Bordbønnforvirret Djupedal

Øystein Djupedal har ikke fått med seg hva som er forskjellen på å være politiker og statsråd. Han er i ferd med å gå inn i rollen som rikssynser som strør rundt seg med omtrentligheter, mens jobben for en statsråd er å styre og skape klarhet, skriver redaktør Magne Lerø.

SV har ingen statsrådskole, slik Sp og Ap har. Derfor blir det mest prøving og feiling for SVs statsråder i regjeringen. I går tråkket Øystein Djupedal uti igjen. Hovedoppslaget på første side i VG om at «Djupedal vil forby bordbønn i skolen», viste at Djupedal ikke har fått taket på hva som er forskjellen på å være politiker og statsråd. Som politisk utspill var dette glimrende. Han satte dagsordenen og fikk muligheten til å profilere SVs skolepolitikk.

Men som utspill fra en statsråd, sto det til stryk. En statsråd er en toppleder. Når en statsråd uttaler seg, må han være presis i forhold til om han har dekning for det han sier og hvilke handlinger som skal følge av et utspill. En statsråd skal ikke opptre som synser. Det er greit nok for en politiker.

Øystein Djupedal ba i går skoleledere landet over om å sørge for at lærere som synger bordbønn, slutter med det umiddelbart fordi det ikke er i tråd med hvordan norsk skole skal være. Djupedal argumenterer ut fra bestemmelsene i opplæringsloven om at «undervisningen ikke skal være forkynnende». I rundskriv som departementet har sendt ut, presiseres det at undervisningen ikke skal gi rom for religionsutøvelse, og at det skal vises varsomhet når religiøse emner tas opp i undervisningen. Ingen har tidligere kommet på den tanken at den loven Stortinget har vedtatt, innebærer et forbud mot å synge «O du som metter liten fugl».

En statsråd er ingen suveren lovtolker. Han har ikke mandat til på sparket å pålegge, i dette tilfelle alle landets rektorer i grunnskolen, å gjennomføre tiltak på bakgrunn av sin egen impulsive lovtolkning. I siste instans er det domstolene som tolker loven. Istedenfor at en minister gir seg i kast med lovtolkninger på strak arm, bør han i det minste konsultere den juridiske ekspertise et departement holder seg med.

I Vårt Land i dag får Djupedal svar. Stortingsrepresentant Rune Skjælaaen (Sp) mener bordbønn er i pakt med opplæringsloven. Dermed har vi fått en ny sak der SV og Sp er på kollisjonskurs.

Statssekretær Lisbet Rugtvedt ble sendt ut i alle kanaler i går for å forsvare og forklare hva Øystein Djupedal mener. Hun rodde med de årene hun hadde, og understreket at det ikke var meningen å nedlegge et umiddelbart forbud mot å synge «O du som metter liten fugl». På spørsmål om hvorfor Djupedal kom med dette utspillet, svarte hun at det var VG som spurte og at han bare svarte.

Det spiller ingen rolle. Hvis han ikke ville si noe om bordbønn, måtte han da sagt at dette ville han komme tilbake til i forbindelse med vurderingen av skolens kristne formålsparagraf. Istedenfor inntar han den suverene sjefsrollen og sier «slutt med bordbønn med en gang fordi jeg har sagt det».

Det er neppe lurt i å synge «O du som metter liten fugl» i klasser med stort livssynsmessig mangfold. Det gjøres da heller ikke. Men det er ikke sikkert det blir enklere for muslimer å synge «Kua mi jeg takker deg» – de vil da vel heller takke Gud enn kua. Ikke vet vi heller om humanetikerne oppfatter det å synge «O du som metter liten fugl» som et religiøst overgrep. Slike ting finner man ut av på skolene rundt om, i samarbeid med foreldrene.

«Sjefen Djupedal» oppnår neppe mer enn at folk undrer seg over at dette skal være noe å lage oppstuss om. Vi kan vel vente oss nye utspill snart om julesanger også. Hva med «Djupedals reviderte» – et lite hefte der han har tatt ut de versene på julesangene som innholder for mye forkynnelse?

I forrige uke var det barnehager som var bedre enn foreldre. Denne uken var det «O du som metter liten fugl». Djupedal er i ferd med å gå inn i rollen som rikssynser som strør rundt seg med omtrentligheter som sprer mer forvirring enn klarhet. Han gjør lurt i å bruke tiden på det som er viktig, om han skal lykkes som statsråd. En lang prat med Jens Stoltenberg om hva som er forskjellen på å være politikere og statsråd bør gi resultater.