at det er han som har stukket av med pensjonen deres.