Ved å møte renteøkningen med kamp mot utlånskåte kredittinstitusjoner, viser Kristin Halvorsen et større styringsmot enn Per-Kristian Foss. På enkelte områder kan det komme noe godt ut av SVs styringsiver, skriver redaktør Magne Lerø.
Finansminister Kristin Halvorsen har kommentert sin første renteøkning, slik man forventer av en finansminister. Hun ber folk ta høyde for en mulig renteoppgang og være moderate i sitt pengeforbruk. NRK-reporteren fikk henne med på at det fortsatt kan være lurt å strikke julegavene selv. Hun ønsker minst av alt at julehandelen i år blir «all time high». Men Kristin Halvorsen gikk lenger. Hun varsler kamp mot utlånskåte banker. I sin begrunnelse for å øke styringsrenten, la sentralbanksjef Svein Gjedrem vekt på den sterke økningen i lånefinansiert forbruk. Gjedrem vil dempe folks kjøpe- og lånelyst. Halvorsen svarer med å varsle lovendringer som skal hindre folk i å bli lurt til å ta opp dyre forbrukslån.
– Jeg blir provosert. Det er altfor mange eksempler på at aggressiv kredittinstitusjoner presser og frister folk til dyre forbrukslån De lurer folk opp i stry. Selv får jeg jo slike tilbud i posten hver eneste uke, sier Halvorsen til Dagbladet.
Det ender med inkasso for altfor mange. 1,5 milliarder gikk til inkasso første halvår i år.
Bengt Scheldt, leder for Gjeldsofferalliansen, mener forbrukslån er en kynisk virksomhet, og at aktørene er uten moralske skrupler. Han vil ha reguleringer fortere enn svint. Forbrukerombud Bjørn Erik Thon mener det er på høy tid med skjerpet opplysningsplikt om de reelle kostnadene med et låneopptak.
De som vil låne oss penger, sitter ikke lenger bak skranken i banken. De kan vi møte på gatehjørnet og i alle mulige slags butikker. Det er bare å ta med seg en vaskemaskin og et plastkort som det til og med er mulig å ta ut noen ekstra kroner på. Kreativiteten er stor og tilbudene mange til de som trenger penger de ikke har.
Ingen finansminister eller politiker kan hindre folk i å opptre uklokt. Det vil alltids være altfor mange som surrer såpass med økonomien sin at de må hentes opp av inkassoselskapene. Ingen skal slippe unna sine betalingsforpliktelser, men det er på høy tid med strengere regler for opplysninger om hva et lån faktisk koster. Disse opplysninger skal ikke bare gis i liten skrift på kontrakten, men også i markedsføringen.
Problemene melder seg for mange når de ikke klarer å betale første avdrag. Det er ikke minst viktig å gjøre lånetakerne oppmerksom på den kostnadsgalloppen man da går inn i. Det er behov for en strengere regulering av hvor mye en lånegiver kan belaste en kunde som får betalingsproblemer.
Høyre er vanligvis meget forsiktige med reguleringer som griper inn i markedets måte å fungere på. Det er en risiko for at det kan oppstå et gråmarked, dersom kranene skrus for hardt igjen. Det er ingen tjent med. Men vi er tjent med skjerping av reglene, slik Kristin Halvorsen varsler. Det kan se ut som om vi kan få en positiv effekt av SVs styringskåthet, og kredittinstitusjonene tåler godt at Kristin Halvorsen tvinger dem til å trå på bremsene.
SVs styringskåthet kan også føre til sterk partipolitisk styring av hvem som skal sitte i hovedstyret i Norges Bank, som fatter vedtak om økning eller reduksjon av styringsrenten. Det ser vi ikke poenget med. Politikken får man ta seg av i Stortinget og Finansdepartementet. Renten må fastsettes ut fra en profesjonell vurdering av hvordan de mål politikerne har satt opp kan nås, i lys av den pengebruk som faktisk skjer i privat og offentlig sektor – og hvordan markedet reagerer i forhold til dette. Fastsettelse av renten må for all del ikke bli et politisk tiltak.