Oppsigelset til uførhet

Når oppsigelse og nedbemanning fører til at folk blir uføre, syke og dør fortere, er det i alle fall grunn til man bør forsøke å beholde flere svake og eldre arbeidstakere i offentlig sektor – som må dekke kostnaden uansett, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidstagere som rammes av bedriftsnedleggelser blir mer utsatt for sykdom, levere kortere og blir langt oftere ufør enn kolleger som ikke opplever nedleggelser, konkluderes det med i en stor internasjonal studie (The effect of Plant Downsizing on Pension Utilization) hvor også norske arbeidstakere er undersøkt.

– Å arbeid i en bedrift som nedbemanner eller legger ned er en veldig stor påkjenning for folk, både helsemessig og økonomisk. Det er også oppsiktsvekkende at diagnoser av psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser er spesielt utbredt blant dem som er uføretrygdet etter en nedleggelse. Folk er veldig sårbare i en slik situasjon, sier assisterende professor Mari Rege ved Case Western Reserve Univesity. Hun har deltatt i forskningsprosjektet sammen med blant annet Kjetil Telle fra Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen viser at dødeligheten øker med 15,7 prosent og uførheten med 27,9 prosent når en sammenlikner arbeidstakere som blir sagt opp med de som ikke rammes av nedskjæringer og oppsigelser.

I siste nummer av Arbeidsmiljø skriver redaktør Paul Nordberg om nedgangen i sykefraværet med tittelen «Hipp hurra … og litt malurt». Malurtperspektivet er knytte til at sykefraværet går ned, mens antall uføre økte med 3,3 prosent fra 1. kvartal i fjor til første kvartal i år. Østfold fylke har størst nedgang i sykefraværet, mens det har også størst økning i uføreytelser.

– Det er dessverre fullt mulig å få ned sykefraværet ved å kvitte seg med dem som er mest utsatt for sykdom. Ofte er det arbeidstakere med redusert arbeidsevne; i en del tilfeller er det eldre arbeidstakere, skriver Nordberg.

Andre undersøkelser som er foretatt her i landet viser samme tendens. Relativt mange som blir oppsagt, ender som uføretrygdede.

Når man går til oppsigelser, eller nedskjæringer skjer via frivillige ordninger, har de fleste ikke problemer med å finne seg ny jobb. Men de svakeste arbeidstakerne havner blant de uføre. Myndigheten kan gjerne snakke om at man vil satse på arbeidslinja, men i praksis er det ikke dette som skjer.

Når det kan dokumenters at oppsigelser fører både til økt sykdom og dødelighet, vil vi tro dette gjør inntrykk på ledere som sitter med det største ansvaret. Men en bedrift som må forholde seg til et marked, må redusere bemanningen når markedet svikter. Konkurransen er så tøff, og marginene ofte så små, at man er avhengig av arbeidstakere som er effektive. Det oppnår en kun ved god personalbehandling, med fokus på å utnytte den enkelte arbeidstakers sterke sider. Men noen ganger kommer man ikke utenom oppsigelser og nedskjæringer.

Vi vil tro det går like mange fra offentlig som fra privat sektor via arbeidsledighet til de uføretrygdedes rekker. Det er et tankekors knyttet til omstillinger i offentlig sektor, fordi man ikke blir kvitt kostnaden med å si opp arbeidstakere som ikke får seg ny jobb. De går i virkeligheten kun fra en budsjettpost til en annen, fra driftssiden til stønadsiden. Riktignok blir stønaden lavere enn lønnen, men når en tar hensyn til at uføre ofte blir sykere enn de som er i arbeid, går vinninga opp i spinninga.

Det må nå være det offentlige som først og fremst får vise hvordan man kan snu den negative utviklingen. Den regjeringen som nå har gått av, var opptatt av konkurranseutsetting og omstilling i offentlig sektor. Prisen man må betale er den typen utstøting av svake og eldre arbeidstakere som skjer. Med opprettelsen av det nye Nav-direktoratet, ønsket regjeringen å ta et grep der arbeid og stønad ses i sammenheng. Det ligger muligheter i den organiseringen man nå har valgt. Den rød–grønne regjeringen snakker ikke om konkurranseutsetting og behovet for omstilling i offentlig sektor. Det kan være de vil komme opp med flere tiltak som kan sikre at svake arbeidstakere ikke havner i den altfor lange rekken av uføre.