Hauge vil knekke Bjørnøy

Fredrik Hauge i Bellona gjør seg klar til å utnytte misnøyen i SV og knekke Helen Bjørnøy som miljøvernminister. De klarer nok å gjøre livet surt for en minister, men de vinner ikke det politiske slaget med en slik strategi, skriver redaktør Magne Lerø.

Lørdag rykket både statsminister Jens Stoltenberg og SV-leder Kristin Halvorsen ut med håndfast støtte til miljøvernminister Helen Bjørnøy. Stoltenberg sa til NRK at Bjørnøy er en engasjert, sterk og dyktig minister, og at han var helt sikker på at Bjørnøy vil være miljøvernminister om fire år. Noe annet kan han ikke si. Det påfallende er at Bjørnøy etter en måned i jobben er så presset at både statsministeren og SV-lederen må på banen. Noen var skeptiske da hun ble utnevnt. De vil nok hevde det de fryktet er i ferd med å skje; landet har fått en svak miljøvernminister som ikke helt vet hva hun vil.

Bjørnøy anklages fra miljøvernbevegelsen for å være tafatt og pinglete. I NRKs Ukeslutt lørdag forsterket Bellona-leder Frederic Hauge kritikken. Han nekter å forholde seg til en miljøvernminister som fungerer som lakei for oljeindustrien. Det virker nesten som om han har gitt opp Bjørnøy.

– Vi er klare til å utnytte misnøyen i SV og arbeide for at hun skal fjernes som minister, sa Hauge.

Dette er klare ord for pengene – og temmelig brutal, direkte tale. Her gjør Hauge det klart hvilken strategi miljøbevegelsen, og sannsynligvis også andre sterke interessegrupper, vil velge for nå fram med sine anliggender i en regjering med sterke indre spenninger. De vil gå på person. De mener de vil nå lengst med å gjøre livet surt for miljøvernministeren, istedenfor å angripe regjeringen for den politikken som føres. Bjørnøy skal knekkes som minister hvis hun ikke leverer. Personkarakteristikker som «tafatt og pinglete» skal gjentas og suppleres slik at miljøvernministeren etter hvert framstår som et problem og et svakt punkt i regjeringen.

De har vel ikke helt gitt opp. De håper de klarer å presse Helen Bjørnøy til å kjempe for sitt politiske liv ved å kreve gjennomslag for miljøhensynene i regjeringens politikk.

Men alene makter ikke Helen Bjørnøy dette. Hun må i det minste få full støtte av Kristin Halvorsen for å kjøre hardt i miljøsakene.

Mens Helen Bjørnøy har fått alvorlige startvanskeligheter som statsråd, er Kristin Halvorsen den av SVs statsråder som har kommet best ut. Halvorsen fikk såpass mye ros for framleggelsen av statsbudsjettet at noen i SV syntes det ble for mye av det gode. Med Halvorsen blir SV definert inn i det politiske «establishment».

Med Helen Bjørnøy er det motsatt. Hun må regne med å være i mindretall når de viktige miljøsakene skal opp til behandling i regjeringen. Sannsynligvis er den beste strategi hun kan velge å framstå med klare miljøpolitiske standpunkter, og heller lide nederlag i regjeringen framfor å bli mast i stykker av miljøvernbevegelsen med påstander om at hun er svak og pinglete. Bellona vinner ikke det polititiske slaget ved å forsøke å knekke Bjørnøy.

Bjørnøy kritiseres for å ha sagt både ja og nei til leteboring i Barentshavet, og at hun ikke fikk omgjort vedtaket om å bygge ut vannkraftverket i Rosendal. Frederic Hauge reagerer også på at hun sier verneplanen for Barentshavet skal være klar om et halvt års tid. Da gjør man ikke jobben skikkelig, mener Hauge.

Lørdag ble det også kjent at fristen for å legge inn bud på å overta den store eiendommen på Hardangervidda i virkeligheten var ute, da Bjørnøy sto i Stortinget og sa at regjeringen ville vurdere å kjøpe eiendommen.. Stortinget ble andre ord feilinformert, sier blant andre Børge Brende (H) og Lina Henriette Holten Hjemdal (KrF) i dag. Og det er ikke å spøke med. Sannsynligvis må Bjørnøy beklage at Stortinget er blitt feilinformert. Det holder ikke å si at dette ikke var så viktig siden prisen ble så høy. Stortinget er nøye på den slags formaliteter. Det kan bli en ny ripe i lakken for Bjørnøy.

Bjørnøy sa til Dagsavisen søndag at hun ikke angrer på at hun tok utfordringen, og at hun akter å vise at hun står for en god og framtidsrettet miljøpolitikk. Det er tungt å være minister hvis man får et taperstempel på seg. Hun trenger en vinnersak, slik at hun kan komme på offensiven og med troverdighet hevde at hun har lagt begynnervanskelighetene som statsråd bak seg.