Det ligger an til at Tine og Konkurransetilsynet ender i retten. Det aner oss at vi står overfor en kamp mellom liberalistene i Konkurransetilsynet og landbruks-Norge – representert ved Tine – som ikke vil bindes på hender og føtter, skriver redaktør Magne Lerø.

Tine avviser Konkurransetilsynets påstand om at selskapet har misbrukt sin dominerende stilling under kjedeforhandlingene med Rema 1000 og Ica i fjor. De mener tilsynet har feiltolket både bevisene og loven. Det blir ikke snakk om å betale en bot på 45 millioner, som Konkurransetilsynet har varslet.

– Mye av materialet Konkurransetilsynet har brukt for å bygge opp sin sak, er løftet ut av sin sammenheng eller feiltolket. Da bærer det fort galt av sted. Vår vurdering er at tilsynets sak står påfallende svakt, både bevismessig og juridisk. Vi ser heller ikke at tilsynet har støtte i konkurranseøkonomisk teori for sine konklusjoner, sier konsernsjef Hanne Refsholt, som reagerer på at tilsynet har forhåndsprosedert saken før et endelig vedtak er fattet.

Dag Swanstrøm i Synnøve Finden sier til Dagens Næringsliv at han er sjokkert over Tines reaksjoner, og mener det nå er en fare for at selskapet kan komme til å gjøre det samme igjen.

Konkurransetilsynet er sparsomme med kommentarer, men talskvinne Signe Horn sier til Dagens Næringsliv at hun har liten forståelse for det kraftige utspillet fra Tine.

– Selskapet har en selvfølgelig rett til å forsvare seg. Framgangsmåten i denne og likende saker gir nettopp rom for det. Det er bakgrunnen for at vi gikk ut med et forhåndsvarsel, og vi er selvfølgelig åpne for nye vurderinger etter å ha studert deres og andre parters svar, sier Horn.

Det er ikke godt å bli klok på hva dette betyr. Åpner hun for at Konkurransetilsynet kan komme til en annen konklusjon etter å ha lest svaret fra Tine? Er ikke tilsynet sikker i sin sak når man rykker ut med varsel om en bot på 45 millioner? Tilsynet driver da vel ikke med offentlig synsing?

Tine hevder at det er først nå de har fått anledning til å forklare seg. Hvis det er tilfellet, holder ikke tilsynets saksbehandling mål. Alminnelige krav til god saksbehandling er at man først får alle fakta og vurderinger på bordet, deretter trekker man konklusjonen. Konkurransetilsynet trekker offentligheten inn i sin egen prosess og rykker ut med brask og bram med foreløpige konklusjoner, som selvsagt blir oppfattet som en forhåndsdom.

Vi vil bli meget overrasket om Konkurransetilsynet ombestemmer seg og legger bort saken mot Tine. Like overrasket blir vi om Tine ombestemmer seg og godtar å betale en millionbot. Denne saken bør avgjøres i retten. Da får Konkurransetilsynet og Tine anledning til å framme sitt syn i full offentlighet, og retten vil avgjøre om det er Tine eller Konkurransetilsynet som har rett.

Vi trenger et sterkt og kompetent Konkurransetilsyn. Det er mulig vi har det. Men det undergraver Konkurransetilsynets autoritet når Tine påstår at tilsynet trekker sine konklusjoner uten at de har fått anledning til å uttale seg.

Fallhøyden blir stor for konsernsjef Hanne Refsholt, dersom det ender med at retten slår fast at Tine har brutt loven. Ved å argumentere så sterkt, bredt og prinsipielt som Tine gjør, blir en dom nærmest en underkjennelse av Tines strategi. Taper Tine, er det like mye en dom mot selskapets strategi som en refs for et enkelttilfelle. Derfor kan det fort gå politikk i denne saken. Det aner oss at vi står overfor en kamp mellom liberalistene i Konkurransetilsynet og landbruks-Norge representert ved Tine.

Mens denne saken vil rulle og gå i retten, er det ikke Synnøve Finden Tine først og fremst frykter konkurranse fra. Det er de stor internasjonale aktørene, som i stigende grad gjør sitt inntog på det norske markedet. Her vil Tine ha handlefrihet til å konkurrere og beskytte sin markedsposisjon. De har endatil åpnet for fusjon med andre for å stå styrket i konkurransen.