Alle bøker gratis på nettet

Nå vil Google legge ut absolutt alle norske bøker på nettet. Forleggere må gjerne være rystet, men de må ta utfordringen. Det nytter ikke å sitte fast i frykt for at en boktekst skal bli digitalisert og gjort søkbar, skriver redaktør Magne Lerø.

Den amerikanskstyrte nettsøkagenten Google vil legge alle norske bøker ut på nettet, og det skal også være gratis å søke på dem. De oppretter om kort tid en egen avdeling som får ansvar for å ta for seg alle norske bokutgivelser, og de mener alle utgivelsene de er i stand til å få tak i. Norske forleggere er naturlig nok skeptiske, mens forfatteren Erlend Loe sier til Dagens Næringsliv at dette er et stort framskritt i menneskehetens historie.

Google kjører en tøff linje. Her er det ikke snakk om å stå med lua i hånda og spørre om lov. De ber forlag som har innvendinger om å ta kontakt. Og Google lar seg ikke forhandle med. De kjører sin modell over hele linja. Den amerikanske forleggerforeningen har nå sett seg lei på Googles arrogante framferd, og går til søksmål. Her vil det stå om milliarder av kroner.

Google hevder at det ikke er snakk om å publisere boken på nytt. Det skal ikke være mulig å hente ut teksten, bare søke og lese. Det kan vel være at det blir mulig å hente ut såpass som sitatretten åpner for.

Erlend Loe gleder seg over at det nå kan bli mulig å søke på deler av et sitat man husker fra en bok, og så finne hvor det står istedenfor å måtte bla fram og tilbake i en eller flere bøker for å finne det. Googles prosjekt vil øke tilgjengeligheten til millioner av bøker verden over, som det i praksis er umulig å få tak i.

Google har hatt en eventyrlig verdistigning på børsen. De kan komme til å bli en av verdens største pengemaskiner, om utviklingen på nettet fortsetter som nå. Google får verdensherredømme. Deres forretningsidé er å tilby søk. Når man finner det man leter etter, åpner man en side hvor det er godt med annonser. Google selger ikke tekst, men annonser i tilknytning til søkeord.

Geir Berdahl, leder av Den norske Forleggerforening, sier til Dagens Næringsliv at han er svært skeptisk til Googles prosjekt fordi man aldri vet hvor en digitalisert tekst ender hen. Han minner om at et forlag lever av å ha kontroll over rettighetene til de tekstene de utgir.

Forlagene virker vel tradisjonelle i sin tenkning om å ivareta sine rettigheter. Enhver som har en skanner kan i løpet av timer sørge for å eie en digitalisert tekst av en bok, så argumentet om at forlagene nærmest fysisk må beskytte sine tekster, holder ikke. Men det kan være god grunn for forlagene å slå i bordet overfor Google og forlange skikkelig betaling for de bøkene som digitaliseres, eller en god andel av de inntektene som genereres. Siden det ikke skal være mulig å lese en bok på nettet eller kjøre ut en papirkopi, kan Google med en viss rett hevde at de ikke opptrer i strid med det rettighetene skal ivareta, nemlig at andre kommesielt utnytter den teksten en forfatter har skrevet og en forlag har kjøpt rettighetene til ved bokutgivelsen. Men det er jo nettopp en kommersiell utnyttelse Google legger opp til. De kan ikke ta seg til rette uten en avtale med forlagene. Så langt strekker ikke sitatretten seg. Når den amerikanske forleggerforeningen nå har satt foten ned, vil vi anta det vil ende med en forhandlingsløsning. Google må dele sin fortjeneste knyttet til den teksten som genererer deres egne inntekter.

Det må også respekteres at forlagene har rett til å nekte at nye bøker digitaliseres i Googles regi. Hvis man kan lese store deler av en ny bok på nettet, kan dette begrense salget av boken den første tiden.

Nettet åpner for nye muligheter. Men det kan selvsagt ikke aksepteres at et selskap som har ambisjoner om å kunne opptre mest mulig som en monopol på verdensbasis, skummer fløten av det andre har skapt.

Googles framferd kan også true det internett vi kjenner i dag. Både fra EU og andre deler av verden er det sterk motvilje mot at amerikanske selskaper i praksis tar styringen med det som skjer på nettet «world wide». I EU er det tatt til orde for at man må bryte forbindelsen og opprette et europeisk variant av nettet, slik at ikke amerikanske kommersielle interesser kan stikke av med all verdiskaping som skjer på nettet verden over. Å gi USA kontroll representerer også et demokratisk problem.

Google framstår som en av de største og styggeste ulvene. Når amerikanske gigantforlag nå har bestemt seg for å ta opp kampen i den internasjonale internettskogen, vil Google tvinges til å opptre i fredelig sameksistens.