Etter to dager har likestillingsminister Bekkemellem satt et støkk i Sp med sitt varsel om at nå skal kvinner også kvoteres inn i de private bedriftene. Skaden har alt skjedd. Sp klarer ikke å stå imot, skriver redaktør Magne Lerø.

Likestillingsminister Karita Bekkemellem sørger for det første eksempelet på uenighet mellom regjeringspartiene når det gjelder å omsette Soria Moria-erklæringen til praktisk politikk. Fra dag én av, som hun sier til Dagens Næringsliv, gikk hun i gang med å utvide loven om at det skal være minst 40 prosent kvinner i bedriftsstyrene. Loven gjelder bare for allmennaksjeselskaper. I Soria Moria-erklæringen står det at den også skal gjelde for store selskaper. Bekkemellem sier at det ikke kan være slik at store konsern faller utenfor. Hun skal nå utrede hva «store» skal bety i praksis og hva slags sanksjonsmuligheter myndighetene skal ha mot selskaper som bryter med loven. Nå heter det at selskapene skal oppløses. Det er det bare folk som er kjemisk frie for politisk gangsyn, som tror vil skje. Bekkemellem har tidligere antydet at bot kan være en bedre løsning. Da gjelder det å finne en måte å fastsette en bot på, som svir like mye for små som for store selskaper. Kanskje det kan avhenge av omsetning, eller overskudd, eller antall ansatte. Kanskje vil hun øke boten år for år.

I SV er det bare heiarop å høre, men fra Sp-hold meldes det nå om skepsis. Her er de fornøyd med den loven man har i dag.

– Det er i hvert fall viktig at familieeide bedrifter og små selskaper holdes utenfor. Her kan vi risikere at familier mister råderetten over det som er bygd opp over generasjoner, sier Eli Sollied Øveraas (Sp).

Det må sies å være oppsiktsvekkende at Sp mener at råderetten står i fare om det kommer kvinner inn i styret. Til det vil nok Sp svare at det her ikke dreier seg om for eller imot kvinner, men om prinsippet om å kunne ha styringsrett over det man eier. Nettopp. Det er det saken dreier seg om. Derfor er det forståelig at Bekkemellem ikke kan love at hun vil unnta familiebedrifter. Det er det ingen grunn til. Skaden har skjedd. Kvoteringsloven er et overgrep mot eiendomsretten, og det finnes ikke vesentlige argumenter for at de private selskapene skal slippe unna. Når samfunnet først forlanger kvotering, kan ikke det avgjørende være om selskapet er registrert på børsen eller ikke. Det holder ikke å si at loven skal gjelde om man eier 70 prosent av et børsnotert selskap, men ikke hvis man eier 100 prosent.

Trygve Hegnar har illustrert urimeligheten i den loven som er vedtatt gjennom sitt eierskap i Gyldendal. Han eier i underkant av en tredjedel av selskapet, men får ikke komme inn i styret fordi han er mann. Dersom han vil spa opp en kvinne som kan representere ham, blir styredørene åpnet.

Stortinget har fattet et vedtak som innebærer at privatpersoner som ikke finner andre enn seg selv til å ivareta sine økonomiske interesser, medvirker til lovbrudd. Nå vil Bekkemellem tvinge Reitangruppen, Midelfart, Aas bryggerier, Mustad, Rieber & Søn – for å nevne noen – til å hente kvinner inn i styrene. To tredjedeler av landets bedrifter er privateide. Så det er nok å ta av for Bekkemellem. Spørsmålet er hvor langt hun får med seg Sp. Dette klarer de nok å bli enige om på regjeringskammerset. Vi tror sant og si vi ikke kommer til å høre så mye mer til motforestillingene fra Sp. Det blir mer spennende å se om Høyre bruker Bekkemellems varslede revisjon av sanksjonsmulighetene i et forsøk på å toe sine hender for hva man har satt i gang. Er det noe Høyre har vært med på i regjering, og som næringslivet har ristet på hodet av, så er det den kvoteringen som nå velter for fullt inn over det allmenne og private styre-Norge.

Næringslivet er dyktige til skattetilpasning. Vi vil nok se eksempler på styringstilpasning også når kvinner tvinges inn i styrene. Eierne vil da sørge for at de reelle beslutninger fattes utenfor styrerommet. Det blir som i Ap: «Noen har snakket sammen».

Når det gjelder kvinner i ledelse i næringslivet, går det kun framover med museskritt. Når det nå skal gås med elefantsteg i styresammenheng, vil det neppe bedre situasjonen på ledersiden. Det vil neppe skje når de nye kvoteringsreglene blir innført. Det er ikke styret som ansetter ledere. Man får aldri et styre i en bedrift til å vedta en kvinneandel som et krav. Her gjelder det kun at den beste lederen skal ansattes, uavhengig av kjønn. Hvis kvinner vil opp og fram i ledelsen i bedriftene, har de alle muligheter til det. Det mangler ikke på dyktige kvinner som kan, hvis de vil. Noen dyktige kvinner kan komme til å velge å sitte i ti styrer, framfor å ha en krevende lederjobb i det daglige.