Posten tar strupetak

Posten vil øke portoen med hundre prosent for ukeaviser. Saken havner hos Konkurransetilsynet, og de rød–grønne må øke pressetøtten om de vil hindre avisdød, skriver redaktør Magne Lerø.

Postens varsler en dramatisk økning i portosatsene for aviser fra 2006. Riksspredte ukeaviser får minst 100 prosent portoøkning. Ukeaviser som ikke bruker posten lokalt, får langt over 100 prosent økt riksporto. Kommisjonærpakker (løssalg) med riksporto får en økning på om lag 80 prosent. Det blir også en stor generell økning på riksportoen, spesielt for tunge aviser.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Landslaget for Lokalaviser (LLA) reagerer kraftig på den sterke portoøkningen og har nå brutt forhandlingene med Posten.

– Postens krav truer eksistensen til mange aviser, og vil føre til alvorlig svekkelse av mangfoldet på utsalgsstedene for avis over hele landet. Vi opplever det slik at Posten misbruker sin dominerende stilling, sier Olav Bergo, som leder forhandlingsutvalget fra MBL og LLA.

Nå vil MBL og LLA be eieren, ved Samferdselsministeren, om å bruke den muligheten Postens konsesjon gir i pkt. 9.2. til å beskytte sterke samfunnsinteresser som ytringsfrihet og mediemangfold. En ber også Konkurransetilsynet se nærmere på om Posten misbruker sin markedsmakt. Postens fastsetting av portoen for aviser har likhetstrekk med andre saker som har vært fremme de siste årene.

Posten hevder at de nye prisene kommer som svar på et krav fra Post- og teletilsynet om at postens tjenester skal prises ut fra faktiske kostnader, og at ingen grupper skal favoriseres. I dag har aviser en rimeligere distribusjon enn for eksempel blad som kommer ut en gang hver uke. Nå plasserer posten ukeaviser sammen med ukeblad. Det er ikke langt fra at en avis som kommer ut en gang i uken, må betale like mye i porto som en avis som kommer to ganger i uken.

Postens adferd ut fra et kundeperspektiv står til stryk. Det er ikke mange som opplever at tjenester en er avhengig og som leveres av en monopolist, øker med 100 prosent fra ett år til et annet.

Politikerne kan ikke instruere Posten. De har valgt å binde seg selv på hender og føtter også på dette området. Hvis portotakstene øker, slik Posten legger opp til, må det gis økt pressestøtte for å hindre at en rekke aviser går dukken. Det kommer de rød–grønne neppe utenom. Og det er ikke vanskelig å forsvare det. Posten går som det griner om dagen, og leverer milliardoverskudd til sin eier, staten. Det ble vel 800 millioner i pluss for første halvår i år.

Avisene som rammes må selvsagt forsøke å tilpasse seg. Det er mulig å velte noen av de økte kostnadene over på abonnentene. Men en sterk prisøkning vil føre til tap av abonnenter. Å distribuere avisene med bud, er rimeligere enn med post flere steder. De som bor i distriktene, kan da få et eget posttillegg på fakturaen. Dermed synliggjøres det deler av det politiske miljøet frykter, at det skal bli dyrere porto for distriktene.

I byer og tettsteder har Posten fått konkurranse. Når posten øker prisene, er det lettere å ta opp konkurransen med Posten om å bringe rundt blad og aviser på flere steder. I avisverdenen tenker stadig flere at posten er noe man må forsøke å bruke minst mulig. De er dyre og uforutsigbare.