Karita refser Jens for likestillingssvikt

Mye er lov i likestillingens navn, til og med å kritisere sin egen sjef og statsminister offentlig. Slikt opplevde aldri Kjell Magne Bondevik fra sine egne ministere. Men Stoltenberg må bare leve med irettesettelsen fra Karita Bekkemellem, skriver redaktør Magne Lerø.

Karita Bekkemellem ville sette verdensrekord i «hundremeter likestilling». Her skulle det gå unna. Hun skulle ikke være barn- og familieminister som Laila Dåvøy, men likestillings- og forbruksminister. Men så snublet hun, etter bare noen meter i likestillingssprinten. I dag melder Dagbladet om splittelse i Ap. Karita Bekkemellem beklager at Jens Stoltenberg ikke har tatt kravet om at det skal være femti prosent menn og kvinner over hele linja på alvor.

Aps kvinneregnskap ser slik ut:

  • fire kvinner og seks menn som statsråder,
  • åtte kvinner og 13 menn som statssekretærer,
  • åtte kvinner og to menn som politiske rådgivere,
  • det er kun 20 prosent kvinner blant statssekretærene på Statsministerens kontor,
  • en av fire komitéledere fra Ap på Stortinget er kvinner.

Regjeringen har ni kvinner og ti menn. På Stortinget er komitéledere menn og kvinner. I den prestisjetunge finanskomiteen er det to kvinner og elleve menn. I forsvarskomiteen er det kun én kvinne.

– Vi kom skjevt ut. Jeg har ikke noe behov for å bortforklare det. De første utnevnelsene til statsministerens kontor og finans var ikke bra. Vi må prøve å få til 50 prosent i alle ledd. Den kritikken tar jeg, sier Bekkemellem til Dagbladet.

Jens Stoltenberg mener en må se statssekretærer og rådgivere under ett, og sier seg dermed fornøyd med balansen mellom menn og kvinner. Stoltenberg understreker at det aldri har vært en så stor kvinneandel i gruppen av statssekretærer og rådgivere.

Maktforskeren Hege Skjeie mener Aps oppførsel etter valget undergraver likestillingen, og tar til orde for å lovfeste femti prosent kvinner i regjeringen og på valglistene.

– Ap er dobbeltmoralsk. Når partiene ikke følger sin egen kvoteringspolitikk, undergraver det grunnlaget for å kreve 40–60-regelen i næringslivet, sier Skjeie til Dagbladet. Kristin Halvorsen sier hun er positiv til lovfestet kvotering i regjeringen.

NHO-sjef Finn Bergesen jr. ber om at loven om styrekvotering utsettes. Det kan han bare glemme. Politikerne har demonstrert for all verden at de ikke klarer å følge opp sine egne vedtak. Det betyr nok ikke at de gjør retrett for styrene i bedriftene, men det kan føre til at mange bedrifter ikke kommer til å bry seg med å følge kvoteringsloven. De vet jo at de ikke risikerer noe dersom det eneste sanksjonsmiddelet er at bedrifter som ikke innfrir kravet legges ned.

Jussprofessor Tore Bråthen ved BI har forsøkt å finne ut av hva loven kommer til å bety i praksis, dersom de som skal velge styrerepresentanter vil ta hensyn til den. Han sier til Dagens Næringsliv at kvaliteten på loven er meget svak, og at det i praksis vil føre til at noen selskaper må velge 50 prosent kvinner, mens andre kan klare seg med 25 prosent. Det avhenger av kjønnsfordelingen blant de ansattes representanter.

Det er langt større grunn til å innføre bestemmelser om at det skal være 50 prosent kvinner på Stortinget og i regjeringen, enn å kvotere kvinner inn i bedriftsstyrene. Menn og kvinner er likelig fordelt i befolkningen, og når likestilling er så viktig som det tydeligvis er, får man ta konsekvensen av det og operere med egne kvinnelister og mannslister ved valgene. Da blir det likt.

Partiene kan også pålegges å plassere like mange kvinner og menn i de enkelte komiteene. Og selvsagt kan det oppnevnes like mange kvinner og menn som statssekretærer og rådgivere.

Dette er langt mindre problematisk enn å si til en person som eier en stor mengde aksjer i et selskap at han ikke kan få delta i styret og forvalte sin eiendom – fordi han er mann og ikke kvinne. Dette er et overgrep på eiendomsretten. Men på generalforsamlingen trenger man ikke bry seg om kvoteringsregler som politikerne selv ikke makter å ta på alvor. Ingen kan hindre noen i å stemme på den man vil ha inn i styret uavhengig av kjønn. Det gjør en ikke til lovbryter, men det selskapet man eier blir lovbryter. Og da blir daglig leder og styret ansvarlige for noe de ikke har gjort. Det er ikke de, men eierne på generalforsamlingen, som har valgt styret i bedriften og brutt loven.