Å sende ut en juridisk betenkning som eierne i Norske Skog oppfatter som en trussel, er en skivebom og et eksempel på manglende gangsyn hos Jan Oksum. I hans verden er Åslaug Haga i ferd med å forlede skogeierne til å begå lovbrudd, skriver redaktør Magne Lerø.

Når skogeierne i dag kl 15 benker seg for å ta stilling til om Union skal legges ned, har de med seg en juridisk betenking fra advokatfirmaet BA-HR, der de blir minnet på at de kan bli holdt økonomisk ansvarlig dersom de stemmer i strid med Norske Skogs interesser. Det er konsernsjef Jan Oksum og lederen av bedriftsforsamlingen, Ivar Korsbakken, som mener skogeierne trenger en juridisk belæring. Flere oppfatter brevet som en regelrett trussel.

Reaksjonen fra politisk hold er også sterke

– Det er betegnende når de ber jurister utarbeide en trussel mot sine egne eiere, sier Lars Peder Brekk, nestleder i Senterpartiet.

I går rykket skogeier Leopold Løvenskiold ut med refs av Norske Skog for å vise manglende samfunnsansvar. Han ga også konsernsjef Jan Oksum strykkarakter for håndteringen av saken.

Utfallet av dagens møte i bedriftsforsamlingen er åpent. Mye taler for det blir vedtatt å legge ned Union, med Ivar Korsbakkens dobbeltstemme.

I belæringen av skogeierne tar BA-HR for seg aksjelovens bestemmelser om myndighetsmisbruk og inhabilitet. Det konkluderes med at medlemmer av bedriftsforsamlingen ikke har anledning til å legge vekt på politiske tiltak som vil fremme særinteresser for visse aksjonærer, i dette tilfelle skogeierne.

Aksjonærene advares også mot å stemme ut fra «samfunnshensyn». Det er Norske Skogs interesser som skal være retningsgivende. Det heter videre at medlemmene av bedriftsforsamlingen risikerer å få et erstatningskrav mot seg dersom de ikke ivaretar Norske Skogs interesser.

Dette notatet er et nytt eksempel på at Jan Oksum og ledelsen i Norske Skog mangler gangsyn. Jan Oksum vil garantert si at dette brevet ikke på noen som helst måte er en trussel. Det er kun en utredning av hva aksjelovens sier. Men skogeiere oppfatter det som en trussel. Dermed er det det. Å sende ut BA-HR utredningen er en skivebom av en ledelse som frykter å miste kontrollen.

Men dette notatet vil ikke bedriftsforsamlingen la seg påvirke av. Det er heller ikke holdbar juss å arrestere eierne på denne måten. Det er ikke forbudt her i landet å legge samfunnsansvar til grunn for sin stemmegivning. Det er heller ikke lovbrudd å ta hensyn til den totale situasjon Norske Skog har brakt seg opp i, når en sak skal avgjøres. Hvis en skogeier mener det er i strid med god corporate governance og samfunnsansvar å legge ned Union, kan han være temmelig sikker på at norske domstoler ikke vil gjøre ham til lovbryter. Og blir Union ikke nedlagt, kan han være temmelig sikker på at Norske Skog ikke vil starte en juridisk klappjakt på sine eiere. Da må enten Jan Oksum legge seg flat for bedriftsforsamlingens vedtak, eller trekke seg.

Bestemmelsene i aksjeloven kommer til anvendelse i tilfeller der en eier har kryssende interesser. Man har ikke anledning til å stemme imot i et selskap dersom det kolliderer med ens interesser i et annet selskap man er medeier i. Slik BA-HR og Norske Skog argumenterer, driver de rød–grønne og forleder skogeiere til å opptre i strid med aksjeloven.

Men aksjeloven kan ikke tolkes slik at det forbyr eiere å ta hensyn til endrede rammebetingelser for hele skogindustrien når de skal ta stilling til nedleggelse av Union. Her dreier det seg ikke om snevre egeninteresser, men utviklingen av en bransje.

Noe annet er det at de rød–grønne har gått for langt i sitt engasjement i denne saken. Når Åslaug Haga nærmest driver forhandlinger med skogeierne, har engasjementet for en enkeltbedrift tippet over. Vi forstår at de rød–grønne vil innkassere en seier og demonstrere hvor mye de nå har i verktøykassa si. Men det nytter ikke med et så sterkt politisk engasjement i enkelbedrifter. Nedturen kommer – enten i ettermiddag eller senere – når andre bedrifter får problemer og forlanger «union-behandling».

Norsk Skog bør fatte en avgjørelse i dag. Enten bør de gå for nedleggelse, eller salg. Å tvinge ledelsen i Norske Skog til å drive en bedrift de mener er ulønnsom, er ikke noe poeng.

De rød–grønne får ta avgjørelsen i Norske Skog til etterretning. Det er tross alt eierne som skal bestemme over en bedrifts framtid, ikke politikerne.

Ved å trekke tilbake oppsigelsen av to sjefer som har brutt polets regelverk, forsvant mistilliten mot Knut Grøholt som dugg for solen. Det er godt det ikke er vanlig med mistillitsproduserende foreninger for sjefer, skriver redaktør Magne Lerø.

Polet kan nå stable seg på bena etter smøreskandalen, som slo knock out både på ledelse og ansatte sist vinter. Det som en stund så ut til å bli en oppvask i form av oppsigelseer og utestegning av importører, endte til slutt opp med sanksjoner i light-utgave. Polet sa opp tre ansatte, som varslet arbeidsrettssak. Torsdag denne uken ble det inngått et forlik som innebærer at oppsigelsene trekkes tilbake, men to butikksjefer må riktignok godta å bli degradert til ekspeditører. To ansatte er blitt omplassert i bedriften, mens fire har fått advarsel. Vinimportøren Ekjord, som har innrømmet å ha gitt butikksjefer alkohol av fineste merke i gaver og spandert middag og overnatting på ansatte med ektefeller, får fortsette som før. Sosial- og helsedirektoratet ville inndra bevillingen til Ekjord, men Arbeids- og sosialdepartementet kom til at de ikke hadde hjemmel for en slik reaksjon.

Etter at oppsigelsen av de ansatte er trukket tilbake, sier lederen for Overordnede Funksjonærers Forening (OFF), Juul Lyseggen, til Dagens Næringsliv at de ikke vil opprettholde mistilliten mot polsjef Knut Grøholt. Grøholt sier han har vært opptatt av å finne løsninger, slik at de kan legge saken bak seg.

Det eneste konfliktspørsmålet som nå gjenstår, er til behandling hos Datatilsynet. Uten at de ansatte var informert, ble de ansattes e-post kopiert som et ledd i undersøkelsene. Dette kan imidlertid ikke Grøholt anklages for. Siden han selv var under etterforskning, var det styreformann Harald Arnkværn som tok denne avgjørelsen.

Når det har tatt så lang tid å rydde opp etter smøreskandalen, har det sammenheng med avsløringene om at Knut Grøholt selv har operert i gråsonen for hva man kan tillate seg. Men styret i Vinmonopolet konkluderte med at Grøholt ikke har brutt Polets regleverk. Han deltok riktignok på «lovlige» smøreturer før han ble ansatt i Polet, og dette kan gi en smekk fra skattemyndighetene.

Grøholt er ikke en mann som søker offentlighetens oppmerksomhet. Han gir heller ikke inntrykk av å være noen ryddegutt. Da Grøholt selv kom i søkelyset for smøring og fikk mistillit mot seg fra de ansatte, kom han enda mer på defensiven.

Grøholt har nå fått saken ut av verden ved å inngå et forlik. Han oppnår dermed ro internt, og letter presset mot seg selv. Det er neppe tvil om at Polet har saklig grunn til oppsigelse. Hadde man hatt en leder som sto fjellstøtt og ikke var svekket, ville man sannsynligvis kjørt saken i retten. Nå kan det med en viss rett sies at de ansatte i Polet har vunnet fram med et hardkjør mot daglig leder, som det formelt sett ikke har vært grunnlag for.

Polet har ikke opplevd at de er blitt straffet i markedet, slik som for eksempel Tine, da det ble avslørt at de hadde forsøkt å misbruke sin markedsmakt. Folk vil ha vin og sprit, uavhengig av smøring. Det har hele tiden vært «business as usual» for Polet.

OFF har spilt en merkelig rolle. Mistilliten mot Grøholt er det få som har forstått noe av, annet enn som et pressmiddel i en konflikt. OFF bidrar tydeligvis til å skape en kultur internt, som styres ut fra hva som er i ledernes interesser. Det er godt at det ikke finnes mange egne sjefsforeninger rundt om.

Vinmonopolet kommer seg nok på bena igjen. Både Knut Grøholt og de ansatte har lært mye av denne saken. Polet har tross alt fått vist at de mener alvor med sitt regleverk. Å trekke tilbake oppsigelsene endrer ikke på dette.