Når sjefer mister dømmekraften

Vannverk-sjef Ivar T. Henriksen skal på egenhånd ha gitt seg selv en lønnsøkning på 400 000. Slik kan det gå når dømmkraften svikter og styreformannen sover i timen, skriver redaktør Magne Lerø.

Vi har sett det gang på gang: Når det først glipper for en leder, roter han det til på flere områder. Sviktende dømmekraft lar seg vanligvis ikke isolere til en enkelthendelse. Denne gangen er det den permitterte vannverkdirektøren Ivar T. Henriksen som har gått på trynet. Aftenposten skrev i forrige uke at entreprenørselskapet Peab har fått oppdrag fra de offentlige vann- og avløpsselskapene på Romerike for minst 100 millioner kroner. Det har skjedd uten anbud. Det er Henriksen som har ansvaret. Sønnen Pål, som også er ansatt i vannverket, er også inne på eiersiden i selskaper som har fått oppdrag på denne måten.

Kommunen har satt i gang granskning, og politimesteren på Romerike har i første omgang orientert Økokrim. Henriksen, sønnen og en kollega er permittert fra sine stillinger.

I dag skriver Aftenposten at Henriksen har gitt seg selv en saftig lønnsøkning som styret ikke kjenner til. I 2003 hadde han en lønn på noe over 600 000 kroner. I årsregnskapene året etter er lønnen økt til en million.

Styreformannen Andreas Hamnes og Terje Strøm, i henholdsvis Nedre Romerike Vannverk og sentralrenseanlegget RA2, som Henriksen rapporterer til, sier at de ikke har forhandlet lønnsøkning med Henriksen. Styremedlem Ragnar Kristoffersen tok opp saken med styreformann Hamnes etter generalforsamlingen i fjor, men han har ikke fått noen tilbakemelding om hva som har skjedd.

– Vi kan ikke godta lønnsøkninger som han har gitt seg selv uten godkjennelse fra styret, sier Kristoffersen til Aftenposten.

At Henriksen har gått milevis ut over sine fullmakter, synes det ikke å være tvil om. Men her må også styreformennene ha sovet i timen. En av styreformannens oppgaver er å drøfte lønn med daglig leder hvert år og sørge for at saken blir tatt opp i styret. Det er styret som har rett til å avgjøre daglig leders lønn.

Kristoffersen tenker klart og riktig. Så lenge ikke styret har gjort et vedtak om lønn, skal ikke lønnen økes. Hvis daglig leder og styreformannen blir enig om økning av lønnen uten at styret i det minste får ta det til etterretning, går styreformannen ut over sine fullmakter. Her er det mye slendrian ute og går fra styreformenns side. De trenger til stadig å bli minnet på at det ikke er anledning til solospill når det gjelder avtaler om lønn og betingelser med daglig leder.

For Ivar T. Henriksen er dette en trist sak. Om dette er så ille som det ser ut til, kan vi ikke konkludere med. Han skal ikke forhåndsdømmes. Ivar T. Henriksen har i alle fall oppført seg som en konge på haugen. Han har gjort seg suveren, trodd at han kunne heve seg over alt og alle og gjøre som han selv syntes var best.

Det kan ikke være tvil om at han har vist sviktende dømmekraft. Og er det noe som kreves av en leder, så er det god dømmekraft. Og er det noe som ikke kan tolereres av en leder, så er det forsøk på å begunstige seg selv i hemmelighet i forhold til ens overordnede. Ivar T. Henriksen og hans styreformenn har mye å svare for.